– Jeg forstår godt Harvard-professorene bak Donald Trump, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.
Plutselig er det usikkerhet om USA vil betale på statsgjelden. Og norske toppøkonomer har fått den største scenen på NRK.
– Krisemaksimering, sier Harald Magnus Andreassen.
– Kunne like godt gjort alvor av at Trump trykker på atomknappen, sa Olav Chen.
– Det er bra med slike debatter. Norge lever i dag av kapitalforvaltning. Det er en større bransje enn industrien. Selv om vi bruker 475 milliarder oljekroner, lever vi likevel under evne, sier Jan Ludvig Andreassen.
– Det det er viktig å tenke at børskrakk kommer og går. De fleste børskrakk, både i 1929, 1987 og også 2009 var midlertidige, mens det i 2001 tok uvanlig lang tid til å være et børskrakk da det var etterfulgt av 9/11, sier Andreassen.
Vi vil tape tusenvis av milliarderJan Ludvig Andreassen, Eika
– Må stålsette oss for børskrakk
– Derfor er det bra at man tar opp og snakker om kapitalforvaltning som vår viktigste bransje. Vi må stålsette oss for børskrakk, og at vi taper tusenvis av milliarder. Det er nesten uunngåelig, sier Andreassen.
– Private har tusenvis av milliarder i slike fond. Det er utallige fond som smører maskineriet i Norge. Min oppfatning er at kapitalforvaltning er vår viktigste næring, så det er viktig at dette kommer opp.
– Men hvis vi ser fremover tror jeg børsene er usedvanlig dyre nå, og vi er derfor sårbare for ethvert tilbakeslag. Vi må innse at børsfallene har skjedd når det har vært så dyrt som nå.
Finansmarkedene har ikke tatt Donald Trumps utspill på alvor. Likevel brukte NRK beste sendetid på å la førsteamanuensis Espen Henriksen fortelle om USAs første finansminister som forsikret at amerikanerne betalte hver cent de skyldte.
Hele greia er et pyramidespillJan Ludvig Andreassen, Eika
– Det jeg reagerte på var historiefortellingen om hvorfor dollaren er så sterk og dens plass i verdenssamfunnet med Hamilton premium og det der. Den sterke dollaren har med Bretton Woods å gjøre, og hvordan verdensøkonomien ble bygget etter andre verdenskrig, sier Jan Ludvig Andreassen.
Slik kutter stater statsgjelden
– Det andre er at stater ikke går konkurs fordi stater slutter å betale kupong. Måten stater kvitter seg med statsgjeld på er såkalt fiskal undertrykking, hvor du har vesentlig lavere renter enn inflasjon og vekst. Det var måten man kom seg ut av gjeldskrisen etter andre verdenskrig med lave renter, så økonomien fikk vokse og det var realrentetap som var måten man konket samfunnet på. Japan har hatt høy inflasjon og lave renter, og nå blir statsfinansene stadig bedre, sier han.
– Alle andre land enn Norge har store problemer med konsolidert statsgjeld når man inkluderer pensjonsforpliktelsene. Uten fiskal undertrykking slik at man inflaterer seg ut, så kommer landene til ikke å klare å betale pensjonsløftene. Det er i trygdesystemet de store pengene ligger. Du kommer til å ha år der du ikke får inflasjonsjustering av pensjonene i USA, og slik kommer det til å skje i resten av verden som Italia og Frankrike. Det skjedde også i Norge gjennom pensjonsreformen. Arbeidsfolk mistet milliarder, og må jobbe lenger på toppen av det hele. Derfor er det stor motstand mot ny pensjonsreform, men det blir mer brutalt i andre land.
– På 1990-tallet kunne en italiensk lærer gå av som 45-åring. Det er mye lavere pensjonsalder i Europa enn i Norge. Selv kineserne er skrekkslagne for å heve pensjonsalderen, men de må gjøre det. Hele greia er et pyramidespill. Det er et enormt bortfall av befolkning. Kina har 950 millioner mennesker i yrkesaktiv alder. I år 2100 har de 250 millioner. De skal miste 700 millioner mennesker. Det skal reddes med storstilt robotisering ettersom et så stort land ikke kan løse dette på andre måte, slik som gjennom innvandring.
– Det bør snakkes om børskrakk
– Det er veldig bra at man snakker om kapitalforvaltning. Det bør gjøres oftere. Det bør også snakkes om børskrakk. Men at USA ikke skal betale renter på statsgjeld kommer ikke til å skje. Det finnes ingen historie for slikt, sier Andreassen.
Varebytte mellom land har vært trylleformelen for verdens økonomer. Men nå mener Andreassen hele det pengepolitiske systemet, handelssystemet og kapitalforvaltningssystemet skranter.
– Utfordringen er at det aldri var ment å håndtere så store ubalanser i utenrikshandelen som det er nå. Tradisjonelle økonomer snakker om at utenrikshandel er bra. Men når et lands sparerate er lav, konsumeres mer enn de lager og motsatt.
