Det er investert om lag 3,3 milliarder kroner i Morrow Batteries. I tillegg ventes et statlig lån på ytterligere 1,5 milliarder. Slike summer har lokket frem nysgjerrigheten hos Ole André Hagen, porteføljeforvalter i First Fondene, som nå har rettet blikket mot batteriindustrien.
– For å si det sånn: Jeg synes det ser ganske dårlig ut, sier Hagen til Finansavisen.
– Når produksjonskapasiteten vokser raskere enn det markedet kan absorbere, blir det problematisk. Veksten i batteriindustrien er enorm, men dessverre vokser tilbudet enda raskere enn etterspørselen. I dag har vi allerede kapasitet til å dekke all forventet etterspørsel de neste fem til ti årene.
STORE SUMMER: Adm. direktør i Morrow Batteries, Lars Christian Bacher, har fått inn 3,3 milliarder kroner. I august åpnet den første fabrikken. Foto: Eivind Yggeseth
– En matematisk umulighet
Totalt selges det rundt 80 millioner biler, og hvis samtlige var elektriske, ville etterspørselen etter batterier vokse til rundt 6.000 GWh, eller nesten syv ganger dagens etterspørsel. Det eneste problemet er at produksjonskapasiteten av batteriene vokser enda raskere. Allerede ved utgangen av 2024 vil det være over 5.300 GWh kapasitet, hvilket er nesten 5 ganger mer enn etterspørselen i 2024, og nesten tilstrekkelig til å håndtere etterspørselen i et scenario der samtlige biler solgt i verden var elektriske.
Hagen peker på at bransjer hvor tilbudet lett kan økes ofte er mindre gunstig for investorer.
– Jeg er ikke imot batterier; verden trenger store mengder av dem. Men jeg er usikker på om Norge har noe konkurransefortrinn som gjør at vi kan produsere dem billigere enn Kina eller andre land. I dag har vi kapasitet nok til å dekke all etterspørsel de neste fem til ti årene.
Som ansvarlig for bærekraftfondet First Impact, som fokuserer på grønne løsninger, har Hagen oppnådd en avkastning på 50 prosent siden fondet ble etablert i 2020.
Morrow Batteries er ikke i porteføljen.
– Utsiktene for å kunne tjene penger på en ny batterifabrikk er nesten en matematisk umulighet, sier han.
Hvis batteriprodusenter må betale europeiske strømpriser, vil det være mer lønnsomt å plassere fabrikkene helt andre steder enn i Norge Ole André Hagen, First Fondene
CATL er en kinesisk batteriprodusent etablert i 2011. I dag har de 20.000 forskere som arbeider med batteriteknologi. Til sammenligning har Morrow rundt 70 ansatte i Arendal som jobber med utviklingen.
– Hvis det skjer teknologiske gjennombrudd, er det mest sannsynlig at de vil komme fra Beijing, tror Hagen.
Industridød?
Norges konkurransefortrinn har vært billig og stabil strøm, takket være nedbetalte vannkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ser for seg en kraftig forbruksvekst mot 2040, mye på grunn av elektrifisering av petroleumssektoren, men også etablering av nye næringer, som batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon. Dette er nå på vei til å bli historie, ifølge Hagen.
Behovet for mer kraft, slik det fremkommer i analyser, kan være basert på en feilaktig antagelse, mener han.
– Det antas at strømprisene i Norge vil være varig lavere enn i land som Tyskland, noe som skulle tiltrekke grønne vekstindustrier som batteriproduksjon. Men hvis batteriprodusenter må betale europeiske strømpriser, vil det være mer lønnsomt å plassere fabrikkene helt andre steder enn i Norge.
Hagen kritiserer norske politikere for å omfavne massiv eksport gjennom utenlandskablene, noe som kan føre til en harmonisering av strømprisene med resten av Europa.
Det virker som om noen ser på det grønne skiftet mer som en sysselsettingsstrategi enn en reell innsats for å redusere CO2-utslipp Ole André Hagen, First Fondene
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble det i 2021 eksportert 25,8 terrawattimer (TWh) kraft, en økning på 30 prosent sammenlignet med gjennomsnittet de foregående fem årene, og det høyeste nivået noensinne registrert.
I 2023 fortsatte trenden. Med en kraftproduksjon på 154,0 TWh og et forbruk på 136,1 TWh, eksporterte vi 30,9 TWh, ifølge Statnett. Samtidig endte importen på 13,1 TWh.
– Vi risikerer å miste vår konkurransefordel i kraftkrevende industri, noe som kan føre til industridød. Hvis vi får europeiske strømpriser, vil industrien være under avvikling, og det vil frigjøre store mengder energi. Vi produserer allerede mer elektrisitet enn vi trenger, så kraftunderskudd i fremtiden er vår minste bekymring.
– Sysselsettingsstrategi
Hagen mener at en del av debatten rundt det grønne skiftet i Norge overser viktige aspekter. Norge er allerede i verdensklasse når det gjelder elektrifisering – enten det er biler, matlaging eller oppvarming. Samtidig bruker verden rundt oss fortsatt gass, og til og med bål.
– Det virker som om noen ser på det grønne skiftet mer som en sysselsettingsstrategi enn en reell innsats for å redusere CO2-utslipp, sier Hagen.
Han mener at dette kan føre til «håpløse forretningsideer», som karbonfangst, hydrogenløsninger eller batteriproduksjon.
MÅ ÅPNE SJEKKHEFTET: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på plass under åpningen til Morrow under Arendalsuka. Foto: Eivind Yggeseth
– Jeg har liten tro på hydrogen og er skeptisk til karbonfangst. Når det gjelder havvind, er det kanskje den dyreste formen for fornybar energi. Flytende havvind, for eksempel, er feil sted å starte, gitt utfordringene som følger med. Hvorfor starte med det vanskeligste? spør han seg.
Regjeringen hadde i utgangspunktet et anslag på 1,34 kroner/kWh for å produsere flytende havvind i Nordsjøen, men det flytende havvindprosjektet Green Volt i Storbritannia landet på en garantipris på omtrent 140 pund pr. megawattime i 2012-priser. Justert for inflasjon betyr dette i praksis over 270 øre pr. kWh, ifølge DN.
Det er dog ikke helt mørkt. Hagen peker ut solceller som vinneren globalt, og understreker at dette er energiformen som har fått minst subsidier.
– Det blir ofte slik at den teknologien som får minst subsidier vil bli den mest effektive til slutt, avslutter han.
