Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært tydelig på at han liker formuesskatt, men at han er åpen for å «diskutere forbedringer.»
Nå er det klart hvordan en slik forbedring kan se ut: Finansdepartementet sender et forslag på høring, som lar skattyter utsette skatteregningen inntil tre år.
«En ordning med rett til utsatt betaling av formuesskatten vil kunne bidra til å avbøte reelle, kortsiktige likviditetsutfordringer ved at skattytere ikke trenger å ta ut kapital fra bedriften til å betale formuesskatten,» skriver departementet i høringsbrevet, som ble sendt ut mandag ettermiddag.
At bedriftseiere ender med å «tappe» selskapene for å betale skatt har vært en sentral kritikk mot formuesskatt. Den byrden vil altså Stoltenberg lette på.
Samtidig stiller han krav: Utsettelse skal kun gjelde bedriftseiere, og formuesskatt tilknyttet virksomheten. Skatteregningen må også ligge på over 30.000 kroner for at utsettelse skal være aktuelt.
Rente på 9,5 prosent
Men kanskje det viktigste for Finansdepartementet er at brukere av ordningen faktisk har likviditetsutfordringer.
Som en sikkerhetsventil ber dermed Finansdepartementet om renter på det utsatte kravet.
«Dersom renten settes betydelig lavere enn renten disse eierne må betale i markedet, vil også eiere av selskaper uten likviditetsproblem ha økonomisk interesse av å benytte seg av muligheten til å få utsatt betalingen av formuesskatt,» heter det i høringsnotatet.
«Det må derfor legges til grunn at de som ordningen er ment å treffe, vil stå overfor relativt høye renter i lånemarkedet. På den annen side ønsker ikke regjeringen at renten skal bli for høy for de som trenger ordningen,» skrives det videre.
Departementets gylne middelvei er Norges Banks gjeldene styringsrente, pluss fem prosentpoeng. Med andre ord ville man i dag ha betalt 9,5 prosent rente på det utsatte kravet.
Noen innrømmelser
Formuesskatt er blant de mest debatterte temaene i norsk politikk, og hyppig forsvart av venstresiden. Men i svært milde ordlag tas noen skadevirkninger opp i forslaget:
«Norske studier viser at manglende likviditet til å betale formuesskatt ikke er særlig utbredt blant bedriftseiere. Dette påpekes blant annet av Skatteutvalget i NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem punkt 10.2.5.3. Selv om problemet ikke er utbredt, kan det ikke utelukkes at formuesskatten i enkelte tilfeller kan bidra til likviditetsproblemer,» heter det i brevet.
Fristen for høringsrunden er 30. juni, og planen er å fremme et forslag i statsbudsjettet for 2026.
Lignende, midlertidige ordninger er tidligere blitt brukt i 2016, 2017 og 2020. I 2017 var det ifølge departementet ni personer som søkte om utsatt betaling, mens to personer søkte i 2020.
Stoltenbergs nye forslag innebærer lovendring, og vil dermed potensielt være varig. Samtidig gjør Finansdepartementet justeringer: Tidligere er det stilt krav om at bedrifter må ha negativt årsresultat for at eier skal kunne utsette skatten. Dette er nå strøket.
