– Det er sannsynlig at de som allerede er svake vil forbli svake, sier Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier til Kapital.

Den rutinerte og allsidige analytikeren trekker spesielt frem to selskaper dette vil gjelde. Bakgrunnen er Kapitals kåring av Norges beste analytikere, hvor vi har stilt årets vinnere følgende spørsmål: Hvis norske renter blir 0,5 prosentpoeng høyere enn markedet tror, hvem blir den største taperen og hva vil det kunne bety for sektoren du dekker?

Intervjuene ble gjennomført i første halvdel av september, og tematikken har ikke blitt mindre aktuell siden den gang: Den 16. september ble det klart at den amerikanske sentralbanken satte opp styringsrenten for første gang siden sommeren 2023, og en uke senere fulgte Norges Bank etter.

SER MULIG OVERRASKELSE: Et rentehopp vil påvirke manges kjøpekraft. Men et selskap som Bohus kan faktisk komme styrket ut relativt til konkurrentene, mener Petter Nystrøm i ABG Sundal Collier. FOTO: Eivind Yggeseth

Dette var ikke helt uventet. Vårt premiss er altså basert på at markedet brått må prise inn ytterligere et par norske rentehevinger, grunnet for eksempel gjenstridig høy prisvekst og en uventet svak krone.

** Ny storeslem for årets hovedvinner, jevnere blant meglerhusene – og en kvinne på topp for første gang siden 2018: Les mer om Norges beste analytikere her! **

Les også

Norges råeste aksjeanalytikere

Én av årets vinnere i Kapitals kåring av Norges beste analytikere gjentar tidenes villeste prestasjon. Kampen mellom meglerhusene spisser seg til. Og for første gang siden 2018 går en kvinne til topps.

– En smertegrense

– Den største taperen blir boliglånskunden, noe som til en viss grad vil ramme konsumet, sier Petter Nystrøm, også han i ABG Sundal Collier og årets beste analytiker i samlekategorien konsum, medier, helse og bioteknologi.

Den største taperen blir boliglånskunden, noe som til en viss grad vil ramme konsumet.

Analytiker Petter Nystrøm i ABG Sundal Collier

Han påpeker samtidig at norsk konsum har holdt seg overraskende godt i perioder med makromotvind. 

– I min dekning vil nok mange trekke frem Bohus og Norwegian Air Shuttle. Jeg tenker at Bohus til og med kan komme styrket ut, dersom konkurrenter faller fra. Nordmenn vil fortsatt reise på sommerferie, men skulder- og lavsesongene kan bli mer krevende for Norwegian. En sterkere krone vil samtidig hjelpe både retail og Norwegian, sier han.

For høyrentemarkedet, som følges tett av kredittvinner Ole Andre Kjennerud i DNB Carnegie, er i utgangspunktet høyere renter egentlig positivt fordi avkastningen øker. Men det finnes et men.

– Det er selvsagt en smertegrense et sted, fordi selskapene på et tidspunkt ikke er i stand til å betjene gjelden. Høyt gearet næringseiendom fremstår sårbar, sier han.

** Oslo Børs prises på nivåer som historisk har varslet svake tider. Her kan du lese mer om hvorfor vinnerne i Kapitals analytikerkåring likevel mener at flere deler av markedet fortsatt er billig! **

Les også

Norges beste analytikere: Her er aksjene fortsatt billige

Oslo Børs er opp ca. 25 prosent i år og prises på nivåer som historisk har varslet svake tider. Men flere av Norges beste analytikere mener børsen er billigere enn den ser ut – og peker på aksjer med betydelig oppside.

Svakere kjøpekraft

De to selskapene Jonassen – som er årets vinner innen nettopp eiendom samt makro, strategi og industri – trekker frem, er Entra og Selvaag Bolig. 

– Entra fordi verdsettelsen av eiendommene og finansieringskostnaden er et speilbilde av renten, og det kan bety svakere kontantstrøm enn ventet. For Selvaag Bolig er styringsrenten viktig fordi den påvirker kundens kjøpekraft. Høyere renter betyr svakere kjøpekraft, sier Jonassen.

Han påpeker imidlertid at høyere renter vil være en funksjon av høyere enn ventet inflasjon og lønn. 

– Høyere inflasjon vil bedre kontantstrømmen i Entra, som følge av årlig indeksering av leiekontraktene. For Selvaag Bolig vil kjøpekraften ikke bare være avhengig av om renten er 0,5 poeng høyere, men også om lønnsveksten er høyere enn ventet. Ettersom disse to driverne vil henge sammen, er det ikke sikkert at totaleffekten er altfor negativ.

