– Jeg skal med glede svare på dine spørsmål om noen dager. Bare purr hvis jeg glemmer deg, svarer investor Christen Sveaas når vi kontakter ham om hvilket forhold han har til sine hunder. 

Sveaas er midt i kampens hete om fremtiden til det gjeldstyngede rederiet Solstad. Der står han på den ene siden, mens den Sveits-utflyttede milliardæren Kjell Inge Røkke er på andre siden. Det har utviklet seg til litt av et bikkjeslagsmål. Sveaas har sågar figurert i pressen lettere fritidsantrukket og med både én og to hunder ved sin side.

Kapital har snakket med et knippe personer om deres forhold til den firbente. Sjelden har vi fått bedre logrerespons. 

En svensk adelig kvinne sa en gang til Kapital: “En hund er den eneste kjærligheten man kan kjøpe for penger.”

– Fem elghunder 

Vel må Kapital innrømme at det måtte en liten godbit til for å få Sveaas til å adlyde. 

– Jeg har fem elghunder, norsk elghund grå, sier Sveaas. 

Vi snakker her altså om Norges nasjonalhund, eller selveste “urhunden”, hvis egenskaper er hardfør, viljesterk, våken, modig, lojal og leken. I fjor var rasen Norges sjette mest populære. 

– Jeg har elghundene på hytta i skogen, og jeg jakter elg med dem, forteller Sveaas.

De fem firbente er mellom 1,5 og 12 år gamle. De heter Balto, Troy, Zappa, Tin Tin og Rex.

– Dette er jo jakthunder, og om vinteren er de med på skitur flere ganger i uken i line. De bor i hundegård og får mat og kos inni hytta hver dag.

– Hva har du lært av å ha hund?

– Når du er snill, litt streng og gir hunden mye kjærlighet og sosialiserer den, får du veldig hyggelige og snille hunder, forteller Sveaas.

Kapital var invitert til Sveaas’ hytte for å møte de fem elghundene og deres eier. Men snøstormen den aktuelle dagen med evakuering av t-banen i Oslo og stenging av Gardermoen, førte til at vi med tungt hjerte snudde idet vi nærmet oss Sinsenkrysset. Løsningen ble et privat bilde, som du ser her. 

Professor Johnsens 

Selv de hardeste negler blir ofte softe når det kommer til de firbente. Mange som har gått på NHH i Bergen, har erfart Thore Johnsens raljeringer over de mykere disiplinene ved høyskolen. Den tidligere finansprofessoren, nå professor emeritus, gikk stadig rundt inne og røkte med en hund trofast ved sin side. Men det var ikke en schæfer eller en annen tøff hund, som man kanskje skulle tro, men en stor og lys golden retriever. Kanskje ikke helt ulik sin eier, utseendemessig, vel å merke, får vi tilføye.

Johnsen er en kjær kilde for mange journalister fordi han gjerne bjeffer i vei når han blir spurt om saker relatert til finans. I fjor høst slo han tilbake mot DNB-kritikk. “Bankene taper når rentene stiger. Journalister og politikere mener det motsatte. DNBs samfunnsoppgave er å tjene penger,” uttalte han til Finansavisen. 

Johnsen har ikke besvart vår hundehenvendelse. Ett sted går kanskje grensen. 

– Stella er med overalt

Når vi først er inne på DNB: Kapital støtte tilfeldigvis på tidligere konsernsjef i storbanken, Svein Aaser, på et apotek på Aker Brygge. Det vil si, vi oppdaget først en søt cognacfarget snute. Det viste seg å være den irske setteren Stella.

Et par uker senere slo vi på tråden til Aaser, som nå har litt ulike styreverv, for å høre hvilket forhold han har til hund.

– Jeg er gjerne med på ditt opplegg, svarer Aaser med det samme.

– Vi har alltid hatt hund, og våre fire barn har til sammen åtte hunder! Min kone Kari og jeg har den irske setteren Stella. Navnet ble lansert av min hustru. Stella er vel tre år gammel. Hun er med overalt og er meget snill og vennlig, forteller Aaser. 

Aaser forteller at tispen brukes til jakt og på gode turer i friluft. 

– Er hun er god jakthund?

– Stella er en fremragende jakthund, sier Aaser.

