OBSFX BAKKA SACAM
Lite fisk og sterk etterspørsel etter gjenåpningen av samfunnet i Europa har ført til uvanlig høy laksepris så langt i 2022. Med Russlands angrep på Ukraina dukker det imidlertid opp nye utfordringer i horisonten.
– Russland og Ukraina står for en liten andel av etterspørselen globalt sett, så det påvirker ikke lakseselskapene i betydelig grad. Norsk laks har ikke blitt solgt til Russland siden 2014 så sånn sett kommer selskapene seg billig unna et etterspørselssjokk, sier Kepler Cheuvreux-analytiker Christian Nordby.
Til tross for begrenset effekt på eksporten, er det likevel to effekter som kan påvirke lakseselskapene i negativ retning.
Skyhøy hvetepris
– Det som har påvirkning på laksesektoren på kort sikt er hveteprisen som har gått til himmels. Lakseselskapene benytter hvete i fôret så det vil påvirke fôrkostnadene noe. En annen effekt er flysanksjonene over russisk luftrom som fører til at flykostnadene til Asia øker, sier Nordby.
Ifølge Bloomberg har hveteprisen steget kraftig etter angrepet på Ukraina. Torsdag omsettes ett tonn hvete ved Euronext Paris for 360 euro, noe som tilsvarer en oppgang på over 30 prosent siden mandag forrige uke.
– Nå er det en generell matvareinflasjon og det har ført til at lakseprisen har steget veldig mye. Foreløpig er lakseselskapene netto i positivt terreng. Selv om hveteprisen og flykostnadene øker, så ser vi at lakseprisen ligger på over 80 kroner kiloen , så det er såpass fordelaktig fortsatt at sektoren klarer seg ganske godt, sier han.
Tror lakseprisen skal ned
Krigen i Ukraina kan også ha satt kjepper i hjulene på den rekordsterke lakseprisen vi har sett så langt i år. Ifølge Pareto Securities-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen kan vi vente at prisene vil komme noe ned.
– Det er litt problemer med logistikken, spesielt flyfrakt til Asia har blitt mer utfordrende ettersom man ikke kan fly over Russland, og det har vært en del kanselleringer, som igjen har påvirket lakseprisen negativt.
Russland står normalt for rundt tre prosent av globalt laksekonsum. Johannessen tror ikke det vil bli problematisk å plassere disse volumene i andre markeder, men peker på at det vil skje på lavere priser.
– Med priser over 90 kroner pr. kilo er det vanskelig å plassere ekstra volumer, men med noe reduserte priser så er det ikke noe problem å få plassert disse volumene, sier han.
– Hvor mye må prisen ned?
– Det er vanskelig å si, men nå har prisen falt fra 90 kroner, og det siste vi hører nå er at lakseprisene ligger rundt 80 kroner. Jeg tror ikke vi må veldig mye mer ned nå i første omgang. I tillegg tror vi at prisene sesongmessig skal mer ned når vi kommer inn i andre halvår, sier han.
SER LAVERE LAKSEPRIS: Analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities Foto: Iván Kverme
– Bakkafrost taper på krigen
Ifølge Nordby og Johannessen er Bakkafrost og Salmones Camanchaca de eneste Oslo Børs-noterte selskapene som har hatt tilgang til det russiske markedet, hvor førstnevnte har solgt mellom 5-10 prosent av volumene sine den veien.
– Bakkafrost taper på denne krigen. Men på den andre siden så bruker ikke Bakkafrost like mye hvete og soya i fôret som de andre selskapene, for Bakkafrost har eget fiskemel og olje. De tjener litt igjen på kostnadssiden, så det er ikke gitt at det blir så stor forskjell til slutt, sier Nordby.
I tillegg er Lerøy en stor produsent av ørret, og blir dermed rammet mer enn de andre norske selskapene, fordi en større andel av ørreten går til Hviterussland og Ukraina, mener Johannessen i Pareto.
– Et annet poeng er at Russland er en ganske stor eksportør av torsk. Hvis de ikke får selge torsk til EU, så kan prisen på norsk torsk øke en del, og det vil Lerøy kunne tjene på, sier han.
– Av de andre selskapene så er det ikke de store forskjellene, men SalMar tjener nok litt mer enn konkurrentene på dette, fordi de har så lave kostnader. Det betyr at de er mer effektive på fôr generelt, så når fôrkostnadene stiger, så stiger de relativt sett mindre for SalMar, sier Nordby i Kepler.
