Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Intensjonsavtalen med Iran ble inngått fra en posisjon av amerikansk svakhet, ikke styrke. Det fremgår både av den betydelige lettelsen i sanksjonene som Iran fikk på forhånd, og av mangelen på tilsvarende iranske forpliktelser når det gjelder atomprogrammet.
Et kjennetegn ved president Donald Trumps stil er at hans åpenhjertighet avslører de politiske motivene hans. Det skjedde også denne uken da Trump forklarte hvorfor han inngikk en avtale med det iranske regimet han en gang håpet å styrte.
«Disse idiotene som mener jeg ikke har vært hard nok mot Iran, samtidig som aksjemarkedet nettopp nådde et rekordnivå og oljeprisene stuper, er enten misunnelige, dårlige mennesker eller dumme», skrev han på Truth Social torsdag.
Uten avtalen ville «alternativet vært en verdensomspennende depresjon», sa Trump på sin pressekonferanse onsdag.
Med andre ord innrømmet presidenten at iranerne hadde ham i et jerngrep gjennom oljen.
Etter å ha hørt dette, hvorfor skulle ikke iranerne true med å innføre avgifter eller stenge Hormuzstredet igjen om 60 dager, med mindre USA forlenger forhandlingene og gir enda flere innrømmelser?
Jo mer håp Trump og Vance uttrykker om at det iranske regimet skal forandre seg, desto mer desperate fremstår de. Hvordan ellers skal man tolke deres plutselige forsvar av Irans rakettprogram, etter at det å stanse dette tidligere var et erklært amerikansk krigsmål?
Ønsketenkning kan ikke skjule avtalens opprinnelse i Det hvite hus’ frykt. Slik presidenten selv nå innrømmer.
Sør-Afrika kan være farlig for afrikanske migranter. Utenlandske arbeidere blir jevnlig gjort til syndebukker for å «ta jobbene» og får skylden for påstått kriminell aktivitet. Landet ville hatt større nytte av å holde fast ved sine panafrikanske prinsipper.
En bosnier har i 23 år oppholdt seg i Tyskland til tross for at han er pålagt å forlate landet. På det meste mottok han 7.250 euro fra staten hver måned. Ingen realistisk jobb ville gitt ham en slik topplønn. Hvilken verden lever vi i?
Problemet i Sverige er at ingen ledende sosialdemokrat har våget å forklare hvorfor nye bedrifter er så viktige, og hvor mye godt de har gjort for landet. Denne kanskje bevisste mangelen på pedagogikk er fortsatt en alvorlig trussel mot svensk økonomi.
