Kraftig provosert etter formuesskattehopp
Da Anna-Carin Westberg åpnet skattekortet, økte formuen på papiret med 87 prosent – og formuesskatten med 204. Nå reagerer pensjonisten kraftig på politikernes råd om å «bare belåne boligen».


– 17. desember hørte jeg Tonje Brenna (leder for Aps stortingsgruppe, red. anm.) på nyhetene. Da sa hun at i 2026 skulle alle få det så mye bedre. Samme dag fikk jeg tilsendt skattekortet, sier Anna-Carin Westberg.
Westberg er pensjonist, bor alene på Frogner i Oslo og har som mange andre fått et skattesjokk da hun så hva effekten av Statistisk sentralbyrås nye boligtakseringsmodell fikk å si for henne. Hennes skattemessige formue økte med 87 prosent, mens utskrevet formuesskatt steg hele 204 prosent.
– Da skrev jeg en Messenger-melding til Brenna, en ganske krass én. Det var kanskje litt barnslig, men jeg ble provosert, noe svar fikk jeg ikke, sier hun.
– Stoltenberg flåsete
Etter nyttår har det vært mye medieoppmerksomhet rundt den dramatiske økningen i formuesskatten, spesielt for pensjonister med nedbetalte boliger i dyre områder. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) deltok i «Debatten» på NRK og ble konfrontert av to pensjonister som var svært fortvilet over situasjonen de hadde kommet i. Her tok Marthe Hammer (SV) og Mímir Kristjánsson (Rødt) til orde for at pensjonistene med de dyre boligene kunne ta opp lån for å betjene skatten.
– Jeg synes Stoltenberg opptrådte svært flåsete. Han sa at det er opp til enhver hvordan man løser det, sier Westberg.
Slik beregnes formuesskatt på bolig
Skatteetaten benytter en SSB-modell for å anslå verdi på boligen, basert på opplysninger om boligen og området. Denne kalles beregnet markedsverdi.
Når formuesskatten skal beregnes gis det en verdsettelsesrabatt for primærbolig.
Primærbolig med beregnet markedsverdi under 10 millioner kroner:
Formuesverdi: 25 prosent av beregnet markedsverdi.
Eksempel: Bolig med 10 millioner i beregnet markedsverdi har formuesverdi på 2,5 millioner.
Primærbolig med beregnet markedsverdi over 10 millioner kroner:
Formuesverdi: 25 prosent av 10 millioner pluss 70 prosent av beregnet markedsverdi over 10 millioner kroner.
Eksempel: Bolig med 20 millioner i beregnet markedsverdi har formuesverdi på 9,5 millioner.
Sekundærbolig:
Formuesverdi: 100 prosent av beregnet markedsverdi.
Formuesskatten er på 1 prosent av formuesverdien, eller 1,1 prosent for formuer over 21,5 millioner kroner.
Formuesskatt betales på nettoformue, altså fratrukket gjeld. Bunnfradraget er på 1,9 millioner kroner. Et ektepar har to bunnfradrag, altså til sammen 3,8 millioner kroner.
Hun har vært i kontakt med flere banker, og alle sier at kundene må ta individuelle valg. Det samme svaret får Finansavisen – bankene kan ikke komme med generelle råd, og oppfordrer enkeltpersoner til å ta kontakt med sin kunderådgiver.
Linda Hjelvik Amsrud i Nordea Private Banking påpeker at det ikke er sikkert at alle kan få et lån:
– Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, basert på kundens alder og familiesituasjon, sier hun.
– Nedverdigende
Westberg tror mange vegrer seg for å søke om lån.
– Hvor enkelt er det for kanskje lett demente 80–90-åringer å gå til banken for å ta opp lån for å betale formuesskatt? I tillegg synes nok mange av disse at det er nedvergende å innrømme at de ikke har penger til å betale, sier hun.
Går pensjonister i banken og ber om råd, kan seniorlån være en mulighet. Da betaler man ingenting på lånet mens man lever, men renten løper og akkumuleres, slik at rentes renteeffekt gir stort utslag.
KLP, Obos, BN Bank, Sparebanken Norge og en del mindre banker har dette produktet i dag. Lånerenten på seniorlån hos KLP er i dag 6,6 prosent.
Vanligere er rammelån der kunden kan velge om man betaler på lånet eller bare lar det øke, men da kommer låneforskriftens bestemmelser inn om blant annet betjeningsevne inn.
