– Hovedrisikoen i vårt dekningsunivers er og forblir makrorisikoen knyttet til store investeringer i kunstig intelligens i USA og endringer i disse, sier Petter Kongslie, analysesjef i SB1 Markets, aksjestrateg og årets beste IT- og telekomanalytiker.
Lenge har lite sett ut til å bite på de globale børsene, som har ristet av seg både politisk usikkerhet og rentebekymringer. En viktig del av forklaringen er den kraftige veksten for en relativt smal gruppe teknologiselskaper. Noen kaller det en AI-boble.
I anledning kåringen av Norges beste analytikere har Kapital spurt vinnerne om hva de anser som hovedrisikoen i aksjemarkedet, sett fra sine respektive sektorer. Kongslie advarer først og fremst mot konsekvensene av en brå investeringsbrems.
ENORM PENGEFLYT: Både Mark Zuckerbergs Meta og Amazon, der Jeff Bezos er styreleder, pøser store summer inn i utvikling av AI-infrastruktur. Investeringsnivået er av en slik størrelse at en kraftig reversering vil kunne få store følger. FOTO: Oliver Contreras/AFP/NTB
Stjerneanalytikeren viser til estimater som tilsier at de amerikanske hyperscalernes investeringer har økt fra rundt 0,8 prosent av amerikansk bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2024, og anslås å nå 2,4 prosent i år og 3,1 prosent neste år. En hyperscaler er et teknologiselskap som investerer enorme summer i blant annet datasentre, servere og nettverksinfrastruktur – som Amazon, Microsoft, Google, Meta og Oracle – i stor grad drevet av AI-utbyggingen.
Denne typen selskaper skaper gigantiske ringvirkninger: Aktører som Nvidia, leverandører av datasenterutstyr og kraftprodusenter kan nyte godt av deres kolossale investeringer. Effekten er av den størrelsesordenen at en reversering kan slå merkbart inn i amerikansk BNP-vekst.
– Det er en enorm økning i kroner og øre som flere ledd i verdikjeden har nytt godt av. Etter dette, i 2028 og 2029, er det forventet å ligge på ca. 3,1 til 3,2 prosent av BNP, som fortsatt er et høyt absolutt tall, men den store deltaen ser ut til å være bak oss. Hvordan markedet eventuelt håndterer dette er vi veldig vare for, og det er noe vi følger nøye med på, sier Kongslie.
Sammenligner med finanskrisen
På spørsmål om hvilken utvikling som eventuelt kunne endre markedssynet fullstendig det neste året, sammenligner analysesjefen risikoen ved et senere investeringsfall med kollapsen i amerikanske boliginvesteringer før finanskrisen.
– Hvis vi skulle begynne å se forventninger om at hyperscalerinvesteringer skal falle kraftig i enten 2028-2029 eller fra 2029 og utover, så tror vi det kan få dramatiske konsekvenser for aksjemarkedet, sier han.
Til sammenligning nådde boliginvesteringsboblen i USA på midten av 2000-tallet toppen på 6,6 prosent av BNP i 2005. Fallet var dramatisk til 3,5 prosent tre år senere.
Det er tross alt enorme endringer i pengesummer vi snakker om her. Petter Kongslie, SB1 Markets
– Det er den endringen, og hastigheten i den, som gjorde at finanskrisen ble såpass tøff – det er tross alt enorme endringer i pengesummer vi snakker om her, argumenterer Kongslie.
Går man enda lenger tilbake, er hyperscalerinvesteringene mer enn dobbelt så høye målt mot BNP som toppnivået under telekom- og fiberutbyggingen rundt årtusenskiftet. Da denne investeringsboomen kollapset, bidro det til å tippe amerikansk økonomi inn i en mild resesjon.
– Den store jokeren
AI er generelt et tema som tilsynelatende interesserer analytikerne, og som har påvirkning innen flere sektorer enn kun teknologi direkte. For eksempel ser den seksdoble vinneren Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier, som blant annet dekker industri og materialer, et større «utfallsrom» for tekniske konsulenter, blant annet grunnet en ny trussel fra teknologiske fremskritt gjennom kunstig intelligens.
Hans ABG-kollega Petter Nystrøm, årets beste analytiker i samlekategorien konsum, medier, helse og bioteknologi, beskriver AI som «den store jokeren».
Han dekker blant annet Vend-aksjen, som har vært under press på grunn av investorers frykt for at AI kan utfordre tradisjonelle rubrikkmodeller som Finn.no og Blocket.
