Jens Stoltenberg:Knuser Høyres skattedrøm

– Arbeidere arbeider, kapital gir avkastning, sier Jens Stoltenberg. Han går rett i strupen på Høyres skattedrøm – og fastslår at skatteflukt ikke kan trumfe alt. 

PublisertPubl. 29. juni 2025 21:00 | OppdatertOppd. 29. juni 2025 21:12
Article lead
SKEPTISK: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har liten tro på at noe kapital arbeider mens annen kapital har fri. Foto: Iván Kverme

Vinner Høyre valget, vil noen få mindre formuesskatt: Aksjer og driftsmidler skal fritas, mens bolig, bankinnskudd, hytte og så videre skattlegges likt. Ideen er å lette bedriftseieres skattebyrde. Et slikt unntak i formuesskatt omtales av mange som «arbeidende kapital». 

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) går hardt ut mot logikken bak konseptet. 

– Det å skille mellom ulike typer kapital blir veldig underlig, i hvert fall på den måten Høyre vil, fordi det blir et spørsmål om regnskapsføring og om organisering av selskapet, ikke hva selskapet faktisk gjør, fastslår han overfor Finansavisen. 

Han trekker frem et eksempel: 

– Hvis en person eier to gullbarrer, skal vedkommende betale formuesskatt fordi de eies direkte. Hvis personen lager et selskap som eier de samme gullbarrene, så vips, da er plutselig de gullbarrene arbeidende. Men det har ikke skjedd noe, de bidrar ikke noe mer eller mindre til verdiskapning, sier han, og legger til:

– Det blir en veldig vilkårlig måte å skattlegge på. Det bygger på ideen om at egenkapital er mer verdifullt enn lånekapital. Men bedriftene trenger både egenkapital og lånekapital for å investere.

Dynamikken bak det ligger i at egenkapitalen legger formuesgrunnlaget for et unotert selskap. 

– Legger opp til massiv tilpasning

Stoltenberg er, som kjent, opptatt av den sosiale profilen i skattesystemet. Han har flere ganger forsvart formuesskatt i sin helhet. Men Høyres løsning tror han er særlig uheldig: 

– Problemet med å bare fjerne all formuesskatt på aksjer, er at 80 prosent av skattelettelsen tilfalle de 1 prosent rikeste. Det er en sosial profil som er vanskelig å forsvare, spesielt over tid.

Arbeidende kapital

  • Betyr aksjer og driftsmidler. Høyre vil skille ut dette fra formuesskattegrunnlaget, altså gi en rabatt på 100 prosent. Venstre og KrF går til valg på det samme. 
  • Begrepet har vært brukt i skattedebatten i mange år. Under Stoltenbergs andre regjering (2005–2013) presset blant annet NHO på for lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital, uten at det førte frem.
  • I skatteforliket i 2016 ble begrepet konkretisert, da alle partier unntatt SV ble enige om å innføre en verdsettelsesrabatt på 20  prosent for aksjer og driftsmidler.
  • Solberg-regjeringen økte gradvis denne rabatten til 45  prosent fram mot 2021. Støre-regjeringen har så redusert rabatten tilbake til 20  prosent. Dette er den viktigste årsaken til økt proveny fra formuesskatten i perioden. Satsen i seg selv er økt fra cirka 0,85  til opptil 1,1  prosent.

For å gjøre skatten mer progressiv, har Høyre åpnet for å heve bunnfradraget, men vil ikke svare på hvor mye det er snakk om.

Uansett: 

– Folk med mer vanlige formuer, i bolig og bank, må fortsette å betale formuesskatt.  Eldre, som ofte har en kortsiktig investeringshorisont og er varsomme med å plassere mye i aksjer, vil også betale formuesskatt. Det er en vilkårlighet og en urettferdighet jeg tror mange vil reagere på, og man legger naturlig nok opp til massiv tilpasning, sier Stoltenberg. 

Høyre: – Ingen freelancer

Nestleder Henrik Asheim i Høyre skyter tilbake: 

– Stoltenberg er ingen freelancer, han sitter i Støre-regjeringen. Den samme regjeringen som bruker definisjonen på arbeidende kapital i sin skattelov og som i dag har en 20 prosent rabatt i formuesskatten på aksjer og driftsmidler.

