Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Man trenger ikke like stilen til Argentinas president Javier Milei, men den er effektiv. Milei trekker seg ikke unna. Han kjemper, roper, og skriker ut sine overbevisninger. Det mest interessante er at ideene hans blir kjent, også på den andre siden av kloden.
I likhet med det tyske fridemokratiske partiet FDP, står Milei for mindre stat.
Men FDPs taler er like spennende som årsrapporter fra en assisterende avdelingsleder i et livsforsikringsselskap. Det er ingen lidenskap, ingen kampvilje og intet budskap, bare blodfattig prat.
Volker Wissing, tidligere generalsekretær i FDP, klaget nylig over at det finnes for mange libertarianske krefter i partiet. Det motsatte er tilfelle; det er for få.
Hvis de ikke lenger har et hjem, vil libertarianerne søke mot Alternativ for Tyskland, som trolig vil ta imot dem med åpne armer, selv om de ikke hører hjemme der.
Hvorfor skulle det være latterlig å ligne mer på Milei?
Hvis det finnes en sang som beskriver stilen hans, er det «Fight For Your Right (To Party)» av Beastie Boys. For Milei er politikk også underholdning. Skinnjakke og rockemusikk en slags uniform for å skille seg fra resten av det politiske landskapet.
Ikke minst kan Milei vise til økonomisk vekst på fire prosent. Han har merkbart redusert fattigdommen, inflasjonen har falt betydelig, og han har brakt statsbudsjettet tilbake i balanse.
Tirsdag grillet senatorene Kevin Warsh i forbindelse med nominasjonen til sjefsjobben i Federal Reserve. Hovedkonklusjonen er at lovgiverne kan gjøre økonomien en tjeneste ved å godkjenne ham snarest. Den mest alvorlige politiske innvendingen demokratene kunne komme med, er at Warsh kan komme til å kutte rentene, noe de selv ønsker.
Storbritannia rystes av kaoset rundt den mislykkede utnevnelsen av Peter Mandelson som britisk ambassadør til USA. Skandalen har lagt statsminister Keir Starmers skjebne i hendene på Labours parlamentarikere. Tidspunktet kunne knapt ha vært verre.
Svensk næringsliv kan trekke et lettelsens sukk etter frifinnelsen av Birgitte Bonnesen. Men selv om den tidligere Swedbank-sjefen frifinnes juridisk, har prisen vært høy. En konsernsjef må alltid ha sitt på det tørre når han eller hun uttaler seg.
