– Jeg møtte Monica og Ole Robert på en middag for over 20 år siden. De sa de hadde hørt om meg og spurte om jeg ville jobbe med dem. Ja, svarte jeg. «Er du ledig mandag?» spurte de. Ja, hvis dere spør, er jeg det, forteller Peder Lund.

Dermed bar det rett til New York. Siden har Oslo vest-mannen jobbet for de to. I fjor åpnet Reitan'ene museet Pomo i Trondheim. De har også en stor og bred samling på internasjonalt toppnivå som Lund har bistått dem med å bygge opp.

Høy standing

Peder Lund er blant dem som har aller høyest standing i kunstbransjen i Norge. Han har stilt ut noen av de hotteste kunstnerne på den internasjonale kunstscenen, både nålevende og de som har gått bort, og har også tilgang til flere artists' estates etter avdøde kunstnere som ingen andre i Norge har, se boks. 

Museet i Trondheim er grunnen til at Lund legger ned galleridriften i lokalene ytterst på Tjuvholmen. Han flytter teamet sitt på tre til kontorer i Ambassaden ved slottet. Fra 1. mai driver de kun med kunstrådgivning. Det skjer via selskapet Peder Lund Art Advisory Associates.

Eksklusivt til Kapital forteller Lund om hvordan de går frem når en kunde kommer til dem og hvilke kriterier man bør legge til grunn hvis det er investering som er målet med å kjøpe kunst.

– Dyktige forretningsmennesker

– Ole Robert er en av de aller viktigste forretningsmenneskene vi har hatt i dette landet på mange tiår. Han og Monica er veldig generøse mennesker. Når de nå har åpnet museet og er medlem av det internasjonale museumsforbundet, og jeg sitter i innkjøpskomiteen og programkomiteen, er det fint ikke å være gallerist. Men det var selvfølgelig mitt valg å endre hverdagen. Det enkle er ofte det beste, sier han.

Fra før er det kjent at Lund og hans to kolleger jobber for Selvaag-brødrene, milliardærarvingene til eiendomskonglomeratet med samme navn. 

– Vi har jobbet og jobber med veldig mange dyktige forretningsmennesker. Det er gjerne personer som har vært banebrytende i sine industrier, har utfordret markedene og strukturert ting som har gjort det bedre for kundene. Det har vært en stor inspirasjon og noe vi skal bruke når vi nå rendyrker art advisory og blir helt ledende på det, reklamerer han. 

Starter med ambisjonsgrad

– Hvordan går dere frem når noen tar kontakt og sier de vil ha hjelp til å bygge opp en samling? 

– Det begynner som regel med et ønske om å samle kunst. Mange vet nødvendigvis ikke så mye om hva det dreier seg om. Vi starter alltid med å snakke om ambisjonsgrad. Skal man ha en samling som man lever med i ett, to eller fem hjem, og så stopper det der? forteller Lund. 

Han spør dem om de vil ha en samling de er aktive med, altså låne ut og delta i forskning, og om de ønsker tilknytning til museer og fagmiljøer for samtaler. 

– Bare løpende kostnader

– Det er jo vanskelig å tjene penger på kunstinvesteringer. Mange store kunstsamlere er også vellykkede i business. Er disse personene i snitt mer opptatt av at samlingen skal kaste av seg økonomisk?

– Jeg pleier å si til kunder at kunst ikke har løpende avkastning, bare løpende kostnader. Akkurat rundt det har vi alltid morsomme dialoger. Mange av samlerne er som du sier svært vellykkede forretningsmennesker. De har det til felles at pengene deres tjener de ikke på kunst, sier han.

Men Lund påpeker likevel hvis man er opptatt av å prøve å få avkastning på et kunstkjøp, bør man passe på at verket oppfyller visse kriterier. 

Sjekkpunkter

– Det første er at man går betydelig opp i beløp. Videre er det å kjøpe et viktig kunstverk fra perioden, retningen og kunstneren. Perioden må også være viktig, og arbeidet må være i god teknisk stand. Det siste er forskningsbiten, hvilke bøker verket er med i, utstillingshistorikk, hvor har det vært omtalt og hvor hører det hjemme i den totale kunstverdenen, sier han. 

