Fra starten av juli er troen på amerikanske rentekutt doblet.
For en måned siden mente rentemarkedet det var 70 prosent sjanse for et kutt i september, omtrent 100 prosent for et kutt senest i november og det var priset inn omtrent 1,8 kutt innen desember.
Nå venter markedet 1,3 kutt i september, 2,4 kutt i november og hele 3,4 kutt innen desember.
Isolert sett burde dette tilsi drahjelp for den norske kronen, ved at rentedifferansen øker raskt i norsk favør. Men det gjelder primært hvis renten kuttes fordi Fed (og andre sentralbanker) mener inflasjonen er under kontroll. Nå frykter markedet at amerikansk økonomi går på en skikkelig smell, slik at Fed kutter for å hindre en bratt resesjon, ikke så mye fordi inflasjonen kommer ned.
Resesjonsfrykt
Etter ukens rentemøte i Fed onsdag var det hyppigste spørsmålet Fed-president Jerome Powell fikk under pressekonferansen varianter av «Blir det rentekutt i september?». Men nesten like mange ganger prøvde journalistene å få Powell til å kommentere om Fed var havnet «bak kurven», altså om et rentekutt i september ville være for sent til å hindre en amerikansk resesjon.
Torsdag så markedsaktører i USA ut til å ha bestemt seg for at «ja, det er for sent, USA er nå på vei inn i en resesjon». Tiårsrenten falt under 4 prosent, og særlig tech-aksjene gikk rett i veggen.
– Ja, det er en måte å tolke markedsutslagene, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Man har en idé om at det nå begynner å gå mye dårligere, og det gir behov for å kutte renten mye. Dette forsterker oppfatningen fra Powells pressekonferanse, og etterpå fikk man veldig svake tall for nye dagpengesøkere.
– Så da kan vi få nye omdreininger etter fredagens sysselsettingsrapport?
– Ja, hvis ledigheten øker og sysselsettingsveksten er svak, så kan vi få et ras i rentene. Det er den veien markedene lener seg nå.
– Trenger «soft landing»
– Tro på raskere rentekutt for å hindre en kraftig oppbremsing virker vel ikke likt på kronen som tro på rentekutt fordi inflasjonen er under kontroll?
– En skikkelig dårlig økonomi vil typisk bidra til at aksjer går dårlig, og det har ofte ført til at norske kroner svekker seg. For at rentekutt skal bidra til signifikant styrking av kronen, må vi få en «soft landing» i USA, hvor inflasjonspresset er borte, uten at det går veldig svakt i arbeidsmarkedet eller for veksten, sier Olsen.
Mye av torsdagens kronestyrkingen er på kort tid reversert fredag formiddag.
– Tror du amerikansk økonomi er i ferd med å kjøles kraftig ned?
– Nei, men veksten er i ferd med å avta. Det er en «two speed»-økonomi. De med penger og kapital tjener på høye renter, mens de lengre ned på stigen sliter, sier Olsen.
– Men det er ikke lett å bli helt klok på amerikansk økonomi nå. BNP-veksten er god. Samtidig er ledigheten på vei opp. Noe skyldes nok at innvandrere gir høy vekst i arbeidstilbudet, akkurat som ukrainere melder seg på arbeidsmarkedet i Norge. Men det er ikke gitt at dette viser en veldig svak økonomi, sier Olsen.
– Vi er der at markedsutslagene nå trolig er en liten overreaksjon, mener han.
– Fokuserer på det svake
Fredag ettermiddag kommer offisielle tall for sysselsettingsveksten, ledighetsraten og lønnsveksten i USA.
– Jeg tror markedet vil legge størst vekt på ledighetsraten og lønnsveksten, i hvert fall hvis de tallene er svake. Så selv om sysselsettingsveksten skulle overraske, for eksempel med 200.000 nye jobber, men ledigheten går opp og lønnsveksten faller, så vil markedet legge vekt på det som ser svakt ut, og ikke det som ser sterkt ut, tror Olsen.
