President Donald Trump lanserte fredag en ny tolloffensiv mot 60 handelspartnere, deriblant EU, Kina, Storbritannia og Canada.
Den nye tollen, som trådte i kraft klokken 00.01 amerikansk østkysttid fredag, spenner fra 10 til 12,5 prosent og erstatter den midlertidige minstetollen på 10 prosent som utløp 24. juli.
Markedsreaksjonen var moderat, ettersom investorene i stor grad hadde ventet grepet. Det står i kontrast til «liberation day»-tollen i april 2025, som sendte markedene kraftig ned. Analytikere peker imidlertid på at situasjonen er en helt annen denne gangen.
– Det viser ikke bare Trump-administrasjonens forpliktelse til toll, men at forpliktelsen kommer med et bakteppe av et globalt energisjokk og økende flaskehalser i forsyningskjedene, sier porteføljeforvalter Emma Moriarty i CG Asset Management til CNBC.
– For markedene bør implikasjonene være tydelige. Vi må posisjonere oss for et utfall med lav vekst og høy inflasjon, fortsetter hun.
Strukturell vekstbrems
Tollen kommer mens aksjemarkedene fortsatt sliter med konflikten mellom USA og Iran, som forrige uke løftet oljeprisen tilbake over 100 dollar fatet, ifølge mediehuset.
Etter at Høyesterett i februar erklærte den tidligere tollen for ulovlig, forfølger Det hvite hus nå den nye tollen via paragraf 301 i handelsloven fra 1974, med henvisning til påstått tvangsarbeid. Land som har innført eller forpliktet seg til forbud, får 10 prosent toll, mens de øvrige ilegges 12,5 prosent. Tollen rammer 99,4 prosent av amerikansk import.
– Det fryktede T-ordet er tilbake på investorenes lepper, sier markedsstrateg Matthew Ryan i Ebury til CNBC.
Han mener overgangen til paragraf 301 fjerner den juridiske sårbarheten, og at markedene nå kan måtte prise inn tollen som en strukturell vekstbrems snarere enn en forbigående risiko.
