– Det er noe veldig menneskelig i dit vi har kommet nå. Alle mennesker i verden strever med selvkontroll i større eller mindre grad, sier Martin Bech Holte. 

Løsningsforslag

Det har gått omtrent ett år siden han gikk ut med en real brannfakkel i boken Landet som ble for rikt. Budskapet kan – kraftig forenklet – oppsummeres i at oljerikdom har dopet ned samfunnet og ført til en økonomi i stagnasjon. 

Nå kommer han med ny bok, Alternativt Statsbudsjett, som et løsningsforslag på egen problembeskrivelse. 

Finansavisen tar med Bech Holte dit politikken vedtas, Stortinget, på tampen av uken der tuttifrutti-partiene har presentert sine egne budsjetter. Om historien er en indikator, får de omprioritert rundt 10 milliarder kroner i det endelige statsbudsjettet.  

Til sammenligning: I Bech Holtes versjon kuttes årlige, offentlige kostnader med rundt 122 milliarder kroner, subsidier med 100 milliarder – og skattene reduseres med 200 milliarder kroner over en fireårsperiode. 

Halvert skatt

Når han nå går ut med så konkrete forslag til politikk, blir spørsmålet hvor realistisk opplegget er. Mer om det senere. 

Først, litt om Bech Holtes perfekte skattesystem. Nøkkelordet er belønningssystem. 

– Den økonomiske politikken vi har nå gjør at man er indifferent mellom å gå på jobb og ikke gå på jobb en dag, mener han. 

– Den gjør det tilforlatelig å leve i utenforskap selv om du er ung. Den gjør det tilforlatelig å ikke gjøre det så bra på skolen, for du vet at ditt liv i utenforskap er OK. Det er de tangentene vi spiller på.

Les også

Martin Bech Holte møter helten: – Dette er rollemodellen

Hele vesten bør la seg inspirere av Sverige, mener forfatter Martin Bech Holte. Nå møter han tidligere svensk statsminister Fredrik Reinfeldt: – Vi har oppfattet Norge som en veldig rik nabo, sier han. 

Helt konkret foreslår han en helt ny metode for beskatning av lønn, som blant annet innebærer et bunnfradrag på 250.000 kroner.  Tjener du 640.000 kroner, blir betalt skatt mer enn halvert med Bech Holtes modell. 

Men det kanskje viktigste av alt: marginalskatten senkes for alle. 

– Det handler om å gi et klart signal til alle nordmenn om at det viktigste man kan gjøre for samfunnet, er å bidra i arbeidslivet. Da må vi tørre å skape en tydelig forskjell i hvordan vi skattlegger inntekt fra arbeid, kontra inntekter du får fra andre kilder.

Sykelønnen – eller andre trygdesatser – røres ikke i Bech Holtes modell. 

Den nordiske likevekten

Steg to er å «styrke båndet til privat kapital.» Formuesskatten ryker. Begrunnelsen er velkjent og lik den som hyppig ble repetert i valgkampen. 

Men vekslingen er ny: Bech Holte vil innføre en progressiv, statlig eiendomsskatt i stedet. 

– For at et samfunn skal være harmonisk over tid, må vi erkjenne at rikdom ikke alltid skyldes fortjeneste. En god del skyldes selvsagt dyktighet, men en viss andel skyldes tilfeldigheter og hell. Da er det en del av den kollektive samfunnskontrakten at de skjevhetene skal rettes opp, sier han, og fortsetter: 

– Vi behøver næringskapital, å backe opp entreprenørskap og løpe etter de som har ideene. Men det å flotte seg på landsteder eller i svære villaer… De eiendommene kan ikke stikke av. Det er et sted hvor de som har mye kan bidra. Det er den nordiske likevekten.

– Betaler de facto 100 prosent skatt

Et av de mer uprøvde forslagene er at man skal beskatte reell, og ikke nominell, avkastning. 

– Dette er viktig for nordmenn å forstå. På pengene du har i banken, så betaler du 22 prosent skatt på den nominelle avkastningen. Når vi nå har inflasjon, betaler du de facto 100 prosent skatt. I visse perioder betaler du mer enn 100 prosent. 

DEN EKTE POLITIKKEN: Forfatter Martin Bech Holte beskriver sin perfekte politikk steder der den ekte politikken vedtas – på Stortinget. Foto: Eivind Yggeseth

Det dreier seg altså om bankinnskudd – og gevinst som forsvinner all den tid inflasjonen er høyere enn innskuddsrenten. Skatteopplegget bør tilpasses slike situasjoner, mener Bech Holte. 

