– Dette er et SV-gjennomslag fra forrige periode, som har handlet om å få en bedre modell, sier finanspolitisk talsperson Marthe Hammer (SV). 

Hun viser til den nye beregningsmetoden for verdsettelse av bolig, som inntraff i år. Den tekniske endringen i formuesskatten har skapt politisk hodebry.

Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår nå at staten vil dra inn nærmere én milliard kroner på endringen. Det opprinnelige anslaget var 435 millioner kroner.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sier at han vil dele ut den ekstra inntekten tilbake til skattebetalerne. Samtidig er han bundet av en budsjettavtale med fire partier.

De må i så fall godkjenne løsningen. To av dem – SV og Rødt – vil ikke nødvendigvis bruke pengene på samme måte som Stoltenberg.

– Skjønner at det ikke er trivelig

Stoltenberg sier imidlertid at modellen blir stående. Det utgangspunktet støtter Rødts finanspolitiske talsperson, Mímir Kristjánsson. 

– Stoltenberg sier også at han vil dele ut ekstrainntektene. Støtter du den ideen?

– Ja, men i utgangspunktet ikke til de samme folkene som betaler dem inn. Det er ikke folk som eier veldig dyre hus det er mest synd på i Norge, sier Kristjánsson. 

– Det er veldig mange som ikke eier hus i det hele tatt. De kan med fordel få skattekutt og økte pensjonsutbetalinger.

Det har florert med eksempler i avisene med pensjonister som har fått økt skatteregningen med flere titusen kroner fra en dag til en annen. 

Les også

Skattesjokk for boligeiere: Pensjonist får 70.000 i økt formuesskatt

En pensjonist på 98 år får 70.000 kroner ekstra i skatt med en ny beregningsmetode for boligverdier. Enkelte har fått en dobling av beregnet markedsverdi, og mange får sjokk når de åpner skattekortet for 2026. 

– Når økningen blir så høy som 70.000 kroner eller mer, bor du i et hus som er verdt et sted mellom 20 og 30 millioner, og som er nedbetalt. Jeg skjønner at det ikke er trivelig, men det er ikke verre enn å belåne huset bittelitt for å betale den skatten. 

– De med lave pensjoner vil vi gjerne øke pensjonen til. Fordelen med å gjøre det på den måten er at du også hjelper de som ikke eier dyre hus, sier Rødt-toppen. 

– Si du er pensjonist og har fått en smell på 50.000 kroner, og at deres svar er økt minstepensjon. Da vil de kanskje få et par tusen igjen. Nettoen blir svært negativ?

– Det er riktig det, at vi er for at folk skal betale skatt på dyre hus. 

– Vi er også for verdsettelsesrabatten på de første ti millionene og å skille mellom primær- og sekundærbolig. Men at du skal kunne eie et helt nedbetalt hus verdt opptil 20 millioner uten at du nærmest betaler skatt i det hele tatt, er nok i mestelaget for oss.

– De aller fleste har råd

Ideen om å bruke midlene på å øke pensjonsutbetalinger kom først fra Sosialistisk Venstreparti (SV).

– I stedet for å gjøre endringer på denne modellen, som er fornuftig, foreslår vi å bruke pengene på å øke minstepensjonen. De er mest sårbare, og vi treffer alle pensjonistene som har dårligst råd, sier Hammer. 

– Men hvis man har fått en smell på 50.000 kroner, hva hjelper det da å få tilbake litt økt pensjon på kanskje et par tusen kroner?

– Det hjelper jo. Men hvis man faktisk sitter på en bolig verdt 30 millioner kroner, så sitter man på store, verdifulle objekter. De aller fleste som sitter på slike boliger har råd til å betale denne skatten, også når den er justert, sier Hammer, og fortsetter: 

– Det er mange måter å sikre at man kan betale regningene sine. En av dem er å ta opp lån. Men jeg vil gjerne se det først – at noen med bolig til 30 millioner faktisk må ta opp lån for å betale skatten sin.

Les også

Full fyr mellom Jens og Sylvi: – Har overhodet ikke kontroll

Boligeiernes skattebombe har nådd Debatten. 

– Kommer ikke til å ha det som premiss

Hva Stoltenbergs foretrukne løsning blir, har han sagt han må komme tilbake til.

Men Arbeiderpartiet (Ap) har gått til valg på et løfte om uendret skattenivå. Skal de holde det, må de i utgangspunktet dele ut pengene i skattelette – ikke gjennom økte pensjonsytelser.

Da provenyet ble anslått til 435 millioner kroner, ble det kompensert med et lite knepp i bunnfradraget på formuesskatt.

– Er dere åpne for at de gjør det slik nå også, og øker bunnfradraget ytterligere?

– Vi ønsker i utgangspunktet å øke ytelsene. Når du øker minstepensjon er det skattefritt. Det vil treffe mye mer rettferdig enn å øke bunnfradraget i formuesskatten, men også treffe de som er så heldige at de sitter på dyre boliger, sier Hammer. 

– Men hvis vi legger skatteløftet til grunn, vil regjeringen trolig insistere på å dele ut pengene i form av skattelette, ikke i ytelser?

– Vi har ikke gått til valg på noe skatteløfte. Vi kommer ikke til å ha det som et premiss i vårt utgangspunkt. Vi mener at her må det være mulig å bruke pengene enda mer rettferdig.

– Uavhengig av denne saken, er SV åpne for økt bunnfradrag?

– Ja, men vi vil hente inn de pengene med kraftig skjerpelse i toppen.

– Den løsningen har vi ingenting til overs for

Akkurat skatteløftet har Kristjánsson et noe mer pragmatisk syn på:

– Det er ikke vårt løfte, men vi skjønner at det er viktig for Ap, og det går an å ta hensyn til det. Vårt hovedforslag er å kutte skatt på lave inntekter. De gruppene trenger det mest. Da vil de som bor i dyre hus betale litt mer for det, og de med lave inntekter få mindre skatt, sier han. 

Les også

Stoltenberg vil stoppe skattebombe: – Mange har fått fullstendig sjokk

Jens Stoltenberg vil endre utskjelt skattegrep på bolig. Hvordan vet han ikke. Advokater peker på to metoder. 

– En ting er den brede skattepolitikken, men hvis Stoltenberg sier at akkurat disse 500 millionene skal brukes på formuesskatt, for eksempel økt bunnfradrag, er dere med på det?

– Det hadde i vært fall blitt en bedre løsning for oss. Jeg kan skjønne Aps behov for å ordne opp. 

– Men det som er vanskelig for oss er om man skal gjøre en ekstra prioritering bare for denne gruppen, uten å for eksempel gjøre noe for den jevne pensjonisten. Jeg er mer opptatt av at man i så fall må gjøre begge deler.

Det er også blitt presentert en annen løsning: I dag rabatteres boliger med 75 prosent inntil en verdi på 10 millioner kroner, og 30 prosent over det. Høyre vil heve terskelen for dyre boliger. 

– Den løsningen har vi ingenting til overs for. Du skal betale skatt hvis du bor i et veldig dyrt hus, gitt at verdsettelsen er riktig. Du får ikke overbevist meg om at det er en ulempe å bo i et dyrt hus uten gjeld, sier Kristjánsson.