Skatttebomben rammer Oslo-pensjonister:2 av 3 må betale formuesskatt

– Helt urimelig, sier Berly Lund Grønning i Pensjonistforbundet. I Oslo må 2 av 3 over 67 betale formuesskatt i år  - i gjennomsnitt nesten 50.000 kroner. 

Publisert 10. feb. 07:19
Article lead
ER BEKYMRET: – De som tar kontakt med oss er rett og slett engstelige, sier Berly Lund Grønning, leder for Pensjonistforbundet Oslo. FOTO: Ellen Johanne Jarli

– Vi opplever det som helt urimelig at så mange straffes så hardt fordi de har nedbetalt boliglånet sitt med penger de har jobbet hardt for. 

Det sier Berly Lund Grønning, leder for Pensjonistforbundet Oslo. 

Etter at regjeringen har innført en ny modell for beregning av boligverdi må 2 av 3 over 67 år som er bosatt i Oslo betale formuesskatt i 2026. 

Det viser tall Finansavisen har fått fra Skatteetaten basert på skattekortene som ble utskrevet i desember. Gjennomsnittlig får pensjonistene en formueskatteregning på 49.520 kroner. 

I alt 56.855 personer i pensjonsalder har fått utskrevet formuesskatt i Oslo. Skatteetaten påpeker at tallene fra skattekortene bare er anslag. «Det er først når skatteoppgjørene for inntektsåret 2026 er ferdigstilt, at vi vet hvor mange som faktisk har fått beregnet at de skal betale formuesskatt», heter det i e-posten fra Skatteetaten. 

Likevel gir tallene en god pekepin på situasjonen: 

24 prosent flere over 67 år er antatt å måtte betale formuesskatt i hovedstaden sammenlignet med dem som faktisk betalte det i 2024, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Boligverdi avgjørende

Markedsverdien på primærboligen utgjør den klart største delen av den totale formuen for personer over 67 år, viser en rapport fra SSB fra 2023.

Den reviderte boligverdimodellen har økt antall boliger over 10 millioner kroner med rundt 40 prosent. De aller fleste av disse ligger i eller rundt Oslo. 

Det er økningen over dette knekkpunktet på 10 millioner kroner som bidrar til det dramatiske hoppet i formuesskatt for mange.

Spesielt gjelder det for dem som har nedbetalt bolig. 

– Vi som er pensjonister ble opplært i at det var lurt å gå inn i pensjonisttilværelsen uten gjeld, for da ville pensjonen strekke lenger, sier Grønning. 

På landsbasis betaler rundt 1 av 3 over 67 år formuesskatt i 2026, tyder skattekortene på. Her har 355.087 personer fått utskrevet formuesskatt.

Mister bunnfradrag

Nordea Private Banking har fått mange henvendelser fra fortvilte boligeiere etter at skattekortene for 2026 ble sendt ut, og den største gruppen er pensjonister.  

– De har typisk nedbetalt lån, og har bodd i samme bolig i mange år. Flere har lave pensjonsinntekter, sier Linda Hjelvik Amsrud, leder for advokatene i Nordea Private Banking.

– Noen av dem har mistet partneren sin, og må dermed dekke alle utgiftene alene med en liten pensjonsutbetaling, i tillegg til at de nå bare får ett bunnfradrag i formuesskatten, sier hun.

Tidobling

Enkelte av kundene som har tatt kontakt med Nordea har fått ekstreme utfall.

Hun trekker frem et eksempel der en kunde fortalte at den nye boligverdimodellen økte anslått omsetningsverdi på boligen fra 12 millioner til 44 millioner kroner. Den enslige pensjonisten som eier boligen var gjeldfri. Utover den nedbetalte boligen hadde hun rundt 800.000 kroner i bank og verdipapirer, og fikk sin formuesskatt økt fra 27.400 kroner i fjor til ca. 257.000 kroner i år, altså nesten en tidobling.

– Dette høres jo helt ekstremt ut?

TIDOBLING: – Enkelte har fått en tidobling i formuesskatt, sier Linda Hjelvik Amsrud i Nordea Private Banking. FOTO: Nordea

– Dette er selvfølgelig ytterpunktet, og vi har kun sett et par eksempler som har hatt en tilsvarende justering i boligverdien, og dermed en stor økning  i formueskatt. Men det er flere av de som har kontaktet oss som har fått nærmere en dobling av den beregnede markedsverdien av boligen sin. Og når de da kommer over 10-millionersgrensen øker konsekvensen betraktelig.

– Dette berører ikke bare de såkalt rikeste, dette berører den alminnelige kvinne og mann i gaten som har en bolig sentralt i Oslo, eksempelvis, sier hun.

– Rett og slett engstelige

Også Pensjonistforbundet har fått flere henvendelser. 

– De som tar kontakt med oss er rett og slett engstelige, sier Berly Lund Grønning, leder for Pensjonistforbundet Oslo.

