I mai, da Norges Bank hevet styringsrenten til 4,25 prosent, skjedde samtidig et tydelig linjeskift fra sentralbanken: En viktig grunn til å heve renten var at markedet langt på vei forventet dette, og at uendret rente dermed kunne føre til en svakere krone og dermed høyere inflasjon.
«Vi merket oss at renteforventningene i markedet lå høyere enn vår renteprognose, og var åpne for at det kan ha betydning for kronekursutviklingen», sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache til Finansavisen etter beslutningen om å heve renten da.
«Jeg har ikke hørt Norges Bank argumentere så tydelig ut fra kronekursen før», sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til Finansavisen.
Fra nedkjøling til styrking
I en egen forskningsrapport (Working Paper) og blogginnlegg (på Norges Banks egen Bankplassen), viser Norges Bank-økonomene Knut Are Aastveit og Nicolo’ Maffei-Faccioli hvorfor Norges Bank har gått fra primært å argumentere for nedkjøling av norsk økonomi til i stor grad å argumentere ut fra renteeffekten på kronekursen.
Spørsmålet de stiller er «Får høyere renter egentlig ned inflasjonen?». Svaret (det korte) er i praksis «ja, men ikke all prisvekst går riktig vei med en gang».
Gjennom våren har en rekke økonomer og organisasjoner argumentert motsatt, og hevdet at renten ikke nevneverdig påvirker inflasjonen og/eller med at økt rente tvert imot kan løfte inflasjonen.
– Utfordrer selve grunnlaget
Dette knuses i studien, som understreker at effekten av en uventet renteøkning er større enn av en klart varslet og forventet renteøkning. Studien ser særlig på rentebeslutningene der markedsrentene umiddelbart reagerer mye, altså der utfallet ikke var fullt ut priset inn på forhånd.
«Den siste tiden har det vært mye diskutert om høyere renter faktisk får ned inflasjonen», skriver Aastveit og Maffei-Faccioli, og viser til at noen altså hevder at økte renter kan gi økte priser.
«Hvis det stemmer, utfordrer det selve grunnlaget for hvordan sentralbanker i store deler av verden bruker renten for å stabilisere inflasjonen», erkjenner de, før de i praksis slår ned påstanden.
Kronen viktigst
Ved en overraskende renteheving på 0,25 prosentpoeng, synker inflasjonen typisk med 0,3 prosentpoeng i løpet av det første året. Etter to år og utover horisonten er effekten rundt 0,2 prosentpoeng lavere inflasjon enn uten renteøkningen.
Hovedkanalen fra renteøkning til lavere inflasjon er kronekursen. En uventet renteøkning på en kvarting styrker kronen med rundt 3,5 prosent innen kort tid.
Ett år senere er kronen drøyt 1 prosent sterkere enn den ville vært uten renteøkningen. Dette bidrar til omtrent 0,8 prosentpoeng lavere importert inflasjon det første året.
Dette resultatet speiler signalene fra Bache ved rentemøtet i mai. Også rentekomiteen var tydelig:
«Medlemmene var opptatt av at styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, ligger over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og at kronen kunne svekke seg dersom renten ikke settes opp», viser referatet fra rentemøtet.
Husleier opp...
Renteøkningene trekker også boligprisveksten ned, i likhet med aktivitetsnivået innenlands, mens arbeidsledigheten blir noe høyere i løpet av de to første årene.
Samtidig, medgir Norges Bank-økonomene, reagerer noen priser motsatt vei. Det typiske eksemplet er husleier, men i prinsippet løftes alle priser hvor renter er en viktig del av kostnadene.
«For enkelte varer og tjenester kan disse høyere kostnadene bidra til høyere priser på kort sikt, selv om høyere renter samtidig demper den samlede etterspørselen i økonomien», skriver Norges Bank-økonomene.
... men bare kortvarig
Dette argumentet er fremført av flere aktører innen eiendoms- og boligbransjen i år, men da som et argument for at økt rente netto løfter inflasjonen. Det skriver ikke Norges Bank-økonomene under på. Tvert imot, understreker de at effekten gjennom kostnadskanalen er kortvarig, og snur etter litt tid.
«Etter to til tre år bidrar også husleier til å dempe inflasjonen», understreker de i sin blogg-artikkel.
«Samlet peker resultatene fortsatt tydelig mot lavere inflasjon etter renteøkninger», er derfor konklusjonen, uten store forbehold.
– Både og
I det tyngre forskningsnotatet («How Does Monetary Policy Affect Inflation in Norway?»), er konklusjonene, om noe, enda klarere.
«Innstrammende pengepolitiske sjokk fører til en gradvis og varig nedgang i inflasjonen» (Finansavisens oversettelse), heter det.
Videre understreker de også i dette notatet at den sterkeste effekten kommer gjennom kronekursen, men også:
«Hjemlig inflasjon, boligpriser og økonomisk aktivitet avtar også over tid, noe som indikerer at både valutakurs- og etterspørselskanalen bidrar til lavere inflasjon».
Ida Wolden Bache
Kjetil Olsen
