Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Indias økonomi har vist imponerende motstandskraft mot sjokk de seneste årene. Den har motstått både covid-19-pandemien og straffetoll fra USAs president Donald Trump. Men belastningen fra krigen mot Iran kan vise seg å bli for stor.
Den raskt voksende økonomien er spesielt utsatt for konflikten. India importerer 90 prosent av oljen sin, 60 prosent av flytende petroleumsgass (LPG) og rundt 85 prosent av naturgassen som brukes til produksjon av gjødsel. En betydelig andel av disse varene passerer normalt gjennom Hormuzstredet. Jo lenger skipsfarten gjennom denne sjøveien forblir forstyrret, desto dypere vil de økonomiske arrene bli for verdens mest folkerike land.
New Delhi har forsøkt å begrense skadevirkningene gjennom krisetiltak. Myndighetene har fornuftig nok planlagt å redusere enkelte subsidier, selv om dette kan legge ytterligere press på husholdningene.
Men foreløpig er landet fortsatt prisgitt utviklingen i Midtøsten, en konflikt som også koster indiske liv. Ytterligere nødløsninger kan bli nødvendige, fra enda strengere energirasjonering til intervensjoner fra Indias sentralbank for å stanse kapitalflukt.
Tidligere økonomiske sjokk har presset statsminister Narendra Modi til å gjennomføre viktige reformer. I løpet av det siste året har regjeringen innført nye arbeidslivskoder, reformert skattesystemet, fjernet begrensninger på utenlandske investeringer i forsikringssektoren og fremskyndet nye handelsavtaler. Den siste krisen vil til syvende og sist kreve en lignende respons.
Det er omtrent 150 dager igjen til mellomvalget, og Republikanerne opptrer som om solen har gått ned allerede. Spørsmålet er om partiet bruker de kommende ukene til å vedta saker de kan selge inn til velgerne, særlig presidentens ønske om å styrke USAs militære beredskap.
Ukraina-krigen har vart for lenge helt siden den startet, og den må få en slutt, jo raskere, desto bedre. Men vi bør ikke sette altfor store forhåpninger til forhandlingstilbudet som Friedrich Merz, Emmanuel Macron, Keir Starmer og Volodymyr Zelenskyj la frem for Vladimir Putin i London.
Den teknologiske utviklingen er ikke et fremtidshåp – den er i høyeste grad her og nå. Børsnoteringen av SpaceX er et bevis på det. På sett og vis kan man si at SpaceX allerede eier verdensrommet – i hvert fall den delen som ligger nærmest jorden.
