Hvordan blir boligprisutviklingen i 2024, spurte vi ekspertene om for litt over ett år siden. Da varierte svarene rekordmye, med 15,5 prosentpoengs differanse på landsbasis – og hele 19 i hovedstaden.
Fasiten endte til slutt med en oppgang på 6,4 prosent i Norge.
Finansavisen har nå bedt ekspertene spå boligprisutviklingen for 2025.
På landsbasis ventes det alt fra 5 til 12 prosent oppgang.
(Se tabell for full oversikt over Boligtempen 2025)
Ekspertenes gjennomsnittsspådom ligger på hele 8,41 prosent, og mediananslaget ender på 8,25 prosent.
Her kan du se ekspertenes forsøk på å se inn i spåkula for boligmarkedet 2025:
Mathis Grimstad, styreleder i NHO Byggenæringen Eiendom:
Norge: 5,5 prosent
Hvorfor: Forutsetningen for spådommene, er at renten kommer ned, selv om det lar vente på seg.
Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken:
Norge: 11,5 prosent
Hvorfor: Lavere renter og høy lønnsvekst, kombinert med en begrenset tilbudsside. Boligmarkedet er veldig rentesensitivt, og dersom vi får tre rentekutt i 2025, vil det gi rom for sterk boligprisvekst. I tillegg kommer reduksjonen i egenkapitalkravet, som gir ytterligere stimulans til boligprisene.
Hilde Vatne, adm. direktør i JM Norge:
Norge: 10 prosent
Hvorfor: Rentenedgang, lav arbeidsledighet og et eventuelt regjeringsskifte gir fremtidsoptimisme. Tilbudsunderskuddet vi har i hele landet vil drive boligprisene videre oppover.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen:
Norge: 8 prosent
Hvorfor: Boligprisutviklingen i Norge blir vesentlig høyere enn normalt, etter tre år med unormal svak prisvekst.
Utviklingen blir også uvanlig ujevn med småleiligheter i storbyen som vinnere, mens eneboliger i grisgrendte strøk blir taperne. Noen av disse får liten eller ingen vekst.
Erling Røed Larsen, professor OsloMet, leder av Housing Lab:
Norge: 5 prosent
Hvorfor: Etterspørselen øker mer enn tilbudet. Faktorer som tre rentekutt, realinntektsøkning, nedjustering av egenkapitalkrav samt lav nybygging grunnet framtidsusikkerhet og generelt høye kostnader er forklaringen.
Jørn Are Skjelvan, daglig leder i Kvaler:
Norge: 9 prosent
Hvorfor: 0,5 prosentpoeng rentenedsettelse i løpet av året vil kunne gi en priseffekt på 1 prosent. Oppmykningen i boliglånsforskriften og høyere inntekstgrunnlag (gitt fastrentelån) vil kunne gi en priseffekt på 2 prosent.
I tillegg vil alt annet likt som 2024 (lønnsvekst, tilflytting, nyboligtilbud og psykologi) kunne gi en ytterligere priseffekt på 6 prosent.
Andreas Benedictow, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: Spådommen skyldes en kombinasjon av høy lønnsvekst, høy befolkningsvekst, lavere renter og at det bygges for få boliger.
Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge:
Norge: 10 prosent
Hvorfor: Kjøpekraftsforbedring på grunn av lavere rente, reallønnsvekst og lettelser i utlånsforskriften, kombinert med svakere tilbudsside som følge av færre ferdigstillelser enn foregående år på grunn av det store fallet i boligbyggingen.
Grethe Meier, adm. direktør i Privatmegleren:
Norge: 10,5 prosent
Hvorfor: Reallønnsvekst for de aller fleste, trolig to til fire rentenedsettelser, lemping på utlånsforskriften, betydelig lavere tilbudsside. Alt dette taler for økt etterspørsel og prisvekst. I tillegg fungerer boligmarkedet slik at når man ser at prisene øker så vil flere inn i markedet. Det blir som en saueflokk hvor vi følger hverandre.
Hedda Ulvness, adm. direktør i EIE eiendomsmegling:
Norge: 7 prosent
Hvorfor: Endringer i utlånsforskriften, varslet rentenedgang samt laber nybyggaktivitet er alle momenter som vil presse prisene ytterligere opp. Selv om rentefall virker nært forestående, er vi fortsatt usikre på frekvens og størrelse. I tillegg skal vi et godt stykke ut i 2025 før vi ser effekten. I hele 2024 registrerte vi også et betydelig frafall av boliginvestorer, og de fleste kjøper bolig til eget bruk. Basert på en samlet vurdering tror jeg likevel boligmarkedet vil bli sterkt neste år.
Sara Midtgaard, senior makro- og valutastrateg i Nordea Markets:
Norge: 9,3 prosent
Hvorfor: Vi venter at Norges Bank kutter renten to ganger gjennom året, og at lønnsveksten havner rundt 4,3 prosent. Det venter vi vil presse opp boligprisene. På toppen av rentekutt og lønnsvekst, kommer både lettelsene i egenkapitalkravet og mangel av nye boliger på markedet.
Daniel K. Siraj, adm. direktør i OBOS:
Norge: 8 prosent
Hvorfor: Lavere boliglånsrenter, god reallønnsvekst og godt arbeidsmarked trekker opp prisene. Det samme gjør rekordlav ferdigstillelse av nye boliger og at flere husholdninger venter at prisene skal stige neste år. Lettelser i utlånsforskriften trekker også opp etterspørselen og prisene noe. Det som først og fremst legger en demper på boligprisveksten, er at boliglånsrentene vil være høye selv om de kommer noe ned og at husholdningene fortsatt må bruke en stor andel av sin disponible inntekt på renter og avdrag.
