Martin Bech Holte møter helten:– Dette er rollemodellen

Hele vesten bør la seg inspirere av Sverige, mener forfatter Martin Bech Holte. Nå møter han tidligere svensk statsminister Fredrik Reinfeldt: – Vi har oppfattet Norge som en veldig rik nabo, sier han. 

Publisert 30. aug. 2025 10:11
Article lead
GOD STEMNING: Fredrik Reinfeldt og Martin Bech Holte møtes i Oslo.  Foto: Iván Kverme

– Om det er noe land i verden som ikke har en unnskyldning for at vi ikke lærer av Sverige, så er det oss, sier forfatter Martin Bech Holte av «Landet som ble for rikt». 

I den grad boken er kritikk av dagens Norge, er den like mye en hyllest av dagens Sverige. Bech Holtes skryteliste er lang:

– Sverige har en av de høyeste arbeidsdeltagelsene i hele OECD. Det Sverige har gjort innenfor kapitalmarkedet, er helt utrolig. Nå som London også faller blir Stockholm sterkest i Europa. Sverige burde egentlig være en rollemodell for alle vestlige land, fastslår han. 

Det er dermed en tydelig blid Bech Holte som møter Finansavisen sammen Fredrik Reinfeldt – som var statsminister i nabolandet fra 2006 til 2014 for Høyres søsterparti Moderaterna. Han er i Oslo for å tale i en lukket middag hos Sopra Steria, der også Bech Holte er hyret inn. 

Reinfeldts statsministerperiode var preget av det han kalte Arbetslinjen, eller Arbeidslinjen, på godt norsk. Fokuset var å snu «mekanismene som gjør at så mange forlater arbeidsstyrken,» sa Reinfeldt i et portrettintervju med Finansavisen i vår. 

Det er altså snakk om å få de som står utenfor, typisk på uføretrygd eller i langtidssykdom, tilbake i jobb. 

Det er musikk i Bech Holtes ører – som blant annet vil ha arbeidsfradrag på skatt. 

Han får delvis det han ønsker seg: Fra og med høsten vil regjeringen innføre en prøveordning der 100.000 tilfeldig valgte unge får arbeidsfradrag på inntil 125.000 kroner. 

– Det er helt unødvendig å ikke bruke 18 år med empiri fra Sverige, er Bech Holtes dom. 

Lønner seg å jobbe

Reinfeldt var med å innføre arbeidsfradrag fra og med 2007. Hans vurdering er at grepet står seg. 

– Dette handler ikke om hva jeg mener, det er forskningsbelagt i Sverige at vi har høy yrkesdeltagelse fordi vi har skapt tydelige økonomiske incentiver. Det lønner seg å jobbe. Før fikk store grupper med lav inntekt det samme økonomiske utfallet om de jobbet eller ikke, sier han. 

Ved utgangen av 2024 sto 700.000 mennesker mellom 20 og 64 år utenfor arbeidslivet i både Sverige og Norge. Befolkningen i Sverige er på 10,6 millioner, mens 5,6 millioner personer bor i Norge. 

I forskermiljøene går likevel diskusjonen på hvor effektivt arbeidsfradrag egentlig er. Dét er også finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) forsvar av eksperimentet. 

Men fradrag er veien å gå, om man skal høre på Reinfeldt og Bech Holte. 

PÅ SAMME LINJE: Både Fredrik Reinfeldt og Martin Bech Holte har tro på arbeidsfradrag. Foto: Iván Kverme

– Det er ikke bare Sverige, også USA har innført lignende. Storbritannia kaller det «earned income tax credits.» Det finnes flere varianter på dette, sier Reinfeldt. 

– Risikoen for Norge er at man har et eksperiment i fem år, forsker på resultatene i fem år, og finner at eksperimentet har mange svakheter, og får masse nye spørsmål. Så tenker vi at da trenger vi et nytt eksperiment, bruker ti år til, og kommer ingen vei, supplerer Bech Holte. 

– En veldig rik nabo

Hele Reinfeldts politikk som statsminister begrenset seg imidlertid ikke til arbeidsfradrag. Det handlet også om kutt i sykelønn, trygd – og fjerning av formuesskatt. 

Til Sopra Sterias gjester sier han at det kanskje var lettere å gjøre uten et oljefond i ryggen. Akkurat det er også poenget til Martin Bech Holte. Overfor Finansavisen moderer han seg noe: 

– Vi har oppfattet Norge som en veldig rik nabo. Vi pleide å tulle med at om at det vi hadde i gjeld, hadde Norge eiendeler. Selvbildet i Sverige på 90-tallet var ikke at vi var rike på den måten. Vi kom fra gode forhold, men følelsen ble at det ikke er sant lenger. Krisen skapte et enormt behov for å gjøre noe, sier Reinfeldt etter middagen. 

– Så tror jeg det er klokere at Martin som nordmann får gjøre vurderinger av om det har hatt andre effekter, skynder han seg å legge til. 

En helt generell vekstoppskrift byr han likevel på: 

– Arbeidslinjen for meg handler om at store deler av befolkningen føler at det lønner seg og er motiverende å jobbe. Det krever tøffe tiltak. 

– Det andre er å ha et velfungerende marked for risikokapital. Man kan ikke bare ha utenlandske eiere, det er ikke sikkert at de utvikler landet. Du må ha noen som vil vokse med ideer i ditt eget land, fortsetter han, og legger til: 

– Det tredje er å legge om pensjonssystemet. Har du ikke gjort det, er du i trøbbel.

Konsekvensene er ikke nødvendigvis rosenrøde: 

– De som fikk lavere ytelser for å være sykmeldt eller for å gå på arbeidsledighetstrygd, blir fortsatt sinte når de ser meg på gatene i Stockholm. Det er prisen jeg betaler, fastslår den tidligere statsministeren.