Denne saken sto i Finansavisen 17. oktober 2016
NØTTERØY, VESTFOLD: - Vi respekterer Google og ser opp til dem. Men vi kan levere det tilsvarende som Google på våre områder, og det gjør oss til underdog. Vi har ekstremt høy kompetanse og kan måle oss med dem, sier Stian Andreassen, daglig leder i Digital Garden.
Det begynner å mørkne, og bare to av de 24 ansatte i Digital Garden er igjen på jobb i den gamleskipsredervillaen som ligger i en løvtreallé på Nøtterøy.
Den ene er Andreassen, den andre er en IT-fyr med skjegg, langt hår og en sacco-sekk. Herfra driftes 107.000 domenenavn og rundt kvart million norske epostkonti.
Digital Garden
| (Mill. kr) | 2015 | 2014 |
| Driftsinntekter | 40,7 | 36,6 |
| Driftsresultat | 3,5 | 0,7 |
| Resultat før skatt | 3,9 | −0,2 |
| Årsresultat | 2,2 | −1,2 |
Eiere: Holmen Gruppen, der Andreas Holmen er største eier (50%), Erling André Bergquist (45%), egne aksjer (3%), Stian Johannes Andreassen (2%). |
- En farlig kombinasjon
Finansavisen har akkurat spurt hva som er den største trusselen mot bedriften Digital Garden, som doblet omsetningen sin mellom 2013 og 2015.
Et stykke frem i tid vurderer Andreassen at det er Googles enorme markedsmakt. I en gitt situasjon kan Google kombinere rollen som markedets dominerende søkemotor med å gå såkalte hosting-firmaer som Digital Garden i næringen.
- Google sitter med en ekstrem makt. Hvis de kombinerer synligheten på Google med kjøp av hosting-tjenester fra samme firma kan det være en farlig kombinasjon for bedrifter som vår, sier Andreassen.
- Derfor er det et kappløp om tid. Vi må komme ut med nye ideer og tjenester, og i utgangspunktet er det ingen grunn til at vi ikke skal kunne konkurrere med Google.
Nummer to i Norge
Bedriften Digital Garden er resultatet av en fusjon for to år siden, mellom hosting-bedriftene Uniweb og FastName. I dag er Digital Garden en av 346 norske bedrifter som tilbyr registrar-tjenester.
Domeneshop, One.com, Pro-ISP og Webhuset er andre selskaper i samme marked. Markedsleder i det norske markedet er Domeneshop, som har 39,5 prosent.
- Forretningsidéen i dag er å tilby tjenester som tilgjengeliggjør kundene på nett. Vi hjelper først til med å finne en eller flere ledige nettadresser, for deretter tilby lagringsplass for hjemmesider og e-post tilknyttet disse.
Merkenavnene Uniweb og FastName dekker til sammen omtrent 10 prosent av markedet, sier Andreassen.
Tjenesten bedriften utfører, er å forvalte og fornye kundenes domenerettighetene overfor Norid, som er et datterselskap av Uninett, som i sin tur eies av Kunnskapsdepartementet.
Norid driver registeret for norske domenenavn, og alle domenenavn direkte under .no er registrert hos dem.
I Norge skal alle.no-domener være knyttet til en registrar, og alle søknader om domenenavn skal sendes gjennom registraren. For å bli registrar må bedriften dokumentere teknisk kompetanse, avlegge en prøve og inngå en skriftlig avtale med Norid.
- Den typiske kunden vår er små og mellomstore bedrifter med fire-fem ansatte uten spesielle kunnskaper eller interesse for IT, sier Andreassen.
.no fortsatt etterspurt
Finansavisen fortalte i februar om elektrokjeden Lefdal, som i 1996 gikk glipp av muligheten til å få nettadressen Lefdal.no. Den adressen er det en tidligere søsterbedrift, Lefdal Installasjon, som sitter på. TV-er og hårfønere kan du imidlertid bestille deg på Lefdal.com.
Betydningen av å ha .no-domenet er imidlertid ikke hva det var, påstår bedriften.
- Jeg tror ingen som skal ha kjøleskap begynner å kjøpe elektroinstallasjon i stedet bare fordi de går inn på feil nettadresse, påsto kommunikasjonssjef Øystein A. Schmidt i februar.
Andreassen er uenig.
- .no-domenet er det viktigste i Norge, uten tvil. Det blir som et telefonnummer. Du kan selvfølgelig velge å tegne abonnement hos en svensk leverandør, men stort sett ønsker norske bedrifter å sikre seg .no-rettighetene til firmanavnet sitt pluss viktige produkter og merkenavn, sier Andreassen.
Han har så langt ikke sett den store etterspørselen etter nye nettadresser som .email og .website.
- Det kom frislipp av nye domene-endelser for to år siden. Vi forventet en kjemperespons, men det har aldri slått an, sier Andreassen.
Jobber med nye epost-tjenester
- Hvordan ser dere ut om fem år?
- Som selskap er vi ganske likt som nå. Vi prøver å holde på gründerkulturen og en jordnær kultur. Produktene vi selger vil nok ha forandret seg litt. Vi tilbyr nok fortsatt grunntjenester som hosting, men for å møte konkurransen har vi tro på å tilby nye tjenester på toppen, sier Andreassen.
- Hvilken type tjenester?
- Det kan for eksempel være nye epost-tjenester for sikker kommunikasjon. Mye har skjedd med kundenes bevissthet når det gjelder hvem som har tilgang til kundenes data.
- I tillegg ser vi en økt bruk av skytjenester, og der har vi et hårete mål om å sette Norge på kartet, legger han til.
