I forrige uke stupte Deutsche Bank-aksjen, og mye av årsaken var at kredittforsikrings-swapene (CDS-ene) knyttet til banken skjøt i været. CDS-ene nærmet seg pandeminivåer, og tilsa 31 prosent sannsynlighet for mislighold av Deutsche Banks «sub-bonds», altså juniorobligasjoner, lån med litt lavere prioritet i kreditt-hierarkiet.
Selv om det kunne være gode grunner til å prise inn økt sannsynlighet for en Deutsche Bank-kollaps, skulle det sjokkerende lite til for å skape en slik situasjon, skriver kredittanalysesjef Thomas Eitzen, SEB, i et notat.
– Lett å kjøre
Eitzen viser til at CDS-ene til Deutsche Bank steg 60 basispunkter sist torsdag og fredag, samtidig med at «ryktene gikk om at de kunne være ferdig», skriver han.
«Selv om DB (Deutsche Bank, red. anm.) neppe er i kjempeform og siste ord sikkert ikke er sagt, snakket vi om at det var lett å kjøre single-name CDS-er. Og at noen kunne ha interesse av å skape bølger for DB», skriver Eitzen.
Han viser til at Bloomberg i en artikkel blinker ut en enkelt CDS-handel i Deutsche Banks junior-obligasjoner som det som utløste panikken. Denne handelen var på 5 millioner euro. For å kjøpe en slik CDS trengs ikke hele dette beløpet.
«Det eksakte tallet er litt tricky å regne ut, men standardformelen tilsier 5 prosent upfront margin», mener Eitzen.
Med 5 millioner euro og 5 prosent av dette, betyr det at ved å legge 2,5 millioner norske kroner på bordet, ville du i forrige uke kunne utløst bevegelsene som mer enn noe skapte frykten for Deutsche Bank.
Europeisk bankstup
Ifølge Bloomberg har tilsynsmyndighetene begynt å se på denne konkrete handelen. Gitt at likviditeten kan være lav i dette markedet, kan enkelthandler utløse store bevegelser. Deutsche Bank nekter å kommentere overfor Bloomberg.
Totalt gjennom torsdag og fredag i forrige uke tapte Deutsche Bank 1,6 milliarder euro i markedsverdi, altså tett på 18 milliarder kroner. Store europeiske banker sank samlet med mer enn 30 milliarder euro.
– Tror eller vet du at det var en enkeltaktør som på denne måten kjørte Deutsche Bank?
– Nei, det vet jeg ingenting om, men hvis noen skulle ha incentiv til å presse Deutsche Bank ned, kunne det være noen som var short, sier Eitzen til Finansavisen.
Enorm rykteflom
Han viser til en ekstrem rykteflom i forrige uke etter Credit Suisse-problemene.
– Da ble spørsmålet om dette også kunne skje Deutsche Bank, som på ingen måte er best i klassen. Så gikk plutselig CDS-ene voldsomt torsdag og fredag, og kursen stupte særlig på fredag. Ryktet gikk da om at banken var i trøbbel, sier Eitzen.
Eitzen mener at en lærdom er at det er lett å flytte CDS-ene.
– Derfor ser europeiske myndigheter på dette nå, og det er de som legger skylden på en enkelthandel. Selv om 5 millioner euro er lite i denne sammenheng, så slipper du med å stille med langt mindre i din initielle margin, omtrent 2,5 millioner kroner. Det er galskap at det skal være så lett å skape noe som i en stakket stund så ut til å kunne bli den neste finanskrisen!
Eitzen viser til at CDS-markedet er veldig tynt.
– Likevel følges det tett av aksjefolk. Nå er vi i et marked hvor alle ser spøkelser, og det skal det veldig lite til for å velte et stort lass.
– Lett å skape bølger
Eitzen viser til at de fleste som kjøper CDS-er trolig ønsker å smyge seg inn i markedet for å kjøpe mest mulig billigst mulig.
– Men hvis du løper inn som en elefant i glassbutikken, er det mange som får det med seg. Og tenk bare på reaksjonen hvis en skandinavisk bank brått kjøpte mye CDS i en annen skandinavisk bank!
– Paradokset er at et forsikringsprodukt kan være det som skaper uroen?
– Ja. CDS er et forsikringsprodukt med legitime og gode grunner, men markedet er kjempetynt. I år brukes imidlertid CDS-indekser mye. Det gjør at porteføljeforvaltere som vanskelig kan shorte obligasjoner har mulighet til å sikre seg mot markedsfall.
Den andre lærdommen Eitzen peker på er mer generell:
– Jeg tror at vi vil lære av denne runden at banker faktisk kan gå konkurs uten at det skaper en finanskrise. Selv om ingenting av dette er i mål, er bankene sikrere, reguleringen bedre og myndighetene flinkere enn før.
