Mens hovedindeksen på Oslo Børs har rast oppover, henger norske privatinvestorer etter.
Ved utgangen av september var hovedindeksen opp 22,95 prosent siden nyttår, mens privatpersonenes samlede aksjeformue har økt 11,5 prosent, fra 219,4 til 244,5 milliarder kroner.
– De drømmer om den store gevinsten og det smarte grepet som knuser andre. Veldig ofte blir det feil, sier Robert Næss.
Han mener årets utvikling henger sammen med et mønster som går langt tilbake.
– Småsparerne i Norge gjør det svakere enn markedet. Ikke bare i år, men generelt. Internasjonal forskning viser det samme. Jo mer du handler, desto mer penger taper du mot indeksen.
Ifølge Næss er det ikke bare timing som koster. Mange småsparere trekkes også mot det han mener er feil type aksjer.
– Småsparerne vil ofte gjøre noe stort og tjene mye penger. De synes ikke en aksje som kan gi 10 prosent årlig avkastning er verdt å bry seg om. Da ender de fort i aksjer som over tid har gjort det svakt.
Selger vinnere og kjøper tapere
Ferske tall fra AksjeNorge og Euronext Securities Oslo viser tydelige tegn på at norske privatinvestorer forsøker å time markedet.
Da uroen rundt Hormuzstredet tiltok, solgte mange seg ned i energiaksjer. Equinor har mistet rundt 11.100 private aksjonærer hittil i år, tilsvarende 8,8 prosent av eierne ved årsskiftet.
– Når risikoen føles høy, når avisene skriver om triste saker og ting har gått dårlig, da kommer de seg ut. Så mister de rekylen, og mye av avkastningen er tapt, sier Næss.
Det har hatt sin pris, for Equinor-aksjen er opp rundt 69 prosent hittil i år.
AksjeNorge ser motsatt mønster i flere aksjer som har falt. Telenor falt 10 prosent i tredje kvartal, men fikk 7,5 prosent flere private eiere. Kitron er ned 8 prosent, men 4.100 nye aksjonærer lastet opp
Også i Norwegian og Nordic Semiconductor ser vi samme trend. Kursene falt eller sto stille, mens privatinvestorene laster opp.
– Rekylen kommer ofte rett etter at markedet har vært svakt. Det er derfor timing er så vanskelig, sier Næss.
Han mener også småsparerne har en tendens til å ta gevinst for tidlig når de først treffer.
– Det er en lei tendens til å tenke: «Nå har jeg tjent 10 prosent på denne aksjen, nå tar jeg gevinsten». Så går de ut litt for tidlig.
Bunnfiske i tomme skall
Næss mener småsparere trekkes mot mindre selskaper, der oppsiden ser enorm ut på papiret.
– Jeg gjorde den samme feilen selv da jeg gikk på videregående. Jeg var fascinert av en aksje, og den falt mye. Det er som å kjøpe en lottokupong.
Oslo Børs har flust av eksempler. IDEX Biometrics er ned rundt 99,5 prosent på fem år, mens NEXT Biometrics fredag varslet at moroa er over.
Styret vil begjære selskapet konkurs etter at forsøk på ny finansiering og andre redningsgrep ikke førte frem.
– Det blir så lett å regne på råtne aksjer. Ok, du har tapt penger, men nå er det kanskje 50 prosent oppside. Det er bare tøys.
Børsraketten Circio har fått rundt 10.500 nye aksjonærer hittil i år og teller nå 16.640 eiere, til tross for at selskapet fortsatt taper penger.
– Hvis du konsekvent hadde kjøpt selskaper som hadde hatt underskudd de tre siste årene, ville du tapt halvparten av pengene, i stedet for å ha doblet avkastningen, sier Næss.
Profesjonell juling
Men det er ikke bare småsparerne som er alene om å slite mot indeksen. Også proffene har et år langt under par.
– Det har vært et tøft år, og det gjelder også i Norge. I den siste oversikten ligger indeksen helt på toppen. Det er ingen av de norske fondene som har slått indeksen i år. Det er veldig uvanlig.
Næss viser til at oppgangen er konsentrert i noen få selskaper.
– Selskapene hvor staten er stor eier, har gjort det godt. Ser du bare på statens portefølje, med Equinor, DNB og Kongsberg, så kommer du frem til at det staten eier, har hatt nærmere 30 prosent avkastning.
Det gjør det vanskelig å holde følge for forvaltere som har vært undervektet i vinnerne.
– Alternativet for en aktiv forvalter er at du har like mye som indeksen, eller at du har mindre. I snitt har de hatt klart mindre.
Kraftig korreksjon
Fremover tror Næss høyere renter kan gjøre livet surt for aksjemarkedet.
– Aksjer har fått en tøffere konkurrent. For fem–seks år siden var trettiårsrenten nede i 1 prosent, nå er den på 5,6 prosent.
– Med 1 prosent rente vokser 100 kroner nesten ikke over 30 år. Med rundt 6 prosent blir de til godt over 500. Det er en helt annen situasjon.
Selv er han posisjonert for at de teknologiaksjene kan få en solid smekk.
– Globalt har jeg stabile aksjer, og jeg har vært lite med på oppturen det siste året. Derfor vil en korreksjon passe meg godt.
Næss har laget en modell som finner aksjer som historisk beveger seg motsatt av AI-vinnerne. Der dukker blant annet Johnson & Johnson, Kroger og Cigna opp.
– Jeg er veldig posisjonert for det. Når de aksjene går dårlig, går aksjene jeg har ofte veldig bra.
Robert Næss