Han er litt mer tilbakeholden med å fortelle hva de betalte for henne. Aaser sier at de betalte vel markedspris for henne. På Finn er prislappen på de fleste irske setter-valpene 20.000 kroner. 

– Stella er verdt hver krone, sier Aaser.

Helt bløt er han dog ikke:

– Hun får ikke være i senger eller møbler. 

Sendte bildet av kameratens hund

Klesgründer og milliardær Ola Mæle er også glad i irske settere. I forbindelse med en rypejakt for noen år siden sendte han et bilde av en irsk setter som solte seg i høstfarger da Kapital kontaktet ham om en sak. Den viste seg å tilhøre en kamerat av Mæle. Nå har han ikke besvart Kapitals henvendelse om han selv har en firbent. 

Nasjonalmuseets styreleder Maria Moræus Hanssen og samboer Klaus-Anders Nysteen har med sikkerhet en irsk setter. Vespa bykset på Kapitals fotograf da vi var invitert hjem til dem på Frogner for å avmystifisere det å kjøpe kunst i fjor vår. 

– Hun blir så glad når det er besøk, unnskyldte Moræus Hanssen lett den gangen. 

Nysteen la til at hunden bare var 18 måneder gammel, hvorpå Moræus Hanssen spurte om Vespa ikke hadde vært 18 måneder veldig lenge. 

– Mest en kosehund

Et annet sted på Frogner, også kalt maktelitens paradis, bor en annen hundeglad mann, og som også er begeistret for både bydelen og Norge. 

– Jeg skal aldri flytte til Sveits, erklærte eiendomsinvestor og milliardær Carl Erik Krefting overfor Kapital i høst. 

Tidligere bodde han nærmere marka og gikk mer i kondomdress. Nå er det skreddersøm og Frogner som teller. Og hund. “Carl Erik har med seg hunden sin overalt,” sier en sentral kilde i miljøet for næringseiendom. 

Krefting er rask med å presisere at det ikke er hans hund, men familiens, når vi tar kontakt. 

– Den heter Snickers og er 12 år gammel. Snickers er normalt med min kone på kontoret på hennes klinikk. Den er utdannet terapihund, men er mest av alt en kosehund, skriver han i en SMS. 

Snickers er med ham på jobb når den ikke er på hans kones kontor. 

– I Carucel har den tittelen CDO (Chief Dog Officer). Min sønns hund Kokos er på Carucels kontor hver dag og har tittel av Assistant CDO. Snickers har to senger hjemme. Når vi er på reise eller lignende, passer barn og svigerbarn den med største glede, sier Krefting. 

Alt annet enn et hundeliv, med andre ord.

– Snickers er en investering i livsglede og ingen kostnad, presiserer Krefting.

– Oppkalt etter auksjonsrekord

Sveaas og Krefting deler i tillegg til hundeglede også pasjon for kunst. 

De har begge handlet mye kunst hos auksjonshuset Blomqvist, som eies av Elisabeth Vik Forsberg. 

Hun og ektemannen Knut Forsberg er også glade i hund og har en dvergschnauzer. Valget falt på rasen fordi venner av dem har den, og den ikke røyter. Dessuten: 

– Det er mye hund i lite format, sier Vik Forsberg om Theodor Kittelselen, til daglig Theo, altså dvergschnauzeren.

– Theo er oppkalt etter vår store suksess og auksjonsrekord Theodor Kittelsen, forteller Vik Forsberg. 

Blomqvist har satt to rekorder med bilder av Kittelsen. I 2018 ble “Guldhornet” klubbet for 12,8 millioner kroner. Kapital kunne avsløre at Christen Sveaas vant budrunden mot Petter Olsen. I 2020 ble “Andersnatten” solgt for 14 millioner kroner pluss omkostninger. 

Superpopulær på jobb

Theo er 2,5 år og er helt svart i pelsen. 

– Han er vår andre dvergschnauzer, den første ble hele 16 år og åtte måneder, forteller hun. 

Theo er en familie- og selskapshund. 

– Han koser seg i en seng i hver etasje og er aldri oppe i vår seng. På Blomqvist, hvor han også har en seng, er han blitt superpopulær og er mye med på jobb, sier kunsteksperten. 

Mens hun har stålkontroll på vurderinger og tilslag, er tallene for Theo mer ulne. 

– Vi minnes vi betalte rundt 25.000. Jeg har ikke tenkt på hvor mye han koster i drift, men det er mange kroner!

