Venter dollaren ned til 9 kroner
En voldsom dollarsvekkelse vil bane vei for fire norske rentekutt i år, tror Jan L. Andreassen, Eika Gruppen. – Rentebaner har liten verdi.


Før torsdagens rentemøte har flertallet av norske analytikere gitt opp troen på et rentekutt, selv om Norges Bank har signalisert dette tydelig både i desember og januar. Uventet høy inflasjon og sterke signaler fra Norges Banks regionale nettverk har på to uker fått nesten hele sjeføkonomflokken til å snu.
I starten av 2022, første gang Norges Banks rentebane nådde frem til 2025, var planen at vi nå skulle ha en rente på 2,93 prosent. Frem mot sommeren 2022 sank rentebanen for mars 2025 til 2,69 prosent, nesten to prosentpoeng lavere enn dagens rente. Så snudde pilen, og i desember hevet Norges Bank rentebanen for mars 2025 med 6 basispunkter, samtidig som signalet var at renten mest sannsynlig ville kuttes nå.
– Vi ser at Fed er på vei bort fra hele konseptet. Vi har en tid med maksimal usikkerhet om hele den økonomiske politikken, og da har rentebaner veldig liten verdi, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen
Vil svekke dollaren
Andreassen er overbevist om at Trump-administrasjonen etter sommeren innser at rundene med stadig økte tollsatser ikke fører frem.
– Da kommer de til noe som minner om Mar-a-Lago-planen. De vil se at USAs utfordringer best løses med et betydelig fall i dollarens verdi.
Andreassen sammenligner dette med sammenbruddet i Bretton Woods-samarbeidet, august 1971. Da kastet president Richard Nixon faste valutakurser på båten.
Andreassen tror ikke at Trump-administrasjonen vil gjennomføre selve den omtalte Mar-a-Lago-planen, som ble utformet av Trumps rådgiver Stephen Miran. Denne inkluderer blant annet en drastisk refinansiering av amerikansk statsgjeld, der långiverne blir bundet til 100 års løpetid uten renter.
– Det ville være å skyte seg i foten for et USA som er avhengig av å låne mye til sin statsgjeld, og er helt urealistisk. Men en eller annen form for politikk for å svekke dollaren er svært sannsynlig.
– Ned til 9 blank
Andreassen tror at dollaren kan svekke seg til 9 blank mot kroner før julaften.
– Selv det ville være en historisk sterk dollar. Frem til Bretton Woods var kursen 7,14, og det har jaggu vært gjennomsnittet også etter Bretton Woods.
En slik brå dollarstyrking vil slå rett ut i Norges Banks rentesetting.
– Resultatet vil være mye lavere inflasjons- og vekstutsikter, og gitt at dollarkursen svekker seg til 9, tror jeg det kan bety fire norske rentekutt i år.
De siste årene med svak krone har gitt svært gode tider for norsk eksport.
– Men vi vil tåle en mye svakere dollar. I januar var det norske eksportoverskuddet på 100 milliarder kroner, det som før ville vært et godt tall for hele året.
– Dette tåler Norge
Ved årtusenskiftet var importveid kronekurs 100. Rett før jul 2024 var nivået 122,5.
– Jeg gjetter at rundt 110 er et fornuftig nivå for kronen nå, og det ville være konsistent med en dollarkurs på 9 og en euro rundt 10,50. Det ville norsk økonomi tåle.
Hvilke nye rentebaner Norges Bank ville komme frem til med et slikt brått skift i valutakursene, bryr ikke Andreassen seg mye om.
– Jeg ser bort fra prognoser, og mer opptatt av utfallsrom i scenarioer. Det har jeg tenkt etter pandemien, og senere har vi også fått både krig og handelskrig. Da er det bare plunder og heft å ha en rentebane, og bruke masse krefter på å forklare og forsvare den.
Trenger høyere inflasjon
For de kommende årene vil bli preget av store omveltninger, tror sjeføkonomen.
– Situasjonen er radikalt annerledes enn jeg trodde i fjor sommer. Da så jeg ikke for meg at USA ville be verden om hjelp ved å få ned dollarkursen for å bedre handelsbalansen og statsfinansene. De neste årene, resten av Trump-perioden, blir turbulente for renter og valuta, tror Andreassen.
– Og det blir ikke bedre av at Trump, som kontrollerer Kongressen, neste vår skal erstatte Fed-sjef Jerome Powell. Han vil garantert sette inn en som vil senke renten mye. Da får USA høyere inflasjon, og dermed lavere realrente, nettopp hva de ønsker. En inflasjon på 3 prosent er mye bedre for amerikanske statsfinanser enn en inflasjon på 2 prosent.