– Økonomene bak Trump sier at systemet aldri var bygget for at verdens største økonomer skulle kjøre med store overskudd i utenrikshandelen for da får andre underskudd og problemer. Land som Tyskland og Kina har misbrukt det globale systemet til å drive merkantilistisk handelspolitikk, gjennom å grabbe til seg mest mulig valuta og sette amerikanerne i gjeld. Det er det økonomiske rasjonalet bak tolldiskusjonen, sier han.
Han snakker om å skaffe en politikk som opprinnelig handlet om å skaffe et land rikdom og makt gjennom overskudd på handelsbalansen som ga import av gull og sølv. For å stimulere til dette ble innenlands produksjon beskyttet av toll, importforbud, subsidier og lave lønninger, samt billig innkjøp av råvarer fra kolonier.
– Betyr det at du nå har sympati med Donald Trump?
– Folk må skjønne hva det egentlig går i, og det er at dollaren har en slik rolle i systemet at amerikanere lett kan finansiere import, og det leder til enorm gjeld i USA som Trump sier han er lei av. Amerikanerne importerer biler, men det de egentlig gjør er å ødelegge sine egne arbeidsplasser, sier Andreassen.
– Meningen var at IMF skulle regulere valutakurser, og motsatt skulle Gatt regulere utenrikshandel. De to henger sammen, og nå har vi fått så store underskudd i noen lands utenrikshandel og kroniske overskudd andre steder var ikke systemene ment for å håndtere det. Jeg håper Tyskland bestiller militærutstyr for 100 milliarder dollar, for da har vi gjort noe for å rette opp ubalansene, sier han.
– Keynes ville lage et system der alle land skulle ha balanse i utenrikshandelen. Hvis noen levde over evne kom IMF på banen og ga deg råd og vink. IMF var en global dommer i internasjonal handel samtidig som man kunne justere tariffer.
– Nordmenn sier at Trump er dum
– Nordmenn sier at Trump er dum, men det er et problem at Tyskland selv sier at de fører en merkantilistisk handelspolitikk. Og Kina gjør i hvert fall det. Nå har de kollaps i boligmarkedet, så den veksten de har får de fra utlandet. Det går bra at lille Norge har store overskudd i utenrikshandelen, men verdens største økonomier kan ikke ha tusen milliarder dollar i handelsoverskudd, sier Andreassen.
Problemet ligger ifølge Andreassen i en svært sterk dollar.
– Amerikanerne ville at dollaren skal være like bra som gull ved at dollaren skulle være den eneste valutaen som hadde rollen gjennom at de hadde halve verdens gullreserver. Så kunne sentralbanker veksle dollar til gull. Keynes sa det ville gå dårlig, for når du kan trekke opp verdiløse sedler da blir det mye dollar og sentralbankene ville veksle til gull, hvilket skjedde i 1971. Senere ble det svak dollar, men nå er vi igjen låst med supersterk dollar.
– Dette er bra for Norge, men det er et helvete for amerikansk industri, som ikke kan konkurrere med noen utover tech-industrien. Industriproduksjonen i USA er lavere i dag enn ved årtusenskiftet, og da stemmer velgerne på Trump, som hjelper til med tariffer.
– Hva gjør man med det?
– Du trenger en ny Bretton Woods-avtale 1944 eller Maastricht-avtale fra 1994. Man må ha en internasjonal avtale som regulerer handelsstrømmer og kapitalflyt.
Bretton Woods
– Følgelig forstår du egentlig Trump godt?
– Det er flere aspekter, og flere måter å se dette på. Min skole ser det som lite problematisk. Vi er alle en del av et globalt samfunn. Jeg forstår Harvard-professorene bak Trump. De ser at Bretton Woods-avtalen fra 1944 var ment for at verdens største økonomier skal drive merkantilisme. Hvis land har underskudd skulle IMF komme inn, men når land har overskudd, og ønsker overskudd, slik at de sparer, hva gjør man med dem? Man kan tvinge dem til å revaluere valutaen, men dette er til slutt et nullsumspill, så land med gigantiske overskudd tvinger automatisk andre land til å gå med underskudd, og det er problematisk.
– Dette var akilleshælen med systemet, og nå er vi tilbake med at vi ikke er bygget for dette. Kina burde revaluere til 5 mot dollar. Da vil Kina miste store markedsandeler, men Kina er nå i deflasjon, så da går Kina ad undas.
Men at tilliten til den amerikanske statsgjelden forsvinner, tror han ikke.
– Denne typen diskusjoner bør man ha, men det nytter ikke for USA å slutte å betale kupongen på statsgjelden, med mindre de er gale. Man kan ikke utelukke noe, men det er lite sannsynlig.
– Vi som bare tenker effektivitet, og å utnytte fortrinn driter i handelsbalansene. Det kan man innen visse rammer, men Harvard-professorene vil si at rammene nå sprenges, sier Andreassen.
Imens sjokkerer Donald Trump verden med utspill som blir møtt med hoderysting.
– Noen må kommunisere til det norske folket at systemet aldri var bygget for at verdens største økonomier kan drive merkantilisme.
