Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Ti år og seks statsministre har passert siden Storbritannia stemte for å forlate EU. Folkeavstemningen har etterlatt landet mer splittet, mindre innflytelsesrikt og fattigere enn det ellers ville vært. Samtidig er ikke landet klart til å bli medlem av EU igjen. Etter et tapt tiår er det på tide å fokusere på fremtiden.
Aller først må britene ta inn over seg den viktigste lærdommen fra Brexit: Å forsøke å forklare alle landets problemer med én enkelt årsak, er ønsketenkning som bare gjør alt verre.
I stedet krever nasjonal fornyelse at man tar tak i de mange årsakene til at Storbritannia ikke lever opp til sitt potensial.
Politikkutformingen mangler retning, staten er ineffektiv, og privat sektor tynges av skatter og reguleringer.
Landet har tidligere vist evne til å samle lederskap for en ny start gjennom etableringen av velferdsstaten etter 1945 og fornyelsen under Margaret Thatcher. Det må skje igjen.
Natos allierte mener Russland kan være i stand til å angripe allerede innen 2030. USA vender blikket mot Asia og er stadig mer distansert til Europa. Storbritannia har både instinktene og erfaringen som trengs for å spille en ledende rolle i oppbyggingen av Europas forsvar, slik landet også spilte en avgjørende rolle i støtten til Ukraina.
Tettere forbindelser med EU, Storbritannias viktigste handelspartner, kan bidra. Men forholdet må ikke bli en altoppslukende distraksjon.
Om få år kan Nigel Farage, den fremste euroskeptikeren, være statsminister.
Storbritannia er ennå ikke klar til å bli medlem av EU igjen.
Det har brutt ut borgerkrig på demokratisk side i California. Temaet er folkeavstemning om formuesskatt. Den som forsøker å megle fred mellom partene, er ingen ringere enn guvernør Gavin Newsom, som frykter at den interne striden kan skade hans presidentambisjoner.
Det sies stadig oftere at dersom brannmuren mot Alternativ for Tyskland faller, vil det kristendemokratiske CDU bli revet i stykker. Men det samme ser ut til å kunne skje dersom partiet fortsetter som før, i koalisjon med sosialdemokratene.
Hele 16 svenske kommuner ser ut til å vurdere etablering av nye kjernekraftreaktorer. Det skaper lokal debatt, men minst like mye lokalt engasjement. Det vesentlige er hvor tydelig holdningen til kjernekraft er blitt positiv i Sverige.