– Det er noen få land som beskatter reell avkastning, for eksempel Israel. De har hatt noen utrolig dyktige sentralbanksjefer. 

– Stoltenberg skjønner det

Inndekningen for skattedrømmen skjer på en rekke områder. Bech Holte skroter ordninger som Norgespris og elbilstøtte – «for å la prismekanismene fungere» – innfører program for kostnadsreduksjon i offentlig sektor og «normaliserer» lanbruksstøtten. 

Les også

– Politisk latskapskultur

Norge lener seg for mye på oljepenger, mener suksessforfatter Martin Bech Holte. Tina Bru (H) er enig. – Prioriteringer og kutt blir fremstilt som slemt. 

Det ligger ikke nødvendigvis an til slike overhalinger. 

Men om finansminister Jens Stoltenberg (Ap) får det som han vil, skal en kommisjon settes ned og ta stilling til noen av problemstillingene rundt skatt – som så skal legge grunnlaget for et tverrpolitisk skatteforlik. 

– Mitt innspill er at et skatteforlik hvor man ikke legger penger i potten, blir et vanskelig forlik.

– Hvis du skal redusere formuesskatten og øke skatten på arbeid, kommer du ingen vei. Det kan ikke bare handle om skatt på kapital og formue. 80 prosent av svaret må være at vanlige folk får noe. Sånn som det er nå må det gjelde skatt på arbeidsinntekt, fortsetter han, og legger til: 

– Stoltenberg skjønner det. Det er derfor han varmer opp landet med eksperimentet på arbeidsfradrag.

Valgtaper

Apropos Stoltenberg: hele boken åpner med et sitat fra finansministeren, som kom under Arendalsuka. Der møtte han Bech Holte, og en rekke andre økonomer, til finansdebatt. 

Les også

Jens Stoltenberg møter Martin Bech Holte: – Nå kommer testen

Martin Bech Holte og Jens Stoltenberg møtes til økonomisk debatt på Arendalsuka. De er hjertenes enige om én ting: flere må jobbe.

I sitt innlegg vektla Stoltenberg behovet for mer arbeidskraft, skrev Finansavisen den gang. Så vektla han behovet for smidig politisk håndverk: 

«Mitt problem som politiker er at jeg bruker 10 til 20 prosent på å finne ut hva vi skal gjøre. Jeg bruker 80 til 90 prosent av tiden til å prøve å få det gjort. Jeg kunne lagd det kjempefine programmet for Norge, jeg. Jeg hadde tapt alle valg herfra til evigheten,» avsluttet Stoltenberg. 

– Han våger ikke

Det er det resonnementet Bech Holte viser til i boken. 

– Du åpner boken med et sitat fra Jens Stoltenberg, der han sier han ser problemstillingene, men at det ikke er gjennomførbart?

– Han våger ikke.

– Det han sier ordrett er at han kunne skapt et fint program for Norge, men hadde tapt alle valg herfra til evigheten.

– Se på det han har gjort de siste ukene. Han har satt ned foten i spørsmål om lånegaranti for Ukraina og satt ned utvalg for å fornye hvordan moral og etikk skal utøves i oljefondet. Han har det i seg å vise lederskap. Jeg tror han undervurderer hvor mye lederskap nordmenn ønsker å se.

– Men han beskriver vel en helt reelt problemstilling? Da Stoltenberg gjennomførte de store reformene i 2001-regjeringen, som også du har rost han for, gikk han på dundrende valgnederlag?

– Man kan se for seg et spill, hvor velgerne premierer kortsiktig politikk som er behagelig i det kortet bildet, men som alle forstår ikke egentlig løser noen problemer. Eller så kan de premiere langsiktig politikk.

– I 2001 tilbød Jens Stoltenberg kortsiktig politikk. Men velgerne premierte langsiktig politikk. Siden det har likevekten vært kortsiktig politikk.

Vil opplyse om alternativer

– Hvis det er tilfellet, hvordan skal du snu det?

– En kombinasjon av to ting. Det ene er lederskap fra politikerne. Det andre er at velgerne er nysgjerrige på hva som er en god retning. Mitt oppdrag er å opplyse velgerne om alternativer. Jo flere som forstår disse temaene, jo bedre diskusjon kan man ha. 

– Det oppdraget ligger selvfølgelig også på mediene, legger han til.