Lund påpeker at kunstmarkedet er som andre markeder med både bølgedaler og bølgetopper. 

– Det man må sørge for er at investeringen er så god den kan være langsiktig. De fleste vi jobber med selger ikke. De ønsker å bygge noe fordi det også er uten økonomisk betydning sammenlignet med hva de ellers driver med. Vi ønsker at kjøpene følger økonomisk fornuftig teori.

– Voldsom økning

Lund forteller at de bruker en bok om temaet kunst som investering: «The Value of Culture: On the Relationship between Economics and Arts».

– Boken handler om å bruke strategiske investeringskunnskaper. Vi følger med på markedet og rapporter som den fra UBS, ArtTactic og Bank of America. Vi har også veldig god dialog med auksjonshusene.

– Hvordan er markedet nå? 

Lund ler litt. 

– Hvis du skal følge UBS' rapport fra i fjor økte markedet med seks prosent. Toppenden, premium, hadde en voldsom økning. Det henger blant annet sammen med Estée Lauder-samlingen som ble solgt med nye verdensrekorder for Gustav Klimt og svært høye priser for skulpturer av Matisse og et maleri av Edvard Munch. Der ser man hva proveniens har å si for verdien.

Vekst i bunn

Mellommarkedet, fra 50.000 til 300.000 dollar, det vil si 465.000 til 2,8 millioner kroner, fremstår som noe krevende, ifølge Lund. 

– Men det som er ganske spennende er at på lave priser, altså noen tusen dollar og litt oppover, har det kommet ganske mange nye samlere. Der har det vært en god økning, sier han. 

Lund sier at når markedet er dårlig, skrumper tilbudet inn fordi de som eier ikke må selge og heller venter. 

Store svingninger

Men ved tre hendelser i livet blir det ofte salg. 

– Det er de tre berømte death, debt og divorce. I gode markeder må man ofte betale full pris fordi da får man det man har drømt om. I dårlige markeder er det muligheter som dukker opp fordi det er noen som må selge, sier han.

– Hvis man kjøper gjennom markedskurven gjennom et langt samlerliv, så blir det bra. Kunst er i perioder totalt illikvid, kostbart å ivareta. I andre perioder har den høye verdier. 

– Hvor mange samlere jobber du for?

– Det er flere enn én, færre enn ti. Noen er norske, andre kommer fra andre land og verdensdeler. 

Ti prosent 

– Hva koster det å bruke deg? 

– Det er en samtale med hver enkelt samler. Det handler om investeringsnivå pr. år. Det grunnleggende ved innkjøp er at vi finner verket, vi forhandler prisen og vi leverer verket innen de rammene som er diskutert og avtalt. Det er en prosentmessig del av hva verket koster. Det vil variere, men i snitt er det snakk om ti prosent og av og til også incentiver i tillegg, sier Lund.

«Godt i pluss»

I 2024 lå salgsinntektene for aksjeselskapet Peder Lund på knappe 15 millioner kroner. Da endte årsresultatet på 1,5 millioner kroner. Dette er galleridelen. Rådgivningsdelen og kunsthandelen er i selskapet Arsgentarii. I 2024 endte årsresultatet på knappe 14 millioner kroner. 

Tallene for 2025 er ikke klare ennå. Lund forteller at galleridriften er i minus, men totalt sett er det «godt i pluss».

– Slik har det vært i alle de 30 årene jeg har holdt på. Jeg har aldri gått med underskudd, sier han.

Ifølge skattetallene for 2024 hadde Peder Lund en inntekt på rett under seks millioner kroner og en formue på 44 millioner kroner. Året før var tilsvarende tall 15 millioner kroner og ca. 56 millioner kroner. 

– Gledelig galskap

Han anslår at han har arrangert rundt 70 utstillinger.

– Galleriprogrammet har vært en god blanding av gledelig galskap. Jeg har et styre som hvert år har spurt: Skal du fortsette med dette? Da har jeg alltid svart ja.

– Men nå kunne du svare nei?

– Ja. Jeg tror nok at jeg kan si at jeg er den i Norge og i Skandinavia som har lengst og bredest markedskontakt med internasjonale gallerier, kunsthandlere, institusjoner og samlere.