Norges Bank hevet torsdag styringsrenten fra 4,00 til 4,25 prosent, noe bare omtrent halvparten av sjeføkonomene trodde på forhånd. De fleste av argumentene var omtrent som i mars, da sentralbanken varslet én til to rentehevinger i år.
Men én ting har endret seg tydelig: Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet fryktet nå eksplisitt for kronesvekkelse hvis ikke renten ble hevet.
«Medlemmene var opptatt av at styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, ligger over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og at kronen kunne svekke seg dersom renten ikke settes opp», viser referatet fra rentemøtet.
Kronen styrket seg klart da rentehevingen ble kjent, og har importveid styrket seg med over 8 prosent siden nyttår.
– Ikke for gitt
– Jeg har ikke hørt Norges Bank argumentere så tydelig ut fra kronekursen før, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– De kan ikke ta kronestyrkingen vi har bak oss for gitt, og den skyldes dels oljeprisen og dels forventningene om rentehevinger, sier han.
Derfor kunne kronen ha svekket seg med andre signaler:
– Hvis Norges Bank hadde fremstått som «softe» og skapt tvil om rentehevinger, så kunne kronen svekket seg. Det ville gitt en vesentlig vanskeligere jobb med å nå inflasjonsmålet, mener han.
Olsen understreker at det ikke er mye som skiller markedsforventningene og Norges Banks rentebane.
– Men Norges Bank tenkte vel at når de uansett skulle øke nå eller i juni, så var det bedre å ta det nå, for å vise at de mener alvor.
– Et av mange forhold
– Har hensynet til kronekursen vært så tungtveiende og eksplisitt før?
– Grunnen til at vi nå mente det var riktig å heve renten var at prisveksten er for høy, den har ligget over målet i flere år og det er utsikter til at den vil holde seg oppe fremover, understreker sentralbanksjef Ida Wolden Bache, og viser til at på toppen av dette kommer økte internasjonale impulser gjennom olje- og råvareprisene.
– At kronen har styrket seg, har isolert sett bidratt til å dempe prisveksten. Komiteen har merket seg at prognosen for styringsrenten ligger under renteforventningene i markedet nå. Det kan bety at kronen kunne svekke seg dersom renten ikke ble satt opp.
– Vil en ny kronesvekkelse, for eksempel til nivåene i januar og februar, presse frem ytterligere rentehevinger?
– Vi har ikke noe mål for kronekursen, men tar selvfølgelig hensyn til kronekursen, fordi den har betydning for utsiktene for prisveksten. Kronekursen er et av mange forhold som vil ha betydning for renteutviklingen fremover.
Presset av markedet
– Er det et problem at rentemarkedet løper foran Norges Banks rentesignaler, slik at dere blir presset til enten å heve renten eller få en klar kronesvekkelse?
– Det er ikke uvant at det er et visst avvik mellom renteforventningene, slik de prises i markedet, og vår renteprognose, og man kan heller ikke lese renteforventningene direkte av markedsprisingen.
– Men nå la komiteen vekt på dette?
– Vi merket oss at renteforventningene i markedet lå høyere enn vår renteprognose, og var åpne for at det kan ha betydning for kronekursutviklingen. Men jeg vil understreke at grunnen til at vi nå hever renten, er at prisveksten er for høy, har ligget over målet i flere år, og at det er behov for en høyere rente for å få den ned.
Feil i september?
Det meste av inflasjonspresset i norsk økonomi skyldes forhold fullstendig frikoblet fra Iran-krigen. Da Norges Bank snudde i mars, og varslet rentehevinger, var det i praksis uavhengig av denne krigen.
– Hvor mye tyngre er jobben med å nå inflasjonsmålet blitt etter rentekuttet i september og signalene om to rentekutt da, for eksempel i form av at aktører har mistet tro på at Norges Bank ville nå inflasjonsmålet?
– Jeg har ikke grunnlag for å tro at aktørene har mistet tro på at vi vil få prisveksten tilbake på målet, sier Bache.
– Jeg understreker at denne tilliten ikke kan tas for gitt. Hvis vi over tid ikke reagerer når det er utsikter til at inflasjonen blir høy, så kan tilliten glippe. Da kan vi få større utslag i valutamarkedene med en større svekkelse av kronen.
– Da kursomleggingen kom i mars, var det for å overbevise eventuelle tvilere om at Norges Bank vil nå målet?
– Vi har fått i oppdrag å sørge for lav og stabil prisvekst. Det er et oppdrag vi tar på alvor. Når vi nå setter opp renten, så er det fordi prisveksten er for høy og det er behov for en høyere rente for å nå målet innen rimelig tid.
Kjetil Olsen
Ida Wolden Bache
