På mandag skrev Finansavisen at hver bitcoin-transaksjon kan ha et Co2-avtrykk så høyt som på 607 kilo, basert på en analyse laget av Nordeas investeringsdirektør Robert Næss.
«Akkurat den biten har jeg ikke satt meg godt nok inn i», sa sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken, som i helgen kjøpte bitcoin for første gang, til full jubel fra bitcoin-miljøet.
I artikkelen ble det også vist til estimater fra en dataingeniør i en nederlandske sentralbanken med navn Alex de Vries, som i skrivende stund estimerer et Co2-avtrykk på 538 kilo.
– Flere feil
Men analysene til både Næss og de Vries er veldig feil, ifølge programutvikler Torkel Rogstad i Arcane Crypto, som etter mandagens artikkel tok kontakt med Næss og har fått innblikk i analysen.
– Næss har gjort en del regnefeil som bygger på manglende forståelse av hvordan dette fungerer. Slik jeg regner på det, mener jeg at han tar i altfor mye - med en faktor på ca 50, sier Rogstad.
Arcane Crypto er et selskap med flere virksomheter i kryptoverdenen, deriblant innen forvaltning, analyser, betalingsløsninger, og bloggen Kryptografen. Torbjørn Bull Jensen, som nylig var i en podcast med Robert Næss, er adm. direktør i det børsnoterte selskapet.
Etter artikkelen om Co2-avtrykket til bitcoin-transaksjoner ble publisert, har både Rogstad og Næss tatt del i debatten på Twitter.
– Det er i hovedsak tre feil som også blir følgefeil på hverandre. Den første feilen gir en reduksjon i Co2-utslipp på 89 prosent, den andre på 70 prosent og den tredje på 41 prosent, sier Rogstad.
1:
Den første feilen, ifølge ham, er at Robert Næss har tatt med hele energibruken i bitcoin-nettverket og ikke skilt mellom energibruk for utvinning og sikring av blokkjeden, og marginalkostnaden pr. transaksjon:
– En må se på omsetningen som kommer fra transaksjonsavgifter, ikke hele omsetningen til bitcoin-minere. Transaksjonsavgiftene er i snitt på 7,9 millioner dollar pr. dag i 2021, noe som er 89 prosents reduksjon i henhold til Næss’ tall.
Svar fra Robert Næss: Rogstad oppnår en reduksjon på 89 prosent ved å kun ta med den variable betalingen og ikke den faste. Det blir det samme som en skulle regne kostnaden til en servitør med 300.000 kroner i fastlønn og 30.000 kroner i overtid/tips til kun 30.000 kroner i året. Det blir tøys.
2:
Den andre feilen, ifølge Rogstad, er at bitcoins energibruk har et langt større innslag av fornybar energi enn det Robert Næss' analyse tilsier:
– Robert Næss legger til grunn at hvis det mines i USA eller Kina, så bruker minerne samme energimiks som landet som helhet. Han bruker et snitt på 22 prosent fornybar energi. Den kjøper jeg ikke!, sier han.
Selv bruker Rogstad tall fra Coinshares Research som i en rapport fra desember 2019 hevdet at andelen fornybar energi var på hele 73 prosent.
– Men selv om det skulle være riktig; mye av denne fornybare energien ville vel funnet andre veier uten bitcoin-mining?
– Ikke nødvendigvis. Ta verdens mining-hotspot, Sichuan-provinsen i Kina. Miningen flytter seg med regn- og tørkesesongene. I regnsesongen mines det mye mer og det mines nesten utelukkende på strøm fra vannkraft. I Sichuan er det også et enormt overskudd av vannkraft - de har laget for mange vannkraftverk og det finnes ikke et marked for all denne energien. Det blir det samme som vi i Norge noen ganger slipper vann ut av vannmagasinene. Det samme ser man i Sichuan og i Quebec i Canada. Quebec har også masse bitcoin-mining.
– Så det at energien ville gått til noe annet hvis ikke bitcoin-mining hadde eksistert tror jeg ikke. Jeg tror mer på at bitcoin er en slags «buyer of last resort». Bitcoin-minerne bruker ikke strøm hvis det er andre som er villige til å betale mer for strømmen.