– Salmar skiller seg ut

Renteeffekten varierer naturlig nok en del fra sektor til sektor.

– For råvaresektoren er ikke renten viktig. For bygg og anlegg kan det bety at noen prosjekter ikke kommer til markedet, men mest sannsynlig må vi se vesentlig større endringer i rentebildet for at det skal bli større skifter i markedet, sier Jonassen.

Innen oppdrett viser årets beste oppdrettsanalytiker, Christian Olsen Nordby i Arctic Securities, til at ulik valutaeksponering kan bli en faktor.

– Den mest direkte taperen vil trolig være selskaper med høy gjeld i norske kroner, der Salmar skiller seg ut. Høyere norske renter vil slå direkte inn i rentekostnadene deres. Mowi har i større grad gjeld i euro, og vil derfor være mindre direkte eksponert mot høyere norske renter. Når det gjelder avkastningskrav og verdsettelse, vil høyere renter trolig påvirke sektoren mer likt, men den direkte inntjeningseffekten vil være størst for selskapene med høyest NOK-gjeld.

VALUTARISIKO: Høyere renter vil treffe norske oppdrettsaksjer gjennom to kanaler, påpeker analytiker Christian Olsen Nordby i Arctic. Den ene er direkte på resultatet dersom selskapet har mye flytende gjeld i norske kroner. I tillegg kommer en generell økning i avkastningskravet. FOTO: Eivind Yggeseth

Sårbare fornybarselskaper

Et interessant poeng er at en renteoverraskelse i denne størrelsesordenen vil kunne slå ulikt ut i de ulike delene av energisektoren. Hverken årets beste oljeanalytiker, Teodor Sveen-Nilsen i SB1 Markets, eller offshoreesset Martin Huseby Karlsen i DNB Carnegie, varsler noe større hodebry.

– Generelt er ikke olje veldig rentesensitivt og spesielt ikke sensitiv til renter lokalt her i Norge. Alt annet like, vil selskaper med lang reservelevetid og/eller produksjonsvekst langt ut i tid teoretisk kunne rammes noe. Av skandinavisknoterte selskaper er BW Energy, IPC og Gulf Keystone alle i denne kategorien, sier Sveen-Nilsen.

Innen fornybar er bildet derimot annerledes, forteller eneren på området, Helene Kvilhaug Brøndbo i DNB Carnegie. 

– Fornybar er blant de mest rentesensitive sektorene på børs, gitt kapitalintensive prosjekter – ofte med høy belåning – og hvor en høy andel av forventet inntjening er ut i tid. Derfor mener vi at de høyest belånte fornybare energiprodusentene med flytende renter og cleantech-selskaper med begrenset inntjening i dag, vil tape mest på høyere renter.

** Det handler om mye mer enn timene som brukes i regnearket. Her forteller fem erfarne børsaktører hva de ser etter i en analytiker! **

Mulig vinner

Analysesjef Petter Kongslie i SB1 Markets, som både er årets beste IT- og telekomanalytiker og nummer to på sammenlagtlisten, påpeker at 0,5 prosentpoeng høyere rente i seg selv ikke nødvendigvis er noe å være redd for.

– Det er komposisjonen i endringen som er relevant. Hvis vi får 0,5 prosentpoeng høyere rente fordi realrenten øker, og ikke inflasjonsforventningene, så har det en direkte negativ konsekvens på verdsettelsesmultipler. Økningen vi har sett den siste tiden er nettopp en slik en – altså at investorene krever et høyere avkastningskrav for å investere i verdipapirer snarere enn at det er inflasjonsforventningene, og dermed inntjeningen, som øker.

Særlig i USA er det allerede priset inn en forventning om videre oppgang: Den amerikanske tiåringen – ofte omtalt som «verdens viktigste rente» og et naturlig ankerfeste for det globale rentemarkedet – har den siste tiden oversteget fem prosent. 

Også i Norge har markedsforventningene steget siden juni, og Norges Bank åpner for ytterligere hevinger dersom inflasjonsutsiktene tilsier det. Sentralbanken sier også at den vil reagere mer kraftfullt på tegn til økt inflasjonspress når inflasjonen allerede har ligget over målet i flere år.

For noen kan dette være godt nytt, mener årets beste bankanalytiker, Thomas Svendsen i SEB.

– Kredittveksten vil nok holde seg oppe i en norsk økonomi som har god mulighet for fortsatt å gå på høy kapasitetsutnyttelse, og utlånstapene vil fortsatt være under kontroll. Slik sett vil bankene bli vinnere på grunn av høyere rentemargin, sier han.