– Hva har du lært av å ha hund?

– En som alltid er glad i å møte meg og helt avhengig av meg. Noen ganger litt i veien, så da gjelder det å ha store barn i nærheten som avlaster med pass, sier hun.

Kapital treffer Vik Forsberg og datteren Andrea, som også er involvert i butikken, på en kunståpning under skrivingen av denne artikkelen. Andrea er rask med å vise frem bildet av Theo og forteller at alle i familien har dvergschnauzeren som bakgrunnsbilde på mobilen.  

Politisk godbit

Apropos bilde: Image. Ikke bare kan hunden være en festlig pelsdott som sidekick i livet. For noen fungerer Fido også som PR-magnet. Bare spør Michael D. Higgins, presidenten i Irland. Hans lodne Berner sennenhund (han hadde inntil i fjor to stykk), som fotfølger sitt statsoverhode og eier på jobb, har gått viralt utallige ganger. Ikke rart, der den på videoer med tusenvis av visninger sitter stolt, endog urolig, ved siden av presidenten under taler og andre offisielle anledninger, med presidentens hånd hvilende på sitt myke hode. 

For hva kan vel være bedre enn en stor, lodden og søt alperedningshund ved sin side for å manifestere seg selv som politisk good guy?

Higgins er for øvrig ikke alene om å nyte godt av pelskledde. Og det er altså ikke bare finansfolk som digger dogs. 

Vi kan nevne i fleng hva gjelder kjente forhold mellom hund og politiker: Barack Obama og den portugisiske vannhunden Sunny, Winston Churchill og puddelen Rufus, samt Emmanuel Macron og labrador/griffon-miksen Nemo. Sistnevnte er mest kjent for å ha pisset på peisen i det franske presidentpalasset under et innslag på lokal-TV. Alle stadig avbildet i PR-materiale.

Dette er aldeles ikke kun et amerikansk, britisk, fransk eller irsk fenomen. Ei heller forbeholdt politikken. De fleste har fått med seg at hotellkongen Petter A. Stordalen stadig dukker opp med schæferen Tage og norwich-terrieren Inez. “Hjertet mitt fylles av glede når jeg ser kjærlighet og vennskap mellom disse to,” skrev Stordalen på Instagram før jul.

“Bruken” er meget bevisst og “limited”. Når Kapital kontakter ham for å høre om han kan stille og fortelle oss litt mer om hvilket forhold han har til de(n) firbente, er svaret klokkeklart: “Vi gjør gjerne et intervju med Kapital, men når det gjelder hunden, gjør vi så mye på SoMe at vi synes det holder,” skriver pressesjef Ida Holen i Strawberry. 

Nu vel. 

Pels på kontoret

Synd, trist, leit. 

Voff, voff, voff. 

Ikke alle hunder kan være med på alle greier. 

President Joe Bidens schäferhund Commander ble eksempelvis kastet ut av Det hvite hus i oktober, etter gjentatte biteepisoder.

Arbeidsplassen er for de aller fleste norske hunder i sengen – hjemme. På mange arbeidsplasser er den beste kjæledeggen den som passer på huset hjemme. Hjemmekontor i sengen. 

Allergier, preferanser og arbeidets natur. Ikke alt spiller nødvendigvis på lag med at det å ta med sin firbente på arbeidet. Forståelig nok. 

Det er sykt stress å sjekke inn en tre kilos chihuahua som bagasje om du er forskalingssnekker på byggeplass. Eller en stående irsk setter om du er kurator i fuglesamlingen til Naturhistorisk museum. Og ingen har lyst til å være eier av labradoren som spiser opp lunsjen til regnskapssjefen i kontorlandskapet. Ei heller være den som er kilden til røytet pels i kaffekoppen til allergikeren. 

Noe er imidlertid i hundens favør. Nemlig forskning. Den sier at pelskledde er gode greier på jobb. De gir mindre stress, flere studier har vist at samhandling mellom hund og menneske kan bidra til å aktivere velværehormonet oksytocin – hos begge parter. Og ikke bare det: En studie fra Central Michigan University i USA konkluderte eksempelvis med at hunder på jobb forbedret samarbeid mellom kolleger. Ikke dårlig. 