Christoffer Askjer, adm. direktør i Sem&Johnsen:
Norge: 12 prosent
Hvorfor: Vi vil trolig se starten på den faktiske effekten av rekordlav boligbygging, og vi får derfor ut over året et begrenset utbud. Effekten vil tilta og være særlig tydelig andre halvår. Etterspørselssiden vil være sterk, primært drevet av utsatt boligbyttebehov gjennom dyrtid og urolige år samt forventninger om reduserte renter og en mer forutsigbar økonomi.
Kari Due-Andresen, adm. direktør i Akershus Eiendom:
Norge: 7 prosent
Hvorfor: Prisene har tatt seg opp gjennom 2024. Viktige forklaringer er trolig at rentetoppen ble nådd og at man har begynt å forvente rentekutt. En tilleggsforklaring er trolig at mange, som vanligvis ville kjøpt en ny bolig, heller har sett til bruktboligmarkedet. Lavere rente, en svak tilbudsside i nyboligmarkedet og lettelser i boliglånsforskriften vil bidra til enda høyere prisvekst i bruktboligmarkedet til neste år.
Are Oust, boligforsker, NTNU:
Norge: 10 prosent
Hvorfor: Fundamentale faktorer som underliggende etterspørselsvekst, lav ferdigstilling av nye boliger, forventing om et godt lønnsoppgjør og noe lavere rente trekker alle i retning av høyere boligpriser. Jokeren er likevel psykologi. En forventning om boligprisvekst, gir typisk hastverk, høyere etterspørsel og høyere boligprisvekst. I motsatt retning trekker de allerede høye boutgiftene.
Carl Erik Krefting, eier av Carucel Eiendom:
Norge: 8,5 prosent
Hvorfor: Årsaken til at prisene skal stige såpass, er altfor lav boligbygging, nye boligforskrifter og trolig en lavere rente.
Nejra Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret:
Norge: 7,5 prosent
Hvorfor: Hoveddriverne forventes å være økt etterspørsel fra rentekutt, reallønnsvekst og et fremdeles stabilt arbeidsmarked selv om ledigheten vil øke litt gjennom neste år. Tilbudssiden vil være svært lav og tilførselen av nye boliger forventes å ligge under det demografiske boligbehovet de neste årene. Fremdeles høye byggekostnader gir høye nyboligpriser og påvirker også bruktboligprisene indirekte. Endringen i egenkapitalkravet vil bidra til ytterligere prispress.
Samtidig vil utlånsforskriften hindre sterkere prisvekst enn dette. Lånetak på fem ganger inntekt og rentestresstesten vil legge et øvre tak for hvor mye prisvekst som er mulig. Til tross for at vi forventer tre-fire rentekutt i året som kommer, vil rentenivået fremdeles være relativt høyt gjennom året og også hindre en sterkere prisvekst enn dette.
Sverre Molvik, adm. direktør i Selvaag Bolig:
Norge: 8 prosent
Hvorfor: I Oslo bygges det altfor lite, og når renten skal ned, er det duket for kraftig prisoppgang. Det blir kraftigst prisvekst i Oslo på grunn av en lav tilbudsside. Prosentvis blir prisveksten nesten like høy i øvrige deler av landet, fordi økningen skjer fra et lavere prisnivå.
Baard Schumann, leder av Unions boligutviklingsfond:
Norge: 8 prosent
Hvorfor: Boligprisene i Norge går opp fordi de fleste byer ligger etter på regulering av tomter, rentene skal ned, høy lønnsvekst, og det er mangel på boligprosjekter i byene. Stavanger blir høyest på vekst, Trondheim lavest.
Martine Røisland-Leween, daglig leder i Røisland&Co:
Norge: 8,7 prosent
Hvorfor: Det blir nå vanskeligere å spå boligprisutviklingen da differansen mellom by og land bare forsterker seg. Sentraliseringen og dermed leiligheter i lavere prisklasser vil gå sterkt, men familieboliger utvikler seg svakere, dog fortsatt på plussiden. Et ok lønnsoppgjør og et par rentenedsettelser vil ikke veie opp for summen av de økte bo- og levekostnadene.
Terje Tinholt, daglig leder og eier av Tinholt Eiendomsmegling:
Norge: 12 prosent
Hvorfor: Rente og fremtidstroen er tilbake, i kombinasjon med altfor lite nye boliger presses markedet mer opp enn normalt. Endringen i egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent styrker det markedet som er mest likvid og som i praksis holder markedet oppe.
Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank:
Norge: 6 prosent
Hvorfor: En kombinasjon av god etterspørsel og noe dempet tilbud bidrar til god vekst i boligprisene. Etterspørselen løftes av lav arbeidsledighet, reallønnsvekst, befolkningsvekst, utsikter til lavere rente og lavere egenkapitalkrav. Tilbudet (målt som antall usolgte boliger) var høyt for et år siden, men har kommet tilbake til mer normale nivåer nå. Kombinert med lav boligbygging demper dette tilbudssiden.
Mari O. Mamre, boligforsker OsloMet:
Norge: 8,5 prosent
Hvorfor: Summen av lettelser i kreditt, sterke forventninger, rentenedsettelser, høy bosetting av flyktninger, og lav bygging vil ventelig gi selvforsterkende positive spiraler i bruktboligmarkedet – mens dyrtid og fremdeles høye renter bremser.
