Rentebeslutningen fra ESB torsdag vil trolig innebære et rentehopp fra 0,0 til 0,75 prosent for innskuddsrenten, tror de fleste analytikere nå.
Blant få analytikere som går mot strømmen, og tror på en renteheving på «bare» 50 basispunkter er Pimcos porteføljeansvarlige Konstantin Veit.
Han tror imidlertid at ESB vil varsle fortsatte rentehevinger utover året.
– Vi tror at rentekomiteen vil sikte mot å få renten opp i nøytralt område ganske raskt, og venter nye 50 basispunkter både i oktober og desember, skriver Veit i en forhåndsomtale.
ESB er ikke i mål med dette, og Veit tror på flere kvartinger i 2023, når ESB går fra en nøytral til en innstrammende pengepolitikk.
Hvor høyt?
Det planlagte endepunktet for rentehevingene er viktigere enn tempoet underveis, mener Veit. I markedet er det nå priset inn en rente på 2,25 prosent mot slutten av første halvår 2023. Det er et stykke over ESBs anslag på nøytral rente, rundt 1,5 prosent. ESBs sjeføkonom Philip Lane har nylig gjentatt at sykliske faktorer kan tvinge renten både over og under nøytral rente.
Ved det kommende rentemøtet leverer ESB også ferske prognoser, og de vil temmelig sikkert vise svakere vekst og høyere inflasjon enn de nåværende. Veit mener imidlertid at troverdigheten til ESBs prognoser er fallende. Det kan også gjøre pengepolitikken mindre påvirket av endrede ESB-anslag, tror han.
– I stedet vil renteendringene bli mer påvirket av kortsiktig inflasjon og av direkte drivere for mellomlangsiktig inflasjon, som lønnsvekst og ulike mål på inflasjonsforventninger. Derfor vil ESB nøle med å senke tempoet inntil inflasjonstoppen er passert.
Veit tror derfor at ESB vil fortsette med dobbelthevinger i hvert fall til renten ikke lenger er under nøytral rente.
Rasjonering og resesjon
Gjennom helgen har imidlertid energikrisen tiltatt med den russiske stengingen av Nord Stream I. Mandag økte gassprisen med 35 prosent, før den falt litt tilbake til 25 prosent vekst.
«Beskjeden fra Gazprom skaper ny dramatikk inn mot rentebeskjeden fra ESB, og det blir stadig mer sannsynlig med rasjonering fremover», mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Dette øker en allerede betydelig fare for resesjon. Hov, og flertallet, tror likevel fortsatt på 75 punkter etter nye inflasjonsøkninger i forrige uke.
