
Kronefallet:– Vi har fått et nytt sjokk
Denne uken nådde kronen en ny milepæl, eller bunnotering om du vil. Én euro bikket over 12 kroner. Hva er det som skjer? Og hvor er vi på vei?
Er egentlig kronen «pill råtten»? Og må vi venne oss til at euroen koster minst 12 kroner? Finansavisen har snakket med ekspertene Harald Magnus Andreassen , Jan Ludvig Andreassen , Kjersti Haugland , Kjetil Olsen og Nils Kristian Knudsen.
Dette er svarene til Nils Kristian Knudsen, rente- og valutastrateg i Handelsbanken
Hva er de tre viktigste grunnene til at kronen er så svak?
1. Kronen er en syklisk valuta, og blir rammet negativt av global oppbremsing i økonomisk vekst.
2. I kraft av å være en råvarevaluta, har fallet i petroleumsprisene gitt lavere etterspørsel etter norske kroner i valutamarkedet – samtidig som bytteforholdet mot euroen har gått i euroens favør.
3. Pengepolitiske innstramminger fra de store sentralbankene i form av stigende renter og reversering av kvantitative lettelser bidrar til at likviditet trekkes ut av finansmarkedene – og på marginene trolig positivt for de store valutaene på bekostning av mindre valutaer som norsk krone.
Er kronesvekkelsen et uttrykk for mistillit?
– Mer et uttrykk for at kronen er en utsatt valuta under de rådende forhold i finansmarkedene, som er preget av høy volatilitet i rentemarkedene og et usikkert konjunkturelt bilde globalt.
Øystein Stray Spetalen gikk hardt ut i DN og VG denne uken. Er kronen «pill råtten»? Og er det regjeringens feil på grunn av dårlig økonomistyring?
– På generelt grunnlag vil jeg ikke si at kronen er «pill råtten», men at vi har fått et nytt sjokk som nå ligner på det vi hadde under oljeprisfallet i 2014. Ser vi over lang tid har trenden i kronekursen pekt nedover. I Sverige har det vært en tilsvarende utvikling i den svenske kronen over tid. Det er derfor mer nærliggende å peke på strukturelle forhold i vår økonomi over en lengre periode, sett opp mot den bremsen i globaliseringen som vi har sett siden finanskrisen. Den amerikanske dollaren (realvalutakursen) er på veldig sterke nivåer, noe som igjen kan være et signal om høy grad av risikoaversjon i finansmarkedene. I perioder med høy grad av risikoaversjon i finansmarkedene er vanligvis kronen svært utsatt.
Hvordan kan kronen styrkes?
– Den vil trolig styrke seg når usikkerheten rundt styrken på global økonomisk vekst (resesjonsfarer) avtar og vi får et konjunkturelt oppsving. Oppsvinget vil bli understøttet av en normalisering (rentekutt) av rentene som igjen støtter opp om økt risikoappetitt i finansmarkedene.
Tror du på ytterligere svekkelse eller en styrking av kronen fremover?
– Handelsbankens syn er at risikoen for kronekursen vil være symmetrisk sett opp mot det konjunkturelle bildet. Det innebærer en styrking av kronen hvis resesjonen blir avblåst i USA, samtidig som at den kan svekke seg ytterligere hvis nedturen blir dypere og mer langvarig enn det vi legger til grunn.
Er det et scenario at kronen forblir veldig svak i lang tid fremover?
– Ja, det er ikke et utenkelig scenario. Hvis usikkerheten rundt rentesettingen til sentralbankene henger over markedene på bakgrunn av at inflasjonen ikke tar seg ned som ventet, er det et scenario som kan gi en svak(ere) krone i lang tid.
Hva kan bli konsekvensene av en vedvarende svak krone?
– Hvis kronen blir liggende på dagens svake nivå, vil effekten på importert prisvekst i løpet av det neste året ta seg ned. Men for husholdningene vil tapet av kjøpekraft som har oppstått være permanent, gitt at norske og internasjonale priser stiger i samme takt fremover.