Fredag morgen innkalte finansminister Jens Stoltenberg til pressekonferanse om oppdatert modell for verdsetting av boliger. 

Da det i slutten av januar ble kjent at regjeringen hadde regnet feil, og at den nye boligverdimodellen ville gi staten ytterligere en halv milliard kroner i formuesskatteinntekter, lovet Stoltenberg endringer. 

Han startet pressekonferansen med å forsvare den oppdaterte modellen. 

– Det gamle systemet hadde flere mangler, sa Stoltenberg på pressekonferansen, og pekte på at mange boliger tidligere fikk feil beregnet verdi. 

Nå varsler han at grensen for hva som skal regnes som en dyr bolig heves  fra 10 til 14 millioner kroner. 

Det innebærer at primærbolig med verdi opp til 14 millioner kroner får en verdsettelsesrabatt på 75 prosent, mens delen over 14 millioner kroner får en verdsettelsesrabatt på 30 prosent. 

– Det vil dempe utslagene av omleggingen, sier Stoltenberg.

Endingen i terskelen betyr at en boligeier som betaler formuesskatt, og som har en beregnet boligverdi på 15 millioner kroner, nå isolert sett får redusert formuesskatten med 18.000 kroner. 

Det skyldes at boligen med beregnet boligverdi på 15 millioner kroner får nå en formuesverdi på 4,2 millioner kroner, mot tidligere 6 millioner kroner. 

Regjeringen foreslår også at det skal bli enklere å dokumentere en lavere markedsverdi dersom boligeier selv mener at modellen har beregnet for høy verdi. 

– Det er bare 15 prosent som betaler formuesskatt i Norge, sier Stoltenberg. 

Voldsom debatt

I snart to måneder har debatten om den nye boligverdimodellen rast.  8. januar fortalte Finansavisen om en pensjonist på 98 som fikk 70.000 ekstra kroner i formuesskatt.  Dette fremkom når boligeieren åpnet skattekortet, og oppdaget at primærboligen fikk en dramatisk økning.  En rekke tilsvarende historier ble delt, og debatten raste, både i befolkningen og blant politikerne. 

Bommet på tallene 

Den nye boligprismodellen ble varslet allerede i statsbudsjettet, og var beregnet å gi en økt inntekt fra formuesskatten med 435 millioner kroner. 

Men i slutten av januar  kom det frem at regjeringen hadde regnet feil, og at den nye modellen ville dra inn en halv milliard kroner mer enn ventet. De nye beregningene viste at 318.700 ville få økt formuesskatt på bolig, mens 276.400 fikk redusert regningen.

Nå var økningen på nesten en milliard kroner.

Da varslet Stoltenberg at han ville gjøre endringer. «Prinsippet er at staten ikke skal tjene på omleggingen. Vi skal gå i null», sa han til DN.

Han påpekte da at han trengte litt tid til å vurdere hvordan.

Flere kom med innspill til mulige løsninger:

Høyres Nikolai Astrup tok til orde for å heve grensen for «dyre boliger» til 15 millioner kroner eller 20 millioner kroner.

SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer argumenterte for at de ekstra midlene skulle benyttes til å øke minstepensjonen.

Begrunnelsen for det er at spesielt mange pensjonister er hardt rammet av endringen. Det skyldes at denne gruppen ofte har en nedbetalt bolig. Basert på de utskrevne skattekortene vil 2 av 3 pensjonister i Oslo betale formuesskatt i år. Samtidig er dette en gruppe som ofte har begrenset inntekt og likviditet.

Flere «dyre boliger»

Poenget med endringen var å gi en «riktigere» verdsettelse – særlig av dyre boliger. Det gjøres ved at grunnkretser brukes, i stedet for kommuner, for treffe lokale boligpriser bedre.

Utfordringen med den nye beregningsmodellen er at «vanlige boliger» i sentrale områder har fått en uforholdsmessig økning i verdsettelse, og at flere dermed kom over terskelen på 10 millioner kroner – noe som har medført en dramatisk økning i formuesskatt.

Rabatten redusert over flere år

Formuesskatten knyttet til bolig har økt over flere år. Frem til og med 2021 var det 75 prosent verdsettelsesrabatter på bolig uansett boligverdi.

Økt formuesverdi på «dyre boliger» ble foreslått av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet for 2022. Forslaget innebar da at primærbolig over 15 millioner kroner skulle ha en verdsettelsrabatt på 50 prosent.

En ukes tid senere overtok Støre stafettpinnen som statsminister, og da budsjettet var ferdigforhandlet, sammen med Senterpartiet og SV, var resultatet at dyre boliger var definert som boliger med boligverdi over 10 millioner kroner.