Leverer til kebabfesten
Best Food i Vestfold spår fire-dobling av omsetningen i løpet av et par år.


Denne saken sto i Finansavisen 6. oktober 2016
ANDEBU, VESTFOLD: Finansavisen fortalte i august om hvordan gründerne i Bislett Kebab har bygget opp verdier for over 100 millioner kroner.
Og når det regner på presten, drypper det på klokkeren.
Langs en rolig fylkesvei i indre Vestfold jobber 16 ansatte med å forsyne kebabfesten i hovedstaden med kebabruller og marinert kyllingkjøtt på spidd.
For to år siden tok Bilala Abubakarov og bedriften hans, Best Food, over lokalene til en lokal kjøttbedrift som ble lagt ned, og siden 2011 er omsetningen i Best Food doblet.
Best Food
| (Mill. kr) | 2015 | 2014 |
| Driftsinntekter | 25,7 | 24,3 |
| Driftsresultat | 0,2 | 1,4 |
| Resultat før skatt | 0,1 | 1,1 |
| Årsresultat | 0,1 | 0,9 |
Eiere: Ömer Bayazit (39,2%), Bilala Abubakrov (39,2%), Magomed Islamov (21,6%). |
- Det blir ikke flere
- Veksten skyldes at vi tar markedsandeler. Det blir ikke flere kebabkiosker, men for oss har det hjulpet å komme inn som leverandør til Bislett Kebab. Folk begynner å kjenne forskjell på kvaliteten, sier Abubakarov.
20 år etter oppstarten med en liten kebab-bod på et gatehjørne i Oslo, har Bislett Kebab i dag syv utsalg i hovedstaden.
Det største av dem omsatte for 19,4 millioner kroner i fjor.
Abubakarov kom som flyktning fra Tsjetsjenia til Norge i 2002. Til tross for uro og borgerkrig siden midten av 1990-tallet er Tsjetsjenia fortsatt del av Russland. Abubakarov er russisk statsborger, med utdannelse innenfor hotell og reiseliv.
De første årene i Norge gikk han på skole, kjørte drosje og drev en liten importgeskjeft med russiske snacks- og dagligvarer.
I 2009 startet han og to kompanjonger kebabfabrikk i et ledig lokale i Drammen.
- Vi startet helt fra null. Vi hadde ikke kunnskap om bransjen, og hadde hverken leverandører eller resepter. Men vi ville tjene penger, og skjønte at det lå muligheter her så lenge vi leverte kvalitetsvarer, sier han.
Året etter begynte det å bli fart i businessen. Fortsatt er restauranter og gatekjøkken den største kundegruppen, men bedriften leverer også frosne og kjølte kjøttvarer til innvandrerbutikker, både direkte og via grossist.
Abubakarov har nå permanent oppholdstillatelse i Norge, og bor i nabokommunen Larvik med kone og fem barn.
50-75 prosent vekst i år
Bedriften driver ikke slakting selv, men kjøper frosne kjøttvarer fra Nortura, som har en egen halal-varestrøm under merkenavnet Alfathi.
- Vi lager råkebaber og halvstekte ferdigvarer. Vi får rå kyllinglår fra Nortura som vi bener ut, kutter, kverner, marinerer og setter på spidd.
Bedriften satset i sommer i tillegg 1,5 millioner kroner i nytt utstyr for å lage pålegg og ravioli med kjøttfyll, begge deler sertifisert som halalprodukter.
- Hvordan ser dere ut om fem år?
- Da er vi langt større enn i dag. Jeg forventer at vi når 40-45 millioner kroner i omsetning i år, og neste år starter vi med påleggsproduksjon og ravioli. 100 millioner kroner i omsetning i 2018 er absolutt realistisk.
- Er det ikke tøff konkurranse om pålegg allerede?
- Jo, men ikke innenfor halalprodukter. Vi ønsker å tilfredsstille behovene til den norske utenlandsbefolkningen, og samtidig er flere i Norge blitt åpne for å prøve nye ting. Prior har riktignok et stort produktspekter innenfor kylling og kalkun, men det er ikke halal, sier Abubakarov.
10 tonn kylling på frysen
For å nå det målet er råstofftilgangen det største hinderet, beskriver Abubakarov.
- Vår viktigste innsatsfaktor er kyllinglår, men Nortura lar meg ikke kjøpe kyllinglår uten at jeg samtidig kjøper filet. Jeg har 10 tonn filet stående på frysen her. Kjøttet er utmerket, og vi kan bruke det i kebab, men det er dårlig business fordi kundene ikke vil betale høyere pris, sier han.
- Kan du ikke selge det videre?
- Jo, men det er et temmelig lukket marked. Det er bedre for oss å utnytte det selv, og det er derfor vi prøver å lage pålegg av det.
Råstoffpuslespillet gjør at Abubakarov har vurdert å ta inn egne dyr for slakting, men han har foreløpig slått det fra seg.
- Det er krevende å drive med slikt i Norge, og det trengs store volumer for å få lønnsomhet. Vi ønsker å konsentrere oss om den bedriften vi har, sier han.