Noen bedrifter er så overbevist av hunders gode sider at de har gjort den til en del av sin strategi i business. Mars Norge – ja, de som produserer sjokoladen ved samme navn, samt en mengde hundefôr og annet snacks, skal vite – holder til på Skøyen og kan skilte med kontorlokaler skreddersydd menneskets beste venn. 

Allerede på sine nettsider vil de at du skal vite dette: “Mars tror at en bedre verden for kjæledyr er en bedre verden for alle, og vi tenker at det er en verden hvor flere kjæledyr er velkomne på flere steder – inkludert på kontoret.” 

Når vi kontakter selskapet, er også de raske med å svare. Mars’ corporate affairs-ansvarlig for Nord-Europa, Katrine Grytter, tar telefonen fra Danmark. De har hatt sin hundevennlige policy så lenge hun kan huske. 

– Det kan virke ganske rosenrødt å høre det, men vi har ikke opplevd noe annet enn gode sider ved å legge til rette for hunder på jobb. Det er ikke mange utfordringer, sier Grytter. 

– På kontoret i Oslo har vi eget hundehotell, hvor hundene kan settes inn for å hvile, men du finner dem som oftest hvilende ved eierens arbeidsstasjon. 

Dansken snakker varmt om de firbentes rolle på kontoret.

– Ordningen genererer glede både for eier, hund og alminnelig ansatt. Hundene er en samtalestarter som skaper nye forbindelser. Det er nyttig hos oss, da vi praktiserer endel hjemmekontor i en hybridløsning i kombinasjon med arbeid på kontoret.

Hun forteller videre at mengden hunder på kontoret og hjemmekontoret har økt siden coronapandemien, da mange ervervet valp på den tiden. Statistikken bekrefter den trenden. 2021 ble et toppår for antall registrerte hunder hos Norsk Kennel Klub (NKK), med over 37.000 individer. 

Orden i hundesakene

Men en kan ikke bare slippe hunden løs. Fido på kontoret krever orden i sysakene. Grytter forteller at de har en egen avtale, en egen pet policy som gjelder for alle. 

– Hunden må være over tre måneder, vaksinert og sosialisert. Eieren har ansvaret. 

Og ikke alle hunder passer inn på kontoret, som i det nevnte tilfellet med Joe Bidens Commander. 

Dyret må naturligvis trives med det, og det skal være rolig og oppføre seg ordentlig, sier Grytter. 

– Som de ansatte altså? fniser Kapital. 

– Ja, lees det på dansk i andre enden av røret. 

– Gjester kommenterer ofte hvor rolig det er på våre kontorer. Jeg tror hundene skaper en egen ro. De har i seg selv en beroligende effekt på folk. Det blir et behagelig inneklima, fortsetter Grytter. 

– Hva med hundene, hva synes de?

– Jeg tror de liker det. De føler seg viktige, siden de også blir hilst på, og føler seg godt passet på. 

– Er det noen ulemper? 

– Nei, vi har ikke det. Men det skjer jo uhell. Men det tørker vi opp. Noen ganger sier de voff, men det er ikke noe negativt å si. Vi har heller ikke opplevd problemer med allergi. I intervjuer nevner vi vår policy, hvis noen sier det ikke passer, så forholder vi oss jo til det. Og skulle noen ha problemer, har vi en egen meldingstjeneste hvor man anonymt kan sende inn sin mening. 

Svenske tilstander

Det er ikke bare i Norge og Danmark at de liker hund. I Sverige er det ulovlig å la hunden være alene hjemme mer enn seks timer hver dag. 

Og siden hunden er menneskets beste venn, vel, så må arbeidsgiver også tilpasse seg. På hovedkontoret til det prestisjefylte konsulentselskapet BCG i Stockholm, som ligger like ved Kungsträdgården hvor kontorleien er skyhøy, har firmaet ikke bare dedikert et rom eller hotell, men laget en helt egen etasje til hundene til selskapets kloke hoder.

– Det er egentlig ganske koselig å komme dit, sier en av de ansatte på BCGs kontor i Oslo til Kapital. 

Elin Hurvenes leder det britiske selskapet Chair Mentors International, som leverer mentorer til toppledere, og er partner og også styreleder i selskapet. Hun begynner å le når Kapital forteller om hva BCG har gjort i Stockholm.

– Det er jo helt fantastisk. Det skal jeg jammen nevne for noen av mine britiske kontakter, sier hun. 

