Kapital har her samlet et knippe prosjekter som ikke nødvendigvis er de største, men der det er svært vanskelig å se at man har fått valuta for pengene.

Rett i bøttekottet

• Pris for to vaskeroboter som aldri ble tatt i bruk:
  1.000.000 kr. 

Pengene som er brukt på rehabiliteringen av rådhuset i Stavanger har i seg selv vært et lokalt diskusjonstema, etter sprekk på sprekk. Men prikken over i-en er de to vaskerobotene som ifølge Stavanger Aftenblad kostet rundt én million kroner. Problemet er at robotene er kinesiskproduserte og utstyrt med kameraer. Etter nærmere betenkning besluttet man at disse av sikkerhetshensyn ikke kunne kjøre rundt blant oljehovedstadens politiske beslutningstagere likevel.

– Vi må erkjenne at kommunen her tok en for kjapp beslutning da denne bestillingen ble gjort, uttalte leder for utbyggingsavdelingen i Stavanger kommune, Rune Kommedal, til avisen.

101 konsulenter for én garderobe

• Pris: 18.000.000 kr. 

Nærmere 18 millioner kroner gikk med i dragsuget da det skulle bygges ny garderobe ved forbrenningsanlegget på Haraldrud, kunne NRK avsløre i 2019. Problemet skal ha vært at garderobeprosjektet este ut og ble et toetasjes nybygg som til slutt aldri ble realisert. Ifølge Nettavisen var 101 konsulenter inne i prosjektet, som opprinnelig altså handlet om en garderobe som omtrent 50 personer skulle bruke. 

– Her er det åpenbart ting som kunne vært gjort bedre, uttalte daværende miljøbyråd Lan Marie Berg til statskanalen, noe Kapital nok må si seg enig i.

Barnehagekaos

• Pris for tre barnehager kommunen nekter å bruke:
  300.000.000 kr. 

Det finnes flere grelle eksempler på merkelig styring fra barnehagesektoren. Et av dem er Munch Barnehage, også omtalt som “skandalebarnehagen”, som først ble rammet av forsinkelser og kostnadssprekk i byggeprosessen. Da den endelig sto ferdig, kunne den likevel ikke tas i bruk grunnet uenighet om bruken av en oppgang og en heis, ifølge Avisa Oslo. Det har ført til at barnehagen, som skulle stå ferdig i 2019, ennå ikke har åpnet dørene og forsinkelsen er svindyr. Barnehagen ligger an til å koste mer enn det dobbelte av den opprinnelige kostnadsrammen på 42 millioner. 

Et annet eksempel fra barnehagens verden finner man i NRK, som i fjor kunne melde at det på Ulven og Løren er bygget tre barnehager til 300 millioner kroner som Oslo kommune nekter å ta i bruk. Årsaken skal være at kommunen, etter et politisk skifte i byrådet, ønsker at private aktører skal stå for etableringen av nye barnehager i stedet for å eie dem selv.

Denne saken er en del av Kapitals artikkelserie om de mest kontroversielle offentlige “sløseprosjektene”. Les om flere av prosjektene her.

For lang brannbåt

• Pris for å kutte 40 cm: 200-250.000 kr. 

Brannbåten i Bamble var 40 centimeter for lang, i henhold til Sjøfartsdirektoratets nye regler. Løsningen ble å simpelthen kutte av tuppen – til en prislapp på mellom 200.000 og 250.000 kroner, ifølge NRK.

Kappløp om verdens største ostehøvel

• Pris: Uvisst

I 2015 tok Ringebu verdensrekorden for verdens største ostehøvel, men nå vil Lillehammer overgå den.

– Hva det kan koste, vet vi ingenting om, sier Knut Arne Vassdokken i Lillehammer Arbeiderparti til Gudbrandsdølen Dagningen.

Simulator for klimanøytrale fly

• Pris: 5.000.000 kr. 

Ifølge Lofotposten skal det brukes fem millioner kroner på å etablere Nord-Norge som en internasjonal arena for testing og utvikling av framtidas fly med null eller lave utslipp av klimagasser. 

I likhet med flere andre av sakene som her omtales, er denne plukket opp hos Sløseriombudsmannen, som stiller spørsmål ved om ikke de store flyprodusentene selv kan stå for testingen: “Vet ikke om jeg vil være førstemann som setter meg i fly som Østfinnmarkrådet, Lofotkraft muligheter eller Vestvågøy kommune har hatt ansvar for å teste”, kommenterer Sløseriombudsmannen.

Sponsing av Norges rikeste fotballklubb

• Tilskudd: 40.000.000 kr. 

