I begynnelsen av november gikk et klart flertall på Stortinget inn for å sette Oljefondets etikkråd på pause.
Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og KrF stilte seg bak Ap-forslaget.
Reaksjonene var voldsomme: Framtiden i våre hender, som i utgangspunktet er en miljøorganisasjon, kaller grepet en skandale. SV-leder Bergstø lovet finansminister Jens Stoltenberg en knallhard kamp, mens Miljøpartiet De Grønne mente at vedtaket var en dårlig inngang til høstens budsjettforhandlinger.
Videre har den profilerte juristen Cecilie Hellestveit trukket seg fra rådet, mens lederen for Etikkrådet har uttalt at han er usikker på om han vil fortsette.
Etikkrådet ledes av Svein Richard Brandtzæg, tidligere konsernsjef i Hydro.
– Fortsetter sitt arbeid
Men selv om bølgene har gått høyt politisk, tyder ingenting på at de ansatte i rådets sekretariat har fått mindre å gjøre eller at staten sparer noen kroner i løpende utgifter.
– Etikkrådet skal fortsette sitt arbeid med å undersøke om selskaper kan ha virksomhet i strid med retningslinjene. De vil fremdeles kunne varsle Norges Bank om eventuelle bekymringer, og Norges Bank kan så følge opp disse i sin dialog med selskapene, og innenfor sitt mandat eventuelt selge seg ut, fastslår statssekretær Ellen Reitan (Ap).
– Blir det mer eller mindre å gjøre?
– Forskjellen fra i dag er at Etikkrådet ikke skal avgi tilrådinger mens gjennomgangen pågår og Norges Bank skal heller ikke treffe beslutninger etter retningslinjene om observasjon og utelukkelse.
– Må følge med
Store deler av næringslivet styres etter hovedavtalen mellom NHO og LO. I den er det et vilkår for permittering at det finnes en «saklig grunn som gjør det nødvendig for bedriften».
Med permittering menes at den ansatte midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, ifølge NAV.
Når det gjelder Etikkrådet går ingen imidlertid inn for å permittere de ansatte.
– Selv om de ikke skal foreslå uttrekk eller observasjon mens gjennomgangen av rammeverket foregår, må de følge med på selskapene hvor SPU har eierandeler og informere Norges Bank om behov for oppfølging, sier Hans Andreas Limi, nestleder og finanspolitiske talsperson i Fremskrittspartiet.
Frp profilerte seg med sløsebudskap i valgkampen.
– Er det offentlig sløsing å la de ansatte i Etikkrådet få holde på som før, mer eller mindre?
– Det finnes nok langt bedre eksempler på sløsing i offentlig sektor enn Etikkrådet, svarer Limi.
20 millioner i budsjett
Sekretariatsleder Eli Lund viser til at Etikkrådets budsjett fastsettes av Finansdepartementet og er en del av departementets budsjett.
– Når det gjelder sekretariatet, er vi ansatt i Finansdepartementet, understreker hun.
Etikkrådet har ni ansatte, og hadde et budsjett på 20,4 millioner kroner i 2024.
I tillegg kommer medlemmene i rådet, som ikke er ansatt, men oppnevnt i et verv.
– Det gir liten mening å snakke om årsverk for rådsmedlemmer, fastslår Lund.
– I tillegg til dette kommer en del fellestjenester som dekkes av departementet som IT-systemer og andre støttesystemer, understreker Lund.
– Relativt slank
Influenseren Are Søberg, som har tatt tittelen Sløseriombudsmannen, tar Etikkrådet i forsvar.
– Akkurat forvaltningen av NBIM må vel sies å være relativt slank i forhold til verdiene de forvalter. Noen årsverk må man regne med at det går med på å følge opp selskapene, og om arbeidet senere vil fortsette i en eller annen form er det kanskje forhastet å sende folk hjem, sier Søberg.
– Er hele Etikkrådet et utslag av offentlig sløseri?
– Den aller verste sløsingen her er all tiden som går med på å krangle politisk om hvorvidt NBIM skal være investert i den ene eller andre enkeltaksjen. Dette bør ikke være noe politikere skal bruke tiden sin på, og i hvert fall ikke som del av en statsbudsjettforhandling.
– Det kan også stilles spørsmål ved om utelukkelse fra NBIM egentlig er et meningsfullt virkemiddel i det hele tatt, spesielt når vi fortsetter å kjøpe varer og tjenester fra selskapene som utelukkes, svarer Søberg.
