Lange amerikanske renter fortsatte opp torsdag, og sendte på ny aksjekursene ned. Tiårsrenten lukter nå på 5-tallet, mens toåringen, som særlig gjenspeiler utsiktene til endringer i styringsrenten, steg hele 14 basispunkter til 4,56 prosent.
Dette kom delvis som reaksjon på at størrelsen på USAs økte støttekjøp av egen statsgjeld ble kjent. Etter å ha ligget på 2 milliarder dollar pr. operasjon, kunngjorde det amerikanske finansdepartementet at beløpet økes til 6 milliarder dollar, langt mindre enn forventet.
– Det hjelper ikke med bittesmå støttekjøp på langen. Om noe, øker det bare mistanken om at noe er galt, slår Pål Ringholm, investeringsdirektør i Formue, fast uten noe forbehold.
– Egentlig normalisert
Han slår samtidig fast at renten nå egentlig ikke er unikt høy, selv om den åpenbart skremmer markedene.
– Over 150 års perspektiv er ikke renten høy. Den er høyere enn snittet, men innenfor 70 prosent-intervallet. Renten er egentlig normalisert.
Han understreker dessuten at det ikke kun er snakk om amerikanske statsrenter:
– Det er viktig å få med at dette ikke bare er statsrisiko knyttet til USA. Vi har en allmenn renteoppgang i vår del av verden.
– Gå til legen
Et grep som kunne snudd den amerikanske oppgangen, er både enkelt og umulig:
– Det som ville hjulpet er å gjøre noe med det underliggende problemet. Det er som å gå til legen når man er syk. Man får en diagnose. Det som hjelper er ikke bittesmå støttekjøp, men å få ned underskuddene på statsbudsjettet.
Det spekuleres i om USA gjennom Federal Reserve (Fed) gjeninnfører kvantitative lettelser, QE, altså massive Fed-kjøp av den raskt voksende statsgjelden.
– Budsjettkontoret i Washington slår fast at statsgjelden skal øke kraftfullt. Da kan du kutte i statsbudsjettet, og det er ikke veldig populært i folket. Og du kan øke skattene, som heller ikke er videre populært, sier Ringholm.
– Eller du kan låne langt, og så sørge for at inflasjonen blir så høy at gjelden gradvis forvitrer, sier han.
Trusler og reguleringer
– Og så kommer uortodokse tiltak. Der er mulighetene vidåpne, og vi kan oppleve nye ting. Kanskje blir det QE, kanskje blir det å tvinge institusjonelle investorer til å kjøpe gjelden.
Slik «tvang» kan skje gjennom reguleringer:
– Man kunne kreve at bankene og forsikringsselskapene skal ha X prosent sikre papirer i sin likviditet, eller man kan gi enda mer fordelaktig vekting av statsobligasjoner, så forlokkende at de færreste får det med seg. Man kan til og med tenke seg at alliansepartnere i Nato får en pistol mot tinningen med spørsmålet «du tenker vel ikke på å selge amerikansk statsgjeld?», sier Ringholm.
– Og det kan bli en cocktail av alle disse grepene.
– Hvor går langrentene fremover?
– For tiåringen, den såkalt sikreste renten i verden, der er jeg ikke tøff i trynet hvis jeg sier 5 prosent, for vi er allerede veldig nære. Men opp til 5,50 prosent er helt innenfor.
– Og da må aksjemarkedet bare venne seg til det?
– Hvis aksjemarkedet ellers tjener penger, så er en slik rente OK, men det spørs jo på energiprisene og Midtøsten. Og det er en helt annen prøvelse for et vekstselskap om renten er 5,50 prosent enn 4 prosent.
– Vil fredagens amerikanske inflasjonstall sende rentene utenom toåringen videre opp?
– Hvis tallet blir grisestygt, kan det skje.
Pål Ringholm
