Dollaren kan gi milliardsmell
Dollarsvekkelsen kan redusere Yaras inntjening med et milliardbeløp i år. SEB-analytiker Magnus Rasmussen barberer derfor kursmålet og dropper kjøpsanbefalingen.


Det har vært spekulert i at president Donald Trump ønsker seg en svakere dollar for å bedre USAs enorme handelsunderskudd. I så fall har han lyktes ganske godt. Dollar har i vinter svekket seg markant mot både euroen, den norske kronen og brasilianske real, tre valutaer som er spesielt viktige for Yara.
Det er en viktig grunn til at SEB-analytiker Magnus Rasmussen barberer Yara-kursmålet med 50 kroner til 350 kroner, og går fra en kjøps- til en holdanbefaling.
– Dollaren har svekka seg 4 prosent på euroen, 5 prosent mot brasilianske real og 6 prosent mot norske kroner siden vår forrige estimatoppdatering i februar. Det tilsvarer i sum 105 millioner dollar i redusert inntjeningskapasitet, sier han.
I kroner betyr dette at Yaras driftsresultat reduseres med 1,1 milliard kroner årlig.
Kan ikke forsvares
– Til tross for at valutabevegelsene så langt i 2025 indikerer et EPS-fall på 14 prosent målt i norske kroner, har Yara-aksjen steget 11 prosent siden årsskiftet. Det betyr at aksjekursen reelt sett har steget 25 prosent, og vi ser ikke noe annet som kan forsvare dette, sier Rasmussen.
Grunnen til at disse valutakursbevegelsene treffer Yara hardt er at all gjødsel prises i dollar, mens Yara har betydelige kostnader i kroner, euro og real. Ifølge selskapets egen sensitivitetsanalyse vil en 10 prosent svekkelse i dollaren mot euroen, redusere driftsresultatet med 125 millioner dollar.
En 10 prosent dollarsvekkelse mot kronen og brasilianske real vil slå negativt ut med 50 millioner dollar.
Europa bestemmer prisene
Ifølge SEB-analytikeren er det ikke bare valutasvingningene som gir lavere estimater og kursmål, men også utsikter til lavere gjødselpriser. Det siste skyldes først og fremst at europeiske gasspriser er på vei nedover.
Yara hadde rekordhøy inntjening i 2022 som følge av Russlands invasjon av Ukraina og den påfølgende energikrisen. Store deler av Yaras gjødselproduksjon er avhengig av gass, og de rekordhøye gassprisene i Europa sendte også gjødselprisene oppover.
– Gassprisene var høye i januar, mens diskusjoner rundt fred i Ukraina har sendt prisene mer ned enn ventet i det siste. Ureaprisene følger gassprisene ganske tett, og fordi det er europeiske selskaper som har de høyeste marginalkostnadene, er det Europa som nå bestemmer ureaprisen, sier Magnussen.
Og med utsikter til lavere europeiske gasspriser, vil også gjødselprisene komme ned. I analysen reduserer Rasmussen forventningene til ureaprisen med 3 prosent i 2025, 9 prosent i 2026 og 13 prosent i 2027.
– Vi mener effekten for Yara av lavere gjødselpriser slår hardere enn effekten av lavere gasspriser slik at estimatene kommer ned, sier Rasmussen.
Kraftig ned
Alt i alt fører dette til at SEB-analytikeren øker sine ebitda- og EPS-estimater i dollar for 2025 på grunn av positive resultateffekter i første halvår 2025. Disse effektene henger sammen med at det tar litt tid før lavere europeiske gasspriser smitter over på gjødselprisene, slik at Yara i en periode får høyere marginer.
I norske kroner blir årets EPS-forventningen omtrent uendret på 32 kroner.
I 2026 og 2027 kommer imidlertid EPS-estimatene kraftig ned, henholdsvis med 22 prosent i 2026 og 38 prosent i 2027. Mens Rasmussen tidligere så for seg en EPS på 46 kroner i 2026, er forventningen nå 36 kroner.
I 2027 er EPS-forventningen dratt ned fra 48 kroner til 29 kroner.