Tidligere oljefondsjef om USA:– En kombinasjon vi aldri har sett før
– Ser vi på historien, så gjør ikke de finansielle stormaktene opp for seg, sier tidligere oljefondsjef Knut N. Kjær.


– Vi er i ferd med å komme i en spesiell situasjon når det gjelder USAs tiltagende gjeld. Det siste året har det ikke vært tegn til demping av underskuddet. Det er en kombinasjon av vedvarende høyt underskudd og lav arbeidsledighet vi aldri har sett før, og en gjeld som bare bygger seg opp, sier Knut N. Kjær, arbeidende styreleder i Sector Asset Management.
Han var Oljefondets første sjef, og ledet NBIM, Norges Bank Investment Management, fra 1998 til 2007. I tillegg er han professor II i finans ved NMBU Handelshøyskolen.
Onsdag var han paneldeltaker ved Kapitalforvaltningsdagen, et årlig arrangement i regi av Wikborg Rein og NVCA, Norsk Venturekapitalforening.
Han førte håpløse kriger og pådro seg statsgjeld i øst og vest.Knut Kjær, Sector Asset Management
– Tenker på det 24/7
Tittelen på bolken var «Hvordan investere når markedene politiseres?».
– Som investor så tenker jeg på dette spørsmålet 24/7. Alle spør meg om det, og stadig oftere banker jeg på hos Ulf, sa Kjær, og viste til sin makker på scenen.
Ulf Sverdrup har doktorgrad i statsvitenskap, og var sjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt fra 2011 til 2023. Nå er han professor ved Handelshøyskolen BI.
Sverdrup trakk frem sitatet «The long history of overseas investment is one of confiscation».
– Hvis du studerer historie, er det ikke tvil om at ting kan bli tatt fra deg. Det kan høres litt dramatisk ut, men det er mange måter land kan gjøre dette på, sa Kjær og viste til Filip II, spansk konge fra 1556 til 1598.
– Han førte håpløse kriger og pådro seg statsgjeld i øst og vest. Men så omdefinerte han lånebetingelsene slik at han i praksis sluttet å betale, utfylte Kjær.
– Finansielle stormakter har gjennom historien funnet måter for å unnslippe betaling. Det leder oss til spørsmålet om når USA vil klare å gjøre opp for seg. Ser vi på historien, så gjør man ikke opp for seg, sa Kjær, og viste til begrepet Mar-a-Lago Accord.
Begrepet viser til ideer som er fremmet av Stephen Miran, som har ledet president Donald Trumps økonomiske råd.
Planen Miran lanserte, riktignok før han tiltrådte, innebærer å presse allierte til å investere i amerikanske statsobligasjoner, med innelåsing i opptil 100 år.
– De lange linjene kommer tilbake. Det som er skummelt for oss i finansmarkedet, er at denne staten eier verdens hovedvaluta, sa Kjær fra podiet.
– Alltid muligheter
– Ser du også noen investeringsmuligheter til tross for dette dystre bildet?
– Det er det alltid. Det går noen megatrender i riktig retning også, svarte Kjær til Finansavisen i en pause.
Sector Asset Management beskriver seg selv som en multi-boutique-plattform for uavhengige partnerskap og hedgefond,
– Det handler om å gjøre risikoanalyser. Hvor avhengig er man av kompliserte vareleveranser som kan bli militarisert? Kan man bli skadelidende av at markedet på en eller annen måte blir politisert? svarer Kjær, og nevner et par interessante sektorer:
– Energitransisjonen i Europa er fortsatt viktig, om ikke enda viktigere enn før. Forsvarsindustrien i Europa, bare for å nevne noen eksempler.
– Finans sliter
– Hva skal vi holde oss unna nå?
– En rekke selskaper knyttet til finans og deler av finansmarkedet sliter, særlig privat kreditt og high yield-kreditt i USA. Jeg er usikker på AI på litt lengre sikt. Det kan være en megastor boble, svarer Kjær.
– Det hevdes at indeksfond er med på å skape en boble. Er du enig?
– Det er ikke åpenbart. På marginen er ikke indeksfond de utslagsdrivende investorene. Det er derimot de aktive forvalterne. Men siden indeksfond vekter selskaper opp når de blir større, kan de bidra til dynamikken med økt markedsverdi av store selskaper. Dynamikken med indeksfond bidrar til å øke volatiliteten, særlig når bedriftene er store.
– Er det grunn til å holde seg helt unna Mag 7-selskapene? Og dessuten SpaceX og Anthropic når de kommer på børs?
– Nei, men det er grunn til å gjøre enormt grundige analyser. De store indeksene er eid av kommersielle, amerikanske selskaper som opererer innenfor sine nettverk i det amerikanske kapitalmarkedet.
– Jeg tror ikke vi skal anta at beslutninger om å gå inn og ut av indeks er en vitenskapelig, nøytral beslutning ved store børsnoteringer. Derfor bør ikke store investorer handle mekanisk ut fra indeksdefinisjoner. Investeringsbeslutninger av den størrelse og kategori som dette er bør ikke tas av indeksleverandørene, sier Kjær.

