Men i fjor sank aktivitetsnivået på børsen. I 2022 ble tre selskaper notert på hovedlisten, og 13 på Euronext Growth. I tillegg ble det overført 14 selskaper mellom de ulike markedsplassene.

«Nedgangen er en naturlig konsekvens av usikkerheten i markedet. Selskapene er mer nervøse for å hente kapital og ikke alle klarer å hente penger», sa børsdirektør Øivind Amundsen til Finansavisen på tampen av fjoråret.

Nervøsiteten ser ikke ut til å ha gitt seg enda. Flere selskaper som opprinnelig siktet mot børsnotering i 2023 har lagt på planene på vent, og mange snakker om et usikkert kapitalmarked som må bedres før eventuelle noteringer. Men noen børskandidater har likevel troen på at de skal hente penger før året er omme og bli notert.

Vil på børs i 2023

Det er kun tre år siden selskapet Insulife startet opp i Forskningsparken i Oslo. Nå planlegger de børsnotering.

Bedriften er en del av helseinkubatoren Aleap i Forskningsparken. De utvikler en spray som tilfører insulin gjennom huden uten å bruke sprøyter.

– Jeg tror vi kan ha et produkt på markedet i 2026, sier Åge Nærdal, adm. direktør i Insulife. 

Helt siden oppstarten i 2020 har planen vært å ta selskapet på børs.

– Vi planlegger en børsnotering i løpet av dette året, under forutsetningen at kapitalmarkedet bedres. Det er ønskelig å gå på børs fordi vi har et betydelig behov for kapital for å gjennomføre en full legemiddelutvikling, forteller Nærdal.

I august i fjor gjennomførte Insulife en emisjonsrunde gjennom plattformen Folkeinvest, og hentet 25 millioner kroner.

– Emisjonen ble fulltegnet to døgn før tegningsvinduet lukket.

Foreløpig driver bedriften med utvikling av produktet, og produserte sine aller første sprayer denne uken. Den første kontrollerte, kliniske studien skal foregå denne våren.

– Dette er jo ikke et nytt legemiddel. Insulin har vært brukt i 100 år. Men vi må dokumentere måten det tas opp i kroppen på. Resultatene fra studien kommer til sommeren. Deretter skal vi gå i dialog med regulatoriske myndigheter i Europa og USA. Vi skal definitivt gå globalt, og ikke bygge selskapet organisk. Planen er å finne en stor, global partner vi kan samarbeide med, utdyper Nærdal.

Planlegger notering til høsten

Selv om noteringsboomen har lagt seg på Oslo børs, er ikke Insulife helt alene om å gå på børs i nærmeste fremtid. Teknologiselskapet Lilbit planlegger også å ta selskapet på børs. De spesialiserer seg på å utvikle elektronikk og programvare for hunder. De har hovedkontor i Trondheim og startet opp i 2017.

– I utgangspunktet planlegger vi en børsnotering nå i høst. Selskapet er i vekst og vi blir cash-positiv innen andre kvartal, så alt ligger egentlig til rette for at vi skal nå målet med en børsnotering, sier Morten Sæthre, adm. direktør og gründer i Lilbit.

– Hva er motivasjonen deres for å gå på børs?

– Det er todelt. For det første er vi en startup med helt ny teknologi som er i sterk vekst. Mange selskaper blir kjøpt opp av større selskaper, men vi ønsker ikke det. Vi tror børsnoteringen hjelper til med å etablere oss, og prøve å unngå å bli slukt av de store konkurrentene. Frem til nå har vi jobbet mot kunder i Norge, men en børsnotering hjelper til med å gå globalt. Nå beveger vi oss ut i Skandinavia, i løpet av sommeren skal vi sikte mot Europa og til høsten satser vi i USA. Vi stiller sterkere ute i markedet om vi er børsnotert. For det andre er det kapitalintensivt når vi pusher i alle disse markedene samtidig, så vi trenger å hente penger, utdyper Sæthre.

Våren 2022 deltok 15 selskaper i programmet kalt IPOready, som arrangeres av Oslo Børs og Euronext i samarbeid med Pareto Securities, Thommessen, PwC og Crux Advisers. Det ble arrangert i Norge for første gang i fjor, og en ny runde skal gjennomføres denne våren med elleve nye selskaper. Programmet rigger bedrifter før børsnotering, og Lilbit var et av selskapene som deltok i fjor. I tillegg var blant annet bedriftene Lumarine, Bertel O. Steen Power Solutions og Earth Science Analytics med.

– I et par år har vi planlagt for børsnotering i 2023, men om vi kan gå på børs avhenger av flere ting. Akkurat nå er det mye usikkerhet i markedet som tilslutt vil avgjøre om det tidspunktet blir rett for oss eller ikke. Vi utvikler også en helt ny teknologi, og det har tatt tid å optimalisere den. Børsnoteringen er derfor også avhengig av hvor fort vi vokser i løpet av året og om vi oppnår progresjonen vi ønsker i første og andre kvartal. Men enn så lenge er planen en notering i starten av fjerde kvartal. Det er målet, forteller Sæthre.