SKREMMER: Henrik Asheim bruker SV og Rødts politikk som skrekkscenario. Ap må sannsynligvis inngå budsjettforlik med dem hvis de skal fortsette i regjering. Foto: Iván Kverme

Den rabatten er et resultat av 2016-reformen, som både Høyre og Ap stilte seg bak. Asheim står med andre ord ved sitt. 

– La det være helt klart: Valget står mellom en venstreside som kappes om å øke skattene mest mulig, eller en Høyre-ledet regjering med et tydelig løfte om at folk og bedrifter skal sitte igjen med mer av egne penger, sier han, og legger til: 

– Jeg kan gi et løfte her og nå. Dersom Høyre får regjeringsmakten, kommer vi ikke til å gjøre opp et eneste statsbudsjett med SV, Rødt eller MDG. Kan Stoltenberg love det samme om de fortsetter?

Vi kan ikke lage et skattesystem tilpasset de som velger å flytte ut
Jens Stoltenberg (Ap), finansminister

– Hensyn til totaliteten

Som Finansavisen tidligere har skrevet, vil Stoltenberg trolig få støtte i fagmiljøene. Flere akademikere har kritisert arbeidende kapital-begrepet – i tillegg til Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen, som tror leietakere blir taperne. 

Men det drives også betydelig lobbyarbeid for å gjennomføre Høyres løsning. Det er blant annet et produkt av et usedvanlig sterkt skatteopprør under Støre-regjeringen, i tillegg til en massiv utflytting blant landets rikeste. 

– Ideen er vel at alle skatter er skadelige, men at akkurat formuesskatt på aksjer er ekstraordinært skadelig, fordi det isolert sett gir bedriftseiere et incentiv til å flytte ut av Norge?

– Jeg er enig i at det er et hensyn som skal tas med når skatter skal vurderes, men det kan ikke være det som trumfer alt.  

– Det er mange velstående mennesker som bor og investerer i Norge. Hovedproblemet i Norge er ikke mangel på kapital, men at vi ikke har nok lønnsomme prosjekter. Har vi lønnsomme prosjekter, har det i all hovedsak vist seg mulig å få tilgang på kapital, fortsetter Stoltenberg, og legger til: 

– Alle skatter har en kostnad, men den må veies opp mot det vi får igjen. Jeg er helt sikker på at vi kan få til en bedre innretning av skattene i Norge enn vi har i dag, men det bør gjøres i et forlik som kan stå over tid.

I GODT SELSKAP: Finansminister Jens Stoltenberg på finansministerens møterom. Til venstre henger hans eget portrett fra da han var finansminister i 1996. Foto: Iván Kverme

– Mange bedriftseiere har flyttet ut. Hva tenker du om det?

– Jeg er glad for alle som velger å bo i Norge, men vi kan ikke lage et skattesystem tilpasset de som velger å flytte ut. Vi må ta hensyn til totaliteten, og vi er åpne for justeringer.

– Ut over det får vi se på det hvis vi kommer til forhandlingsbordet om et skatteforlik. Det er i bedriftenes interesse, de som er mest tjent på at vi får til et forlik er dem.

Vil (fortsatt) ha forlik

Drømmen om et godt kompromiss lever altså fremdeles. Stoltenberg inviterte til et tverrpolitisk skatteforlik i mars, men fikk avslag fra de andre partiene. Han har åpnet for å se på eierbeskatningen – summen av formues- og utbytteskatt  – som del av forliket. 

– Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital en aktuell løsning?

– Hvis jeg nå begynner å stille ultimatumer, reduseres sjansen for å få til et forlik, så jeg vil være varsom med å stille ufravikelige krav. Det som er viktig for Arbeiderpartiet er at vi får til en skattereform som kan bidra til mer forutsigbarhet, fremme verdiskapning og beholde sosial rettferdighet. 

– Fordelen med et forlik er at man kan se på andre tiltak som bidrar til å opprettholde den sosiale profilen, og som er mer robuste.

Men Høyre må nok stå hardt på dersom de skal overbevise Stoltenberg om å gå med på arbeidende kapital-drømmen: 

– Det er arbeidere som arbeider. Kapital gir avkastning. Vi trenger både arbeid og kapital for å få til verdiskapning. Jeg har stor respekt for de som investerer, tar risiko og bidrar med kapital, og jeg har stor respekt for alle som jobber. Men det er to forskjellige bidrag til verdiskapningen, fastslår finansministeren.