Svar fra Robert Næss: Med mer enn fem millioner maskiner i nettverket over hele verden er det vanskelig å gi et eksakt anslag på utslippene. Beregningen blir dog vesentlig lettere når vi hensyntar at strømmen beveger seg fritt. Da holder det å se på gjennomsnittet for landene. Der finnes det gode tall fra EIA i USA, EEA i Europa og eksterne forskningsrapporter fra Kina. Ved å bruke disse tallene kommer jeg frem til Co2-innhold på 0,53 pr. kwh. En forenklet måte å fremstille det tallet på er å si halvparten kull og halvparten Co2-fritt. Dette tallet er på linje med tallene fra Oxford, sier han og fortsetter:
Utsagnet om at 73 prosent er fornybart fikk seg et skudd for baugen 17. april i år. På grunn av oversvømmelse i en kullgruve i Xinjiang-provinsen ble nettet i regionen stengt ned og over natten forsvant 30 prosent av den globale mining-kapasiteten. Det indikerer at mining bruker en skitnere strømblanding enn landene ellers.
Den rørende historien om minere som putter maskinene på lastebilene og kjører etter elver som svømmer over passer ikke inn med at toppmaskinene nå koster opp mot 100.000 kroner stykk og har inntekter som er ti ganger så høy som strømforbruket.
3:
Den tredje feilen Robert Næss gjør, ifølge Rogstad, er at han i analysen legger til grunn at bitcoins strømbruk allerede har kommet opp til 249 Twh – nesten det dobbelte av hva Cambridge University har regnet seg frem til.
– Næss har tatt omsetningen på bitcoin-minerne og basert på denne omsetningen har han ekstrapolert hvor mye energi de bruker. Det kan man ikke gjøre fordi det ikke finnes nok bitcoin-minere til å bruke så mye strøm. Det er global manko for PC-utstyr til bitcoin-mining, sier Rogstad.
Svar fra Robert Næss: Ja, jeg enig om at det vil ta tid før vi når opp i 249 TWh. Men, med dagens priser så er det ingen tvil om at strømforbruket vil komme dramatisk opp. Det var uansett ikke de 249 TWh-ene som var brukt i regnestykket.
4.
Det er i tillegg en fjerde feil Næss gjør, ifølge Rogstad:
– Jeg har ikke tall på dette, men det er ganske åpenbart at stort sett alle bitcoin-handler skjer internt på plattformer som for eksempel Coinbase. Da har det ikke vært en transaksjon på blokkjeden. Det skjer først når Coinbase gjør oppgjør med andre plattformer senere på dagen, med tusenvis av transaksjoner bak seg.
Rogstad sammenligner det med bankenes sentralbankreserver – altså når bankene gjør oppgjør med hverandre noen få ganger om dagen for å utligne kundenes bankoverføringer.
Som ikke det er nok for å redusere Co2-avtrykket fra bitcoin, peker Rogstad også på noe annet:
– Coinbase er en sentralisert tredjepartsaktør. Men så har du også desentraliserte skaleringsløsninger som fungerer på samme måte. Lightning-nettverket er én, Liquid er en annen. Disse løsningene gjør at brukerne har kontroll over sine bitcoins, men du kan ha millioner av betalinger på Lightning-nettverket som bare har én transaksjon på selve blokkjeden.
Svar fra Robert Næss: Det enorme strømforbruket ligger i Bitcoin-miningen, så regnestykket gjelder om man faktisk kjøper bitcoin. Dersom man overfører penger til en børs så har man typisk kjøpt en fordring på de som svinger i takt med bitcoin-kursen. Det kan sikkert være et godt alternativ til bitcoin, men du eier da ikke din egen bitcoin.
5.
Cambridge University estimerer at bitcoin nå har et årlig strømforbruk på 140 TWh, som er mer enn Norges årlige strømforbruk. Men estimatet inkluderer en nedre teoretisk grense på 44 TWh og en øvre teoretisk grense på 483 TWh.
– Selv tror jeg strømforbruket ligger et sted mellom 44 TWh og 140 Twh. Men dette er uansett en fair analyse, sier Rogstad og legger til:
– Oppsummert kan vi vel si at Co2-avtrykket pr. bitcoin-transaksjon er ikke 607 kilo. Det er minst 98 prosent lavere.
Svar fra Robert Næss: Rogstad mener at strømforbruket ligger et sted mellom 44 TWh og 140 TWh. Det er ingen grunn til å lage et så bredt estimat. Det fine med kryptoverden er at vi kan fråtse i live-data. På blockchain.com kan vi se at samlet aktivitet på alle datamaskinene var 180 millioner TH/S i går. Det er stor forskjell i effektivitet på mining-maskinene men hvis en bruker gjennomsnittet fra en av de store poolene, Slushpool, kommer en frem til et årsforbruk på rundt 120 TWh.