Bodø/Glimt har eventyrlig suksess på banen og har bare i år spilt inn hundrevis av millioner på deltagelse i Europa. Da er det ikke alle som forstår at fylkesrådet i Nordland ønsker å gi klubben et tilskudd på 40 millioner kroner til bygging av ny stadion, samtidig som det blant annet skal spares 30 millioner på kutt i hurtigbåttilbudet.

– Bodø/Glimt er en spesiell klubb som bidrar til bo- og bli-lyst. Det er en god merkevare for fylket og for nordlendingene, argumenterer fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik (Sp) overfor NRK.

Kartlegging av journalister etter skolenedleggelser

• Pris: 1.200.000 kr. 

Nedleggelse av skoler er et brennbart tema, og spesielt i Innlandet var temperaturen høy i fjor høst. På et tidspunkt valgte kommunikasjonssjef Halvor Løkken i fylkeskommunen å punge ut over en million kroner for at et eksternt selskap skulle vurdere mediedekningen og rangere et titalls journalister etter hvor mange negative, nøytrale og positive saker de hadde laget.

– Vi hadde noen synspunkter selv på mediedekningen, og ønsket å få noen uavhengige til å kikke på det, uttalte Løkken til GD.

Miljøgate 

• Pris: 250 millioner

Flere reagerte på prislappen da deler av Munkegata i Trondheim skulle gjøres om til miljøgate. Hele 250 millioner kroner ble lagt på bordet for det byutviklingsbyråden omtalte som “vårt svar på Champs-Élysées”. 

Adresseavisens kommentator trakk imidlertid følgende edruelige slutning: “Jeg vil gjerne ha færre biler i Munkegata. Men 250 millioner kroner på miljøgate er ikke den beste måten å bruke pengene på når det er trange tider.”

Sykkelhoteller som få eller ingen bruker

• Pris for sykkelhotell i Lørenskog: 11.500.000 kr. 

Fra en rekke steder i landet meldes det om såkalte sykkelhoteller som få eller ingen velger å benytte seg av. Et eksempel finner vi i Romerikes Blad, der bruken av et sykkelhotell ved Metro senter i Lørenskog, som kostet 11,5 millioner kroner, beskrives som “lav siden åpningen”.

- Ja, det stemmer. Det brukes lite dessverre, bekrefter kommunens mobilitetsrådgiver, Hedda Bjerkeli, overfor avisen.

Sprakk så mye at prosjektet ble skrinlagt

• Planlegging av ny brannstasjon: 215 mill. 

I forbindelse med byggingen av det nye regjeringskvartalet måtte hovedbrannstasjonen i Oslo flyttes, og mesteparten av funksjonene ble vedtatt flyttet til Bryn. Den nye stasjonen her skulle stå klar i 2025, men grunnet en betydelig budsjettoverskridelse på flere milliarder kroner samt rapporter om dårlig prosjektstyring, manglende kostnadskontroll og et utfordrende samarbeidsklima, ble prosjektet lagt på is. Ifølge Aftenposten hadde man da allerede brukt 215 millioner kroner.

Reiseregninger for flere hundre tusen, så nedlagt

– Rot og svada, uttaler klima- og miljøsjef Hans Fredrik Kvitvang i Trondheim kommune til Nidaros.

Han snakker om bærekraftsenteret i Trondheim, som åpnet i 2020 og stengte dørene to år senere – ifølge Kvitvang “så raskt han fikk mulighet”. Innen den tid hadde ansatte ved senteret blant annet rukket å levere reiseregninger for omtrent 500.000 kroner. Senteret forsvares blant annet av dets tidligere leder og daværende rådmann og kommunedirektør, som mener det var en del av et ledende kompetansemiljø på bærekraft i Trondheim.

Evighetsmaskinen

• Offentlig tilskudd: 1.400.000 kr. 

De fleste fysikere vil si seg enige i at evighetsmaskiner ikke er mulige å lage, hverken i praksis eller teorien. Likevel stopper det ikke folk fra å prøve, hvilket er helt greit i seg selv. Det har imidlertid skapt debatt at selskapet World Power Energy har mottatt skattefunnmidler på 1,4 millioner kroner til dette arbeidet. Selskapet arbeider med å hente strøm ut av samspillet mellom tyngdekraften og den oppdriften som er i vann.

– Jeg har lest patentet deres. Fram og tilbake er like langt. Energien blir lik null, sier en førsteamanuensis til Østlands-Posten, men møter motbør fra mannen bak både ideen og selskapet:

– World Power er en del av løsningen på mange problemer. Har man professorer som går ut og forteller konstant hva som ikke går, er det veldig vanskelig å komme fremover.

Denne saken er en del av Kapitals artikkelserie om de mest kontroversielle offentlige “sløseprosjektene”. Les om flere av prosjektene her.