I første omgang vil de noteres på Euronext Growth, og eventuelt gå videre til hovedlisten senere.

– På Euronext Growth kan vi bygge organisasjonen samtidig som vi vokser.

I 2021 omsatte Lilbit for 4,7 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 667.000 kroner.

– I 2022 omsatte vi for totalt 8,8 millioner kroner i Lilbit og datterselskapet Lilbit ODM, så vi har fått en god vekst i inntekter samtidig som vi har lagt de store investeringene i produkt og produksjon bak oss.

– Hvordan gikk 2022 for dere?

– Vi har ikke hatt den veksten vi ønsket det siste året, men de siste månedene har vi fått gode indikasjoner for fremtiden. Produktet vårt kommer i flere butikker og vi har flere partnere.

Rigger selskapet for børs

Sjømatselskapet Villa Seafood Group er også et av selskapene som deltok på IPOready i fjor. Selskapet eier og utvikler sjømatvirksomheter i ulike deler av verdikjeden, og eksporterer bearbeidet sjømat til 30 land. Hovedkontoret ligger i Ålesund, men selskapet har også et deleid salgsselskap i USA. Villa Seafood Group er et av selskapene som har planlagt børsnotering i tiden som kommer. Men akkurat når det blir er usikkert.

– Vi jobber med å utvikle selskapet til å være klart for notering når eierne ønsker å trykke på noteringsknappen, sier Anders Hagestande, finansdirektør i Villa Seafood Group.

– Når tror du dere går på børs?

– Sjansen for at det skjer i 2023 er der. Det som vil trigge en notering for oss vil være om vi ønsker å gjøre lønnsomme prosjekter som vil kunne akselerere vår utvikling, men som har et større kapitalbehov enn vi kan klare med dagens kilder til finansiering.

Villa Seafood Group har også selskapet Organic Sea Harvest i porteføljen, som driver med oppdrett av økologisk laks i Skottland. De har også eierskap i foredlingsbedriften Arctic Filet på Senja.

– Hvis det oppstår en vekstmulighet i Skottland kan det bli aktuelt med børsnotering. Oppdrett er svært kapitalintensivt. Det kan også komme oppkjøpsmuligheter der det kan være interessant å gå på børs, forteller Hagestande.

Villa Seafood Group vil sannsynligvis først noteres på Euronext Growth, og heller gå videre til hovedlisten på Oslo børs etterhvert.

– Per i dag er vi et lite selskap i forhold til andre selskaper på hovedlisten. Emisjonen i fjor høst verdsatte oss pre money til 250 millioner kroner, og vi hentet inn 25 millioner, utdyper Hagestande.

I 2021 omsatte Villa Seafood Group for 957 millioner kroner, og hadde et ordinært resultat på 9,7 millioner.

– I november passerte Villa Seafood én milliard i omsetning i 2022, noe som ble feiret med kake. De siste fem årene har vi levert med en gjennomsnittlig årlig vekst på 23 prosent i Villa Seafood. Jeg kan ikke si hva vi landet på totalt i 2022 enda, men det var en god del opp fra 2021.

– Hvordan blir 2023 for dere?

– Villa Seafood jobber mest med bearbeidet sjømat, som for eksempel fileter og porsjoner, og i 2023 vil filetfabrikken som ferdigstilles i Nittedal gi muligheter for økte volum. For den økologiske lakseoppdretten i Skottland forventer vi høye priser, med bakgrunn i lavt globalt tilbud av laks. I USA er markedet i stor vekst. På toppen av det har vi etablert et nytt selskap som skal jobbe med å utvikle merkevarer, spesielt eksklusive arter som eksempelvis snøkrabbe, forklarer Hagestande.

Notering tidligst høsten 2023

Selskapet Greenstat er i samme båt som Villa Seafood. De sikter mot børs, men eksakt tidspunkt er per i dag ikke bestemt. Greenstat deltok også på IPOready hos Oslo børs i fjor vår.

– I løpet av 2022 har vi gjort flere grep for å gjøre Greenstat ASA børsklart. Gjennom deltakelse på Euronext sitt IPOready-program har vi fått innblikk i hva som kreves i et børsløp. Samtidig var det en milepæl å gjennomføre IFRS-konvertering av regnskapet, sier Vegard Frihammer, adm. direktør i Greenstat.

Det er et energiselskap som utvikler og investerer i grønne prosjekter og selskaper. Fokuset er på hydrogen, solenergi og vind. Selskapet ble etablert i 2015 og holder til i Bergen.