Lån må betjenes
Linda Hjelvik Amsrud i Nordea påpeker at lån kan være en dårlig løsning.
– Problemet er jo også at hvis man tar opp et lån, så skal det jo også betjenes, og renter må betales. Så selv om et lån kanskje løser likviditetsproblemet i dag, hjelper det jo ikke hvis kontantstrømmen ikke er stor nok. Lån er potensielt en kvikkfiks, men hvis man ser det store bildet fremover i tid er det viktig å legge en mer helhetlig plan på hvordan man kan innrette seg på en god måte.
Hun tror også at det sitter svært langt inne hos pensjonistene å ta opp lån.
– Pensjonistgruppen er naturlig nok opptatt av forutberegnelighet, de ønsker en oversiktig og enkel økonomi. For dem er det å ta opp et lån belastende, og noe de som regel ikke ønsker. De har jo av en grunn ønsket å være gjeldfrie, det er for å ha en sikkerhet i bunnen.
– Føler meg lurt
Finansavisen har siden nyttår skrevet flere saker om gullpensjoner for samfunnstopper og offentlige ansatte. Disse er langt bedre enn det personer i privat sektor får. I tillegg beregnes det ikke formuesskatt av de opparbeidede midlene.
Opptjent innskuddspensjon fra privat næringsliv utbetales over 10 år, etter det må man leve på oppsparte midler om man skal ha mer enn den offentlige pensjonen.
– Jeg må si at jeg føler meg litt lurt. Man blir oppfordret til privat sparing til pensjonsalderen, så kommer en brutal formuesskatteøkning over natten, sier Westberg.
– Privat sparing får full formuesberegning på fremtidig pensjon, og selv utleieboliger som en del har brukt som pensjonssparing lønner seg ikke når den har fått null skatterabatt. Det er mye som svir for oss pensjonister, sier hun.
Eiendomsskatt forsvant
Westberg er fra Sverige, og der forsvant formuesskatten i 2007. Eiendomsskatten ble endret året etter.
Den ble erstattet av en kommunal avgift, som ga reduksjon i skatten for rundt 70 prosent av husholdningene og et skattetak.
Dette er for 2026 på 10.425 svenske kroner for eneboliger. Nybygde boliger får skattefritak de første 15 årene.
– Man så at spesielt på vestkysten av Sverige oppdaget nordmenn hyttemuligheter. Det presset prisene kraftig opp, og mange fastboende uten høye inntekter fikk eiendomsskatter de ikke klarte å betale. Mange solgte, og husene ble kun brukt av feriegjester. Da politikerne var på befaring i skjærgården, sto det store plakater mange steder «Sistemann slukker lyset», humrer Westberg.
– Dobbelbeskatning av bolig
Og mens formuesskatten er nasjonal, er eiendomsskatten kommunal. En kostbar enebolig på Oslo vest får en sekssifret eiendomsskatt, mens rett over kommunegrensen til Bærum, er den null – her har politikerne valgt å ikke innføre denne skatten.
– Det er et prinsipielt spørsmål som jeg aldri har fått svar på, om det er lov å skattlegge samme formuesobjekt to ganger, både formues- og eiendomsskatt. Jeg kan ikke forstå at det er lov, sier Westberg, som har jobbet som revisor i mange år før hun gikk av med pensjon.
Og hun og mange andre frykter også at eiendomsskatten skal gå kraftig opp når SSBs nye takster legges til grunn.
– Det Stoltenberg også sa, er at mange har hatt for høyt skattegrunnlag og at dette nå er satt ned. Betyr dette at de i lang tid har betalt for mye formuesskatt? Har han tenkt å gi tilbake det? Det fikk vi ikke noe svar på, sier Westberg.
– Støre må oppjustere
Finansavisen skrev 2. februar at Jonas Gahr Støres privatbolig i Oslo har en skattetakst på 25 millioner, mens meglere mener at den reelle markedsverdien er 35 millioner.
– Skal Støre beholde sin troverdighet, må han benytte Jens «sikkerhetsventil» og justere opp skattegrunnlaget med 10 millioner og betale 70.000 mer i skatt. Og han og Jens burde ta seg en tur ut av Nordmarka og Stortinget og se hvordan vi gamle virkelig har det, sier hun.

