Article lead
lead
SJEFØKONOM: Kjersti Haugland i DNB Markets. Foto: Stig B. Fiksdal

Kronefallet:– Vi kan være nær den nye normalen

Denne uken nådde kronen en ny milepæl, eller bunnotering om du vil. Én euro bikket over 12 kroner. Hva er det som skjer? Og hvor er vi på vei? 

PublisertPubl. 2. juni 2023 23:12OppdatertOppd. 2. juni 2023 23:41Publ. 2. juni 2023 23:12 | Oppd. 2. juni 2023 23:41
Lesetid: 3 minutter

Er egentlig kronen «pill råtten»? Og må vi venne oss til at euroen koster minst 12 kroner? Finansavisen har snakket med ekspertene Harald Magnus Andreassen , Jan Ludvig Andreassen , Kjersti Haugland, Kjetil Olsen og Nils Kristian Knudsen.

Dette er svarene til Kjersti Haugland, sjeføkonom DNB Markets:

Hva er de tre viktigste grunnene til at kronen er så svak?

1. Norge skinner ikke like sterkt som før fra et investorperspektiv. Aktivitetsvirkningene fra petroleumssektoren har avtatt mye fra toppen i 2013, og vi utmerker oss ikke lenger med tanke på økonomisk vekstpotensial.

2. Vi er ikke lenger et land som har høyere renter enn andre. Tvert imot kan det se utfordrende ut for Norges Bank å holde tritt med renteoppgangen internasjonalt, gitt at husholdningene samlet sett har høy gjeld og flytende renter på sine boliglån.

3. Børsuro og fall i petroleumsprisene er også faktorer som gjør vår lite likvide valuta, med tidvis store verdisvingninger, mindre attraktiv i perioder der investorer søker tryggere havner.

Er kronesvekkelsen et uttrykk for mistillit?

– Tilgjengelige data indikerer ikke at utenlandske investorer flykter fra norske plasseringer, så det er vanskelig å definere dette som mistillit. Det er heller slik at mange kronenegative faktorer har slått til på likt.

Øystein Stray Spetalen gikk hardt ut i DN og VG denne uken. Er kronen «pill råtten»? Og er det regjeringens feil på grunn av dårlig økonomistyring?

– Nei. For det første: Kronesvekkelsen har pågått nærmest kontinuerlig gjennom det siste tiåret, parallelt med at aktivitetsvirkningene fra petroleumsnæringen inn i norsk økonomi har avtatt betydelig. Trenden gjenspeiler at økonomien vår er i endring. For det andre: Når vi som en liten valuta i et turbulent marked preget av uvanlig store rentehopp ikke lenger kan by på en høyere renteavkastning enn andre, er det den viktigste forklaringen til at svekkelsen har vært særlig tydelig i det siste. Vi ser heller ingen klare tegn på at utenlandske investorer flykter fra norske investeringer.

Hvordan kan kronen styrkes?

– Et kronepositivt scenario vil oppstå dersom den underliggende inflasjonen faller mye tilbake globalt. Det kan gi markedene håp om at rentetoppen i USA og Europa ikke blir like høy og langvarig som forventet, selv uten et markert økonomisk tilbakeslag. I en slik situasjon vil det bli mindre utfordrende for Norges Bank å holde tritt med rentene ute, og både energipriser og risikoappetitt vil dessuten kunne ta seg opp igjen. Alt dette vil bidra til å løfte kronekursen.

Er det et scenario at kronen forblir veldig svak i lang tid fremover?

– Jeg forventer at den holder seg svak. Om ett års tid anslår vi EUR/NOK på 12,00. Samtidig venter jeg at dollaren vil svekke seg, så USD/NOK kan komme en god del ned igjen fra dagens nivå – vårt anslag er 10,00 på 12 måneders sikt.

Hva kan bli konsekvensene av en vedvarende svak krone?

– Det er slett ikke sikkert at kronen her og nå er «uvanlig svak», vi kan være nær den nye normalen. Den er svak i forhold til det den har vært, særlig under oljeboomen, men nå er norsk økonomi i endring. På grunn av kronesvekkelsen er de relative lønnskostnadene i norsk økonomi (sammenlignet med europeiske handelspartnere) kommet ned igjen til nivået fra 2000, målt i felles valuta, etter en lang periode med forverret konkurranseevne. Det er langt fra usannsynlig at kronen holder seg rundt nåværende nivåer i lang tid framover. Det vil være positivt for norske bedrifters evne til å konkurrere med utenlandske.