Skal tidoble produksjonen

Lille Halodi Robotics hevder å ha inngått den største robotkontrakten i sitt slag noensinne. Nå skal selskapet skalere opp kraftig.

Publisert 17. apr. 2022 08:26
Article lead
TRAPPER OPP NORSK PRODUKSJON: – Det er utrolig godt å kunne ha en ordentlig robot å vise frem, sier Bernt Børnich (t.v.), daglig leder i Halodi Robotics. Til høyre Stein Erik Maurice. Foto: Anders Horntvedt

– Det er utrolig godt å kunne ha en ordentlig robot å vise frem. De første årene var det mest planer, en dummy og noen hårete løfter om hva vi skulle levere, sier Bernt Børnich (39), daglig leder i Halodi Robotics, som skal levere menneskelignende roboter til bransjer som sikkerhet, dagligvare, logistikk og helsevesen.

Selskapet har gått gradene, både når det gjelder standard på lokalene, verdsetting og teknologisk nivå.

Da Finansavisen møtte selskapet i 2019, holdt det til i et anonymt fabrikklokale fem kilometer utenfor Moss sentrum, i bygningen der Helly Hansen frem til 2009 hadde hovedkontoret sitt.

Der hadde Halodi Robotics 15 ansatte.

I disse dager runder selskapet 50 ansatte. Fabrikklokalet ved E6 i Østfold er fortsatt i bruk, men rundt 20 ansatte i administrasjon og produktutvikling har nå base i Postgirobygget, nærmeste nabo til Oslo S.

Halodi Robotics

(Mill. kr) 2021 (anslag) 2020
Driftsinntekter 23,7 11,8
Driftsresultat −42,9 −26,2
Resultat før skatt −43,1 −26,5
Årsresultat −43,1 −26,5

Eiere: Pål Løken, direkte og gjennom Lenger AS (29,6 %), Valinor (Lars Helge Helvig, 22,5 %), Bernt Børnich (7,5 %), egne aksjer (5,9 %), Arthur Ingart Halseid (5,3 %), Jacob Hatteland (3,2 %), andre (27,1 %).

Store investorer

Ved en emisjon i 2017 ble selskapet verdsatt til 135 millioner kroner.

I den seneste kapitalrunden i mai 2021 var verdsettingen 540 millioner kroner.

Da hentet Børnich og co. inn 85 millioner til sitt roboteventyr.

Største innskyter da var vindkraftmilliardær Lars Helge Helvig, som spyttet inn i overkant av 20 millioner kroner. Autostore-gründer AUTO Jacob Hatteland gikk inn med 10 millioner kroner i emisjonen, og samme beløp kom Andenæsgruppen inn med.

Binært case

Børnich jobbet noen år som utvikler i Data Respons før han startet Halodi i 2015.

Han er utdannet sivilingeniør i robotikk og nanoelektronikk fra Universitetet i Oslo.

– Vi har nå 100 prosent fokus på å rulle ut produktet. Utvikling av roboter er kapitalkrevende, og du kan gjerne si at vi som selskap er et binært case. Enten lykkes vi eller så gjør vi det ikke. Roboten skal løse et problem kunden har, og som han er villig til å betale for. Det er nettopp derfor vi jobber med nettopp det, sier han.

Primært er det tre kundecase Halodi nå jobber med: ADT, Oslo-noterte Strongpoint STRO og Altopack. 

ADT er et amerikansk, børsnotert konsern som leverer adgangskontroll, sikkerhetskameraer og vektertjenester. Halodi har siden 2020 samarbeidet med ADT om å levere humanoide roboter som kan følge opp for eksempel utløste alarmer.

– Roboten vil kunne patruljere autonomt, åpne dører, kjøre heis og inspisere. Når den så kommer til en situasjon hvor den trenger hjelp til å ta en avgjørelse, kan den kalle på en operatør som kan ta over kontrollen, sier operativ leder Stein Erik Maurice (53).

– Roboten er god på repetitivt arbeid, mens mennesker er gode på å ta situasjonsbestemte avgjørelser, legger han til.

For Strongpoint er planen at Halodi skal kunne levere tjenester til dagligvarebutikker.

Altopack lager emballeringsmaskiner for matindustrien, og skal bruke robotene til etterfylling av forbruksvarer som plastfolie og papp på maskinene.

I forrige emisjonsrunde kom ADT kom inn med 12,8 millioner kroner, Altopack med 10,7 millioner og StrongPoint med 4 millioner kroner.

– I praksis var det ADT som ledet runden, siden vi hadde signert med dem om investering fra tidligere, sier Maurice.

TIL UTTESTING: Tore Henriksen Marki, senior application engineer, tester roboten. Foto: Anders Horntvedt

Skal levere 140 roboter

I annen halvdel av mars annonserte selskapet en kontrakt med ADT om levering av 140 roboter. 

– Dette er den største enkeltkontrakten for humanoide roboter, uavhengig av bransje, noensinne, fastslår Maurice.

– Modellen er levering av roboter som en tjeneste. Det gir oss en ARR, altså årlig, repeterende inntekter på 7 millioner dollar, og det er kun for bestillingen fra ADT. 

– Nå jobber vi med å tidoble produksjonsraten. På verkstedet i Moss setter vi sammen én robot i måneden. I løpet av året skal vi være oppe i ti pr. måned, sier Maurice.

Noen av komponentene produseres i Kina, noen blir 3D-printet i Norge, og noen kommer fra produksjonsbedriften Axxe i Halden. Sammenstilling og kvalitetskontroll foregår i Moss.

Bygger seg opp i USA

– Hvordan ser dere ut om tre år?

– De seneste årene har vi tatt steget opp fra å være et liten teknologistartup. De kommende årene skal vi bli et produktselskap som leverer hundrevis av roboter. Målet er å passere 1000 roboter i drift i 2024. I tillegg er vi i ferd med å bygge opp AI-miljøer i både California og Montreal. Det er for å posisjonere oss, ikke bare som en ledende robotikkleverandør, men også som et ledende AI-selskap, svarer Børnich.

I mars 2021 varslet selskapet at det ville på børs innen 2022. Et par måneder senere ble ambisjonen justert.

Fortsatt er ikke børsnotering tidfestet. Behovet for mer vekstkapital er heller ikke der.

– For øyeblikket har vi ikke planer om å hente mer penger, men hvis tilgangen på kapital er god, er vi åpne for det, sier Børnich.

Pareto bisto Halodi med forrige kapitalrunde, men ifølge Børnich eksisterer det ingen forpliktelser med sikte på en eventuell ny runde eller børsnotering.