Israels statsminister Benjamin Netanyahu har satset sin politiske fremtid på et nært forhold til Donald Trump, men dette forholdet blir en belastning når USAs president har inngått en Iran-avtale store deler av Israel misliker, skriver Bloomberg.
Netanyahu forbereder seg på et valg til høsten, et valg han hadde håpet å vinne med hjelp fra mannen han har kalt Israels hittil «beste venn» i Det hvite hus. I stedet må statsministeren ta til takke med en avtale som vil holde Iran intakt, noe nyhetsbyrået beskriver som vanskelig å svelge for israelere uansett politisk ståsted.
Sliter på meningsmålingene
Dette har allerede slått ut på meningsmålinger preget av at få av Israels strategiske mål med Iran-krigen er nådd.
Meningsmålingene før parlamentsvalget i oktober tyder på at statsministeren og hans koalisjonspartnerne vil få rundt 51 av 120 plasser i nasjonalforsamlingen. Det er langt under grensen som kreves for å danne en stabil, ny regjering.
Samtidig viste en undersøkelse fra Israel Democracy Institute i forrige uke at 61 prosent av de spurte mener Netanyahu ikke bør stille til valg for en ny periode.
– Trump dolket Netanyahu i ryggen, sa den nasjonalistiske kommentatoren og Netanyahu-forkjemperen Yinon Magal ifølge Bloomberg nylig på Radio 103 FM i Tel Aviv.
Uenige om avtalens innhold
Et stridstema i forhandlingene om å gjøre helgens intensjonsavtale om til en varig fredsavtale mellom USA og Iran er Israels invasjon av Sør-Libanon og deres kamp mot den iransk-støttede militsgruppen Hizbollah.
– Det kanskje viktigste i avtalen er erklæringen om en umiddelbar og permanent slutt på krigen på alle fronter, inkludert Libanon, sa Irans utenriksminister Abbas Araghchi på statlig iransk TV tirsdag, sitert av flere internasjonale nyhetsbyråer.
Samtidig påpeker en høytstående offisiell amerikansk tjenesteperson ifølge Bloomberg at israelsk tilbaketrekning ikke inngår i intensjonsavtalen, og at landet fortsatt vil ha rett til å svare på eventuelle angrep fra Hizbollah.
– Mister amerikanernes tillit
Israelere flest ser på Hizbollah som en eksistensiell trussel etter at gruppen tidligere har sverget å ødelegge den jødiske staten, og trekker Netanyahu seg ut av Libanon på Trumps ordre, vil den hjemlige kritikken trolig øke.
«Med all respekt, Israel er ikke underordnet USA. Vi er ikke en del av denne avtalen. Den ivaretar ikke vår sikkerhet, og forplikter oss ikke på noen som helst måte», skrev Netanyahus sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir på X om Iran-avtalen.
Mer moderate politikere, som opposisjonsleder Yair Lapid, beskylder statsministeren for ikke å ha sett vanskeligheter som at Iran stengte Hormuzstredet.
– Han solgte amerikanerne et altfor optimistisk narrativ, uten å beskrive risikobildet i detalj for dem, og mistet deres tillit midt i krigen. Han tok ikke høyde for betydningen av høyere oljepriser i USA bare måneder før mellomvalget, sier han.
Bensinpriser senker Trump
Amerikanske velgeres misnøye med høye bensinpriser og levekostnader som følge av Iran-krigen har vært hovedårsaken til at oppslutningen om Donald Trump har nærmet seg de laveste nivåene sett noen gang i løpet av hans presidentperioder.
En Reuters/Ipsos-måling avsluttet mandag og foretatt både før og etter kunngjøringen av helgens intensjonsavtale mellom USA og Iran viste derimot at oppslutningen nå har tatt seg noe opp.
Målingen peker på at misnøyen med levekostnader har avtatt noe, mens optimisme rundt samtalene har bidratt til lavere bensinpriser de siste ukene.
Likevel betaler amerikanerne fortsatt rundt én dollar mer pr. gallon (rundt 2,50 kroner pr. liter) enn før USA og Israel innledet angrepene mot Iran 28. februar.