– Vi ser at kapitalmarkedet fortsatt er utfordrende, men vi mener likevel at det nå har stabilisert seg etter det største fallet innen grønne selskaper. For Greenstat som en langsiktig aktør er det ikke et mål å treffe en «hype», men å komme inn i et noenlunde stabilt marked, gjerne i en tidlig vekstfase.

I 2021 omsatte selskapet for 4,7 millioner kroner, og hadde et underskudd på 30,7 millioner.

– Vi har økt inntektene til 43 millioner i 2022. Det er ikke endelig revidert, men underskuddet ser ut til å bli på cirka 44 millioner, forteller Frihammer.

Selskapet har ikke landet på om det er best å gå for en notering på Euronext Growth eller om man skal gå direkte på hovedlisten.

– Med over 2000 aksjonærer og stadig modnere prosjekter er det flere argumenter som taler for børsnotering, men det må hele tiden veies opp mot ulempene og risikoen som følger med. Den største risikoen vil være å miste kontrollen på aksjekursen, samt at selskapet får en økt eksponering som kan ta fokus bort fra den daglige driften, utdyper Frihammer.

– Utover våren vil det bli jobbet aktivt med børsforberedelser med sikte på en notering tidligst høsten 2023, samtidig som det vil bli gjennomført en todelt emisjon i Greenstat i løpet av første kvartal i år. Først én mot profesjonelle investorer i februar, deretter en åpen runde mot private investorer i mars, fortsetter han.

Børsnotering på ubestemt tid

Mens noen bedrifter sikter mot notering på Euronext Growth eller hovedlisten til Oslo børs i løpet av året, har andre børskandidater satt planene om å gå på børs på vent på grunn av kapitalmarkedet.

Det gjelder for eksempel Fygi Technologies. Selskapet deltok i IPOready-programmet til Oslo Børs, men per i dag er det usikkert når en eventuell børsnotering vil skje.

– Vi vurderer notering for Fygi, men timingen kommer helt an på hvordan finansmarkedet utvikler seg. Per i dag virker ikke markedet for IPO-er så bra. Spesielt ikke for vekstbedrifter som oss. Vi en liten bedrift som skaleres opp, og for den type selskaper er det vanskelig å finne veien til børsen i dag. Både i forhold til hvordan det var for tolv måneder siden, og i alle fall sammenlignet med 2021, sier Amund Skaaden, adm. direktør i Fygi Technologies.

– Vi sitter litt på gjerdet, konkluderer han med.

Teknologiselskapet startet opp i 2016 og holder til i Moss. De har utviklet en teknologi for selvbetjente betalingsløsninger til butikker. Kunder skal kunne kan gå inn i en butikk, plukke opp varene, skanne varene med egen mobiltelefon og gå ut av butikken.

– Med en børsnotering kan vi få en bredere investorbase. Vår tanke er at en børsnotering er den beste måten å henvende seg til kapitalmarkedet på, forteller Skaaden.

Fygi Technologies er tilstede i Norge, Sverige og Tyskland, og de har utviklere i Warszawa. Selskapet har gjennomført pilotprosjekter med blant annet Europris, Mester Grønn og Follestad, og nylig leverte de en ny selvbetjeningsløsning for Narvesen-kjeden. I 2021 omsatte selskapet for 1,5 millioner kroner, og hadde et underskudd på 4,8 millioner.

– Vi var med på programmet til Oslo børs fordi vi var nysgjerrige. Det er jo en målsetning for mange oppstartsbedrifter å gå på børs. I fjor startet vi opp en del prosesser og forberedende øvelser for å være klare til børsnotering, utdyper Skaaden.

Norske Evoy produserer elektriske båtmotorer til både proff- og fritidsmarkedet. De var også en av bedriftene i IPOready-programmet i fjor. Men Evoy har ingen ikke konkrete planer om en notering i løpet av 2023.

– Markedet tilsier at å gå på børs i dagens marked ikke nødvendigvis er det beste for selskapet. Derfor har vi ikke påbegynt noen offisielle prosesser, men vi utelukker heller ikke notering. Hvordan 2023 blir er vanskelig å spå, sier Leif A. Stavøstrand, adm. direktør og medgründer i Evoy.

Bedriften omsatte for 9 millioner kroner i 2021, og hadde et underskudd på 24 millioner.

– Hvorfor deltok dere i programmet til Euronext?

– Jeg hadde et reelt ønske om å lære mer om prosessen for å ta riktige valg, og vi ble anbefalt å søke. Høsten 2021 hadde mange anbefalt oss børsnotering og vi var kommet langt i prosessen, men i dialog med styret ble det bestemt å avvente. Vi har derimot ikke stengt døren, og har rigget selskapet slik at vi kan gå på børs raskt – selv om det ikke er høyest på prioriteringslisten nå.