– Vi i pensjonistforbundet har reagert både på at dette kom plutselig, at det slår urimelig ut for mange, og at en del opplever at den nye verdsettelsen er feil, sier hun.

– Det har ført til at mange er både bekymret og forvirret.

Hun påpeker at de ikke er noe nytt at pensjonister som eier egen bolig betaler mye i formuesskatt. 

– I 2023 betalte pensjonister til sammen 9,4 milliarder i formuesskatt, av totalt 29 milliarder. Så vi sto allerede da over en tredjedel, påpeker hun.

– Det er mange pensjonister som har god råd, men det er også mange som har minstepensjon. Snittpensjonen i Norge er mellom 300.000 og 400.000 kroner, og da har man ikke så mye fleksibilitet. En pensjonist kan ikke bare ta en ekstrajobb eller spørre sjefen om lønnsforhøyelse. 

Slik beregnes formuesskatt på bolig

Skatteetaten benytter en SSB-modell for å anslå verdi på boligen, basert på opplysninger om boligen og området. Denne kalles beregnet markedsverdi.

Når formuesskatten skal beregnes gis det en verdsettelsesrabatt for primærbolig.

Primærbolig med beregnet markedsverdi under 10 millioner kroner:

Formuesverdi: 25 prosent av beregnet markedsverdi.

Eksempel: Bolig med 10 millioner i beregnet markedsverdi har formuesverdi på 2,5 millioner.

Primærbolig med beregnet markedsverdi over 10 millioner kroner:

Formuesverdi: 25 prosent av 10 millioner pluss 70 prosent av beregnet markedsverdi over 10 millioner kroner.

Eksempel: Bolig med 20 millioner i beregnet markedsverdi har formuesverdi på 9,5 millioner.

Sekundærbolig:

Formuesverdi: 100 prosent av beregnet markedsverdi.

Formuesskatten er på 1 prosent av formuesverdien, eller 1,1 prosent for formuer over 21,5 millioner kroner.

Formuesskatt betales på nettoformue, altså fratrukket gjeld. Bunnfradraget er på 1,9 millioner kroner. Et ektepar har to bunnfradrag, altså til sammen 3,8 millioner kroner.

Grønning påpeker at det er paradoksalt at regjeringen i 2023 lanserte «Bo trygt hjemme-reformen», som skulle sikre en trygg tilværelse i egen bolig for eldre, mens mange i denne gruppen nå får en skattesmell for å bo i boligen de selv eier.

– Vi forventer at regjeringen rydder opp, og at ingen eldre blir presset ut av boligene sine, sier hun.

Flere i Oslo

Det er ikke bare de over 67 som er rammet i Oslo. Skattekortene viser at 151.000 personer i hovedstaden, uavhengig av alder, ligger an til å betale formuesskatt i 2026. Det er en økning på 22,6 prosent fra 2024.

På landsbasis viser skattekortene at 730.000 personer uavhengig av alder må betale formuesskatt i 2026, det er en økning på beskjedne 1,5 prosent.

Det betyr at det i landet utenom Oslo har blitt færre som må betale formuesskatt i 2026, mens det i Oslo altså har blitt langt flere.

– Også en gruppe yngre som bor sentralt, for eksempel midt i Oslo, merker dette på kroppen selv om de har noe gjeld, sier  Linda Hjelvik Amsrud i Nordea. 

– Med den nye verdsettelsesmodellen har den skattemessige verdien av boligen økt betraktelig fordi den havner i den kategorien av de dyre eiendommene som ligger over 10 millioner kroner, der verdsettelsesrabatten bare er 30 prosent. For disse slår endringen mye ut, og skattemessig formue blir potensielt vesentlig høyere.

Har lovet endring

Da statsbudsjettet ble lagt frem anslo Finansdepartementet at den nye modellen ville øke inntektene fra formuesskatten med 435 millioner kroner. I januar viste nye anslag fra SSB at inntektene fra formuesskatten kan bli 500 millioner kroner mer enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet.

– Når utslagene er så store er det riktig at vi endrer innretningen, men vi trenger litt tid til å vurdere hvordan. Men prinsippet er at staten ikke skal tjene på omleggingen. Vi skal gå i null, sa Stoltenberg til DN. 

Det er foreløpig uklart hvordan dette skal gjøres. 

– Mange er bekymret for hva dette faktisk betyr for dem økonomisk. Flere uttrykker uro for kostnadene, og for om de vil kunne bli boende i boligen sin fremover med det nye kostnadsnivået. Noen er også bekymret for at dette kan slå ut i økt eiendomsskatt i tillegg, noe som forsterker uroen, sier Amsrud i Nordea. 

Oppdaterte tall fra SSB viste at i alt 40.100 personer anslås å få en skatteøkning på 10.000 kroner eller mer. Disse står for 899 millioner kroner av i alt 1,56 milliarder av de forventede økte skatteinntektene. Disse personene har i snitt fått en økning på 22.400 kroner.