– Jeg har tatt feil på Vend-aksjen og har undervurdert hvor hardt markedet ville prise AI-risikoen. Jeg tror likevel markedet overvurderer trusselen. AI kan styrke markedsplassene gjennom bedre data, matching og produkter, samtidig som de blir mer effektive, sier han.
SER AI-OPPSIDE: Fremveksten av AI kan være en styrke for flere av selskapene han dekker, mener Petter Nystrøm i ABG Sundal Collier. FOTO: Eivind Yggeseth
Videre viser Nystrøm til at AI-assistenter vil endre forbrukeratferden, men uten at det nødvendigvis vil endre markedsplassenes rolle fundamentalt.
– Kjernen er «enkel»: En agent blir ikke bedre enn inventoryet den får tilgang til, og det mest komplette og oppdaterte inventoryet finnes hos markedsplassene, sier han.
– Knallsterk validering
Et annet selskap Nystrøm trekker frem er Autostore. Lagerselskapet annonserte tidligere i år et globalt strategisk samarbeid med selveste Amazon.
«Avtalen etablerer et rammeverk for global levering av Autostores produkter og løsninger til Amazon», heter det i annonseringen av avtalen, som riktignok ikke inneholdt noen kjøpsforpliktelser på det daværende tidspunktet.
– Selv om de direkte effektene skulle bli små, noe vi ikke tror, er Amazon-avtalen en knallsterk validering av teknologien. Når Amazon – kanskje verdens mest krevende logistikkkunde – tester i nærmere fem år og velger Autostore, får du ikke en sterkere bekreftelse, sier Nystrøm.
På det senere spørsmålet om hva som kunne fått ham til å endre markedssyn, trekker han frem både krig og AI.
– Geopolitikk slår fort inn i tallene, mens AI kan endre hvem som faktisk vinner over tid. Hvis AI endrer hvordan vi lever, handler og tar beslutninger, vil det påvirke mange av selskapene jeg følger.
AI kan endre hvem som faktisk vinner over tid. Hvis AI endrer hvordan vi lever, handler og tar beslutninger, vil det påvirke mange av selskapene jeg følger. Petter Nystrøm, ABG Sundal Collier
AI-optimist traff blink
Årets beste megler, Esten Løkkebakken i Arctic Securities, er som kjent over snittet opptatt av hvordan digitalisering, og særlig kunstig intelligens, vil forme fremtiden. Da Kapital intervjuet ham i forbindelse med seieren i fjor, mimret han tilbake til tiden da man sto i kø for å sende «morgenfaks», og sammenlignet med dagens teknologiske tempo.
Han stakk også hodet frem og beskrev Magnificent 7, Nvidia og bitcoin – allerede da høyt priset – som kjempekjøp. Ser man på aksjedelen av anbefalingen, har han helt klart ordene sine i behold:
Det siste året har en likt vektet investering i Magnificent 7 gitt rundt 16-18 prosent avkastning, mens Nvidia alene har steget ca. 26 prosent. Bitcoin har riktignok gått motsatt vei og falt rundt 25 prosent.
Denne gangen mener Løkkebakken at det er programvare markedet er for pessimistisk til.
– AI vil true generiske løsninger, men styrke software med unike data, høy byttekostnad og en kritisk plass i arbeidsflyten. De beste selskapene kan derfor bruke AI til å øke både produktverdien og monetiseringen, sier han.
– Hvilken utvikling kan endre synet ditt fullstendig det neste året?
– Om open source-AI får større fotfeste og Kina vinner AI-krigen.
TEKNOLOGIOPTIMIST: Esten Løkkebakken, årets beste aksjemegler, mener markedet er for pessimistisk til effekten AI vil ha for programvareaktørene. FOTO: Eivind Yggeseth
AI-lett alternativ
For dem som får en smule høydeskrekk av aksjemarkedet, og da ikke minst luftig prisede AI-selskaper og hyperscalers, kan det avslutningsvis nevnes at det finnes alternativer.
Årets beste kredittanalytiker, Ole André Kjennerud i DNB Carnegie, forteller at risikopremien i høyrentemarkedet også er lav i en historisk kontekst. Men i motsetning til mange andre dyrt prisede aktiva mener Kjennerud at investorene fortsatt får godt betalt løpende.
– Der høyrentemarkedet skiller seg fra andre markeder, er at den løpende cash-avkastningen likevel er veldig god. Med dagens rente får du ca. 8-8,5 prosent i året etter mislighold, som må sies å være veldig bra. En annen fordel er at du i stor grad er skjermet for kurstap som følge av høyere lange renter, og det er lite AI-relatert risiko i markedet, forteller han.
Petter Kongslie
Petter Nystrøm
Bengt Jonassen
Ole André Kjennerud
