– Det ser veldig vanskelig ut for Frankrike. De har grunnleggende vanskelig for å få gjennomført reformer som hadde bidratt til bærekraftige statsfinanser på sikt. De vedtok for eksempel en pensjonsreform, som så ble kansellert, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Det meste av fokuset rundt langrenteoppgangen siden i sommer har vært knyttet til USA, hvor tiårsrenten nå er tett oppunder 5 prosent.
«Men det er viktig å få med at dette ikke bare er statsrisiko knyttet til USA. Vi har en allmenn renteoppgang i vår del av verden», sier investeringsdirektør Pål Ringholm i Formue til Finansavisen fredag, knyttet til den bratte oppgangen i amerikanske statsrenter.
Den franske tiårsrenten er nå 4,44 prosent. Det er hele 90 basispunkter høyere enn den tilsvarende tyske renten, en differanse som ikke har vært registrert siden statsgjeldskrisen for drøyt 15 år siden.
Bekymret sentralbanksjef
Også den franske sentralbanksjefen, Emmanuel Moulin, mener fransk økonomi nå er i «en bekymringsfull situasjon», ifølge Bloomberg.
Ifølge Moulin ligger Frankrike an til å betale 100 milliarder euro i renter på sin statsgjeld innen et par år.
Ved utgangen av 2025 hadde Frankrike en statsgjeld på 116 prosent av BNP, mens USA ligger nær 100 prosent.
Målet om at underskuddet på statsbudsjettet skulle ned fra 5,1 til 5,0 prosent i år, en ikke veldig ambisiøs plan, ligger an til å strande, også fordi fransk BNP-vekst synker.
– Den fastlåste politiske situasjonen gjør det veldig vanskelig, mener Haugland.
– Og Frankrike har en underliggende treg veksttakt, så det er vanskelig å se at de skal kunne vokse seg ut av problemet.
Ny gjeldskrise?
– Kan dette bli en statsgjeldskrise lik den EU opplevde rundt 2010 til 2012?
– Ja, det kan man spørre om. Risikoen ligger der for Frankrike, USA, Storbritannia og Italia. De har alle høye gjeldsnivåer, slår Haugland fast.
– Og forskjellen fra i 2011 til 2012 er at nå er inflasjonen høy. Det gjør det vanskeligere for sentralbankene å gripe inn.
Haugland viser til at støttetiltak, som massive kjøp av statsgjelden, QE, vil fremstå som mye mer «suspekt» enn da inflasjonen var lav.
– Hvis ESB må gripe inn fordi statsrentene ikke er bærekraftige, vil det gi økt bekymring for inflasjonen.
Tøffe krav
Derfor tror ikke Haugland på massive tiltak fra ESB uten at det kobles med strenge krav:
– Da vil det komme strenge bindinger, av samme type som IMF gjerne kommer med, om å stramme til. Og i en krise, som det da vil være, er det alltid lettere å gjennomføre upopulære tiltak. ESB vil ikke kjøpe statsgjeld uten samtidig å kreve disiplin.
– For Frankrikes situasjon hjelper det vel ikke at ESB har hevet renten, og trolig hever videre, eller at energiprisene er høye?
– Nei, det hjelper ikke. De lange rentene er veldig viktige, og vi er globalt sett nå i en tidevannsbølge som fører langrentene opp av mange grunner.
Stimulerer økonomien
Haugland understreker at deler av pengebruken over det franske statsbudsjettet vil stimulere økonomien. I tillegg kommer stimulansen fra de store europeiske programmene for økte investeringer i forsvar og infrastruktur.
– Så det er ikke alt som trekker fransk økonomi nedenom og hjem, men økte renter gjør det dyrere å håndtere gjelden, sier Haugland.
– Men jo mer rentene stiger, jo mer vil man komme til grep i finanspolitikken. Da vil det bli åpenbart nødvendig for alle, også det generelle publikum.
Haugland viser til hvordan «the spread», altså rentedifferansen mot Tyskland, ble et begrep folk flest fikk et forhold til under statsgjeldskrisen.
– Det er et begrep som publikum vanligvis ikke har et forhold til.
Statsgjelden øker ikke bare i Frankrike, men også i Italia og selv i Tyskland. Det skjer til tross for budsjett- og gjeldskrav som på papiret er strenge.
– Alle vet at de reglene ikke vil bli overholdt. Så har systemet forståelse for deler av budsjettsprekken, som til forsvar og vekstfremmende tiltak, men det er ingen forståelse for fravær av pensjonsreformer! EU kommer ikke til å fjerne disse reglene, men de vil heller ikke bli overholdt på veldig lang tid.
Kjersti Haugland
