Tror på vekst i utskjelt bransje

Ferdigmat for eldre har hatt like mye medvind i opinionen som produsenter av palmeolje og brunkull. Likevel tror Matvarehuset på vekst i årene som kommer.

Publisert 19. sep. 2022 13:25
Article lead
SLITER MED DÅRLIG PR: - Vi har vansker med å få frem budskapet vårt. Det er mye følelser og mange ulike interessenter inne i bildet, sier Øystein Starheim, fungerende daglig leder i Matvarehuset. Anders Horntvedt

Denne saken sto i Finansavisen 25. juli 2019

BERGEN: - Det er stort sett utenforstående personer som kommenterer at kvaliteten på maten er dårlig. Kundene våre er fornøyde, sier Freddy Furenes (44), markeds- og utviklingssjef i Matvarehuset.

Matvarehuset leverer mat til helse- og omsorgssektoren, og har en rekke avtaler om levering til kommunale helseinstitusjoner og direkte til private tjenestemottagere.

Freddy Furenes startet bedriften i 2005.

Nå er bedriften heleid av Fjordland, som kjøpte 75 prosent av Matvarehuset og søsterselskapet Transporty i 2014. Kostprisen for aksjene var 15,3 millioner kroner, og Furenes var hovedeier i begge selskapene.

Matvarehuset

(Mill. kr) 2018 (estimat) 2017
Driftsinntekter 86 55,2
Driftsresultat - 2,9
Resultat før skatt −4 2,9
Årsresultat - 2,4
Eier: Fjordland, som i sin tur eies av Tine (51 %), Nortura (39 %) og Hof (10 %).

- Blir tilberedt feil

De seneste årene har produsenter av ferdigmat for eldre hatt omtrent like mye medvind i opinionen som produsenter av tobakk, palmeolje og brunkull.

- Uappetittlig mat med grufull konsistens, raste Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug i et Facebookinnlegg før jul.

Eldreministeren har nå lansert bedre mat for landets eldre som sin hjertesak.

Furenes og fungerende daglig leder Øystein Starheim (44) rister på hodet og gir uttrykk for at de er blitt misforstått.

- Vi deltar gjerne i den store debatten om matomsorg for eldre, men jeg skulle ønske den var mer basert på fakta, sier Starheim.

Matvarehusets poeng er at maten i en del tilfeller blir tilberedt feil av personalet. Det betyr alfa og omega for om maten smaker godt eller dårlig, skal vi tro ledelsen i bedriften.

- Hvis fisken står en time i ovnen når den egentlig skulle ha stått i ti minutter, blir den tørr. Hvis grønnsakene kokes i en halvtime når de hadde klart seg med et oppkok, blir de overkokte, sier Starheim.

- Matens sluttkvalitet og brukernes måltidsopplevelser blir avgjort av personalet som tilbereder og serverer maten. Som regel er det syke- og hjelpepleiere på sykehjemmene som tilbereder maten, og ofte må de gjøre det innimellom andre ting. Dermed blir kvaliteten deretter, legger han til.

140 kombinasjoner

Starheim viser Finansavisen rundt i selskapets lokaler i Olsvik, en mil vest for Bergen sentrum. Bedriften har rundt 25 ansatte som jobber med matproduksjon. Ni ansatte jobber på lager og med pakking, mens seks jobber med kundeoppfølging.

Her er skillet strengt mellom ren og uren sone. I et spesielt kjøkken som lager spesialdietter har ikke andre enn fast ansatte adgang. Her lages i alt 140 kombinasjoner av ulike kostholdsbehov: Noen kan spise egg, men ikke gluten. Andre etterlyser halalmat uten spor av nøtter, men den kan gjerne ha egg og gluten.

Starheim er selv småbarnsfar og oppgir at han gjerne tar med seg ferdigmat hjem.

- Tilfredshetsundersøkelser av maten, som kommunene gjennomfører, og resultater fra ernæringsscreening av pasienter er positive. Vi vil levere mat brukeren setter pris på, så vi satser mye på opplæring på hvordan maten skal varmes opp, sier Starheim.

- Vi har imidlertid vansker med å få frem budskapet vårt. Det er mye følelser og mange ulike interessenter inne i bildet. Du har pårørende, ansatte, kommuneadministrasjon og politikere.

Alle drar i forskjellige retninger, men faktum er at de fleste tilbakemeldingene vi får, handler om at kvaliteten på maten er god, sier Starheim.

Tapte 4 millioner i fjor

Omsetningen i Matvarehuset er mer enn doblet siden 2015. Det skyldes blant annet at søsterbedriften Matlyst, som utfører selve matproduksjonen, er fusjonert inn. Tidligere var Matvarehuset en ren salgs-, markedsførings- og logistikkorganisasjon.

Matvarehuset fikk et underskudd på 4 millioner kroner i fjor. Det ble bedriftens første underskudd på minst ti år.

- Tapet skyldes utgifter ved å sette i gang egen produksjon. Det har gitt store utgifter til omstilling og utvikling. Det koster å bygge opp et slikt apparat, sier Starheim.

Innen fem år er planen å komme økonomisk i balanse, få en liten vekst i omsetningen hvert år og å selge mer enn ferdigmatporsjoner.

- Vi ønsker å levere mer enn mat. Målet er at vi utvikler oss slik at vi kan samarbeide tettere med kundene. Det innebærer at vi må satse mer på opplæring og kurs, sier Starheim.

- Det er et samspill mellom alle involverte parter, og det må være kvalitet og ressurser i alle ledd. Vi lykkes best der mat er primæroppgaven, legger han til.