Den norske kvinnen forteller om en gang da hun passet hunden til datteren sin, og den slapp fra seg et bittelite bjeff mens hun var på telefonen med en konsernsjef i et av FTSE 100-selskapene, altså de største selskapene målt etter verdi i Storbritannia.

– Han sa: “Elin, jeg hører hunden din bjeffer. Jeg anser vår samtale for avsluttet.” Da skjønte jeg at jeg hadde krysset en grense jeg absolutt ikke burde ha krysset, og at jeg aldri måtte gjøre det igjen. Jeg er avhengig av å være proff, sier Hurvenes.

– Livsstilsvalg 

Hurvenes deler tispen Blueberry, eller Blue, med datteren sin. Hunden er en cavapoo, som er en blanding av King Charles cavalier spaniel og puddel, og ble tatt med fra London da hun – hunden – var ett år gammel i 2016.

– Det var litt styr, hun var jo engelsk og måtte bli norsk. Det er ikke helt rett frem å ta med dyr fra ett land til et annet, sier Hurvenes. 

– Det både å ha hund, og det å dele på en, er et livsstilsvalg for min del. Jeg mistet kjæresten min gjennom 20 år, og Blue ble en veldig fin trøst i årene etterpå. Jeg passet henne mye i starten. Nå deler vi på Blue. Det er ordning som fungerer godt for både datteren min og meg. Vi jobber veldig mye begge to og hadde ikke hatt anledning til å ha en hund alene uten å måtte sette den mye på kennel, selv om mange med jakthunder gjør det hele tiden, sier hun.

Blue veier syv–åtte kilo og sitter stort sett alltid på fanget, en klassisk lap dog.

– Da hender det kanskje at hun titter opp og noen kan se henne når du har møter på Teams?

– Nei, etter episoden med bjeffingen og konsernsjefen i FTSE 100-selskapet sørger jeg for at det ikke skjer. Jeg glemmer aldri at jeg hadde et møte med en belgier på Teams og en papegøye var med. Jeg klarte ikke å få med meg noe av det som skjedde i møtet. Blue ligger av og til ved siden av meg på en stol, men ser jeg antydninger til at hun skal varsle om noe, holder jeg munnen hennes igjen.

– Går det alltid bra?

– Ja, ja. Blue er jo veldig liten, sier hun. 

Hurvenes mener Blue tror at hun er noe noe mer enn en hund og krever å få ha det som oss mennesker. 

– Er vi hos andre, hopper hun opp i sofaen med en gang. Det er jo ikke alltid helt heldig. 

– En engelsk setter ved sin side

I kontorkomplekset Via i Vika i Oslo sitter mange jaktglade. En som traver inn og ut der jevnlig sier at det sjelden er hunder å se.

– Det handler jo også om allergi og slikt. Man kan ikke ta med en hund på jobben, mener han. 

– Det jo mange som har satt bort bikkjene sine og bare bruker dem til jakt, sier han.

I fjor sommer intervjuet Kapital bergenseren Per Gunnar Strømberg Rasmussen, konsernsjef og deleier i Strømberg Gruppen i Bergen. Han fortalte at han har en setter på “barnehjem” på Geilo, hvor han også selv har et jaktterreng.

En investor mener at meglerhuset Fearnleys Securities i Barcode har lagt til rette for hund på jobb. Sjefen Peter Wessel, som selv har en engelsk setter, sier at det ikke stemmer helt. 

– Det er ikke noen spesiell kultur eller tilrettelegging for hund hos Fearnleys. Dette hører nok fortiden til, da Hans Rasmus Astrup selv var på kontoret, ofte med en engelsk setter ved sin side, sier Wessel.

Eieren Astrup gikk ut av tiden i 2021. 

– Jeg anbefaler at du tar kontakt med Torstein Tvenge eller Jan Haudemann-Andersen, som begge er ivrige jakt- og hundefolk, sier Wessel.

Tvenge ønsker ikke å stille i artikkelen. Haudemann-Andersen sier han skal tenke litt på det. Vi hører ikke noe mer før deadline. 

Begge har hytter på Geilo. 

Kapital har hørt rykter om at det finnes et motstrømsbasseng til settere på en hytte på Geilo. Vi har ikke klart å komme til bunns i den saken.