Denne testen ble første gang publisert i november 2018.

Det er kilde til uendelig diskusjon og ganske sikkert en del frustrasjon. For noen er det et av livets mysterium. For andre er det mer en teoretisk øvelse, men likevel viktig. For hvilken sportsbil er egentlig best? 

Det er en diskusjon å ha rundt møtebordet etter at PowerPoint-presentasjonen er lagt ned og desktopbildet sniker seg frem. Det er ikke bilde av et siklende barn – det er drømmebilen som er avbildet på jobb-PC-en. 

Les også

Finansavisen Motor kårer: Årets bil 2019

Til tross for at 2019 ble elbilens år, er det bensindrikkende sportsbiler med heftige kjøreegenskaper som vinner årets kåring.

LEKKER PROFIL: Ikke alle er enig i Aston Martins design foran og bak, men i profil er den lekker. Foto: Håkon Sæbø

Sportsbiler prates det også om rundt peisen med bena hevet og haglene knekket. Det diskuteres etter en squash-match eller over noen øl på byen. Sportsbildiskusjonen er alltid et forfriskende relevant tema.

Flere veier

For mange er svaret åpenbart. Valget lander på en Porsche 911, og der står du støtt og urokkelig. Riktignok er det etterhvert blitt flere fine sportsbiler der ute, erkjenner du ydmykt, men Stuttgarts stolthet leverer der det teller – slik 911 alltid har gjort. 

Det finnes ingen sportsbildiskusjon uten den nesten irriterende gode, men kanskje litt kjølige og pragmatiske 911-en.

RASK: Porsches PDK-girkasse er en av de beste på markedet. Noen tredje pedal savner du ikke. Foto: Håkon Sæbø

Den er praktisk, rask, fornuftig og minst provoserende av alle slike biler. En grå 911 på vei nedover en regntung gate skaper ikke oppstandelse. 

Det er bare en eller annen lege, advokat, arkitekt eller noe annet passelig etablert og øvre middelklasseaktig som er på vei til jobb. Ingenting å se her, nei.

Les også

Testet på norske veier: James Bonds Aston Martin

Aston Martin DBS Superleggera yter sitt beste på varm asfalt. Da er det godt å ha noe å glede seg til gjennom vinteren.

Og skulle det være en Porsche 911 Carrera 4 GTS, som i denne testen, er det tvilsomt at særlig mange går i spagaten av den grunn. På tross av at dette muligens er en av Porsche aller beste 911-er for tiden. 

Noen vil kanskje hevde at Carrera 4 GTS er den modellen som best balanserer 911-ens varierte egenskaper. 

ALCANTARABONANZA: Porwsche 911 GTS leveres med dette litt snodige stoffinteriøret. Du kan også velge skinninteriør, om du foretrekker det. Foto: Håkon Sæbø

Det er kult med senterboltfelger selvfølgelig, men hva så? En 911 er en 911, og når den ikke er kanarigul – som Carrera T-en vi testet tidligere i år – er bilen lett å overse. Kanskje for lett?

Se og bli sett

Er du av den overbevisningen, må 911-ens motstander i denne testen være noe for deg. Mercedes-AMGs 4,0-liters V8 under panseret lager langt mer bråk enn det de stakkarslige eksosrørene antyder, og i drama og oppsyn er Aston Martin Vantage en sikker vinner. 

Det er en bil som ikke behøver lite subtile James Bond-referanser i kjennemerkene eller en spesielt frisk farge. Slikt kan i visse kretser oppfattes som vulgært.

Samtidig er det noe iboende bøllete ved den. Du merker det umiddelbart etter å ha hoppet ned i førersetet, for det er en barsk kjørestil du inntar når du kler på deg denne britiske bilen. Sittestillingen er så komisk lav at det å bykse rett fra en Vantage til en 911 krever velvilje. 

FIN LYD: Selv om motoren nå er turboladet, er det mye lyd å glede seg over hos Porsche. Foto: Håkon Sæbø

Porschen er oversiktlig som en VW Golf i forhold. Sittestillingen føles underlig høy i det tyske setet, noe den egentlig ikke er.

Men det er kult å sitte lavt. Det er sportslig, og det igjen gjør Aston Martin Vantage mer sensasjonspreget enn konkurrenten. Skal du ut å imponere en intetanende passasjer, er det definitivt en Vantage med sitt umiskjennelige AMG-brøl du skal ha.

Interiøret er forøvrig også interessant. Testbilen er kledd i alcantara på omtrent alle synlige overflater, og det skaper en intim atmosfære. Her er det båre koselig og alvorlig. Liker du det ikke, finnes det flere farge- og materialvalg til å kle mer konservative krefter.

SØMMER SEG: Kontrastsømmer er litt kult og litt vulgært, men mange liker det. Foto: Håkon Sæbø

 En Aston kan matche grønn oilskin eller sort skinnjakke. Porschen oppfattes som mer seriøs. Den er en stram Hugo Boss-dress med presist snitt.

Logikk

Aston Martin lages for hånd, noe onde tunger vil ha til å være noe negativt. Men det er svært lite negativt over nye Vantages indre.

 Selve kvaliteten er for det meste upåklagelig og designen ganske så spenstig. For entusiastene må det være en sann glede at britene endelig har parkert sitt gamle og elendige

Les også

BMWs mest brautende: Vulgær og herlig

Bayern, Tyskland: BMW X6 med tørst V8 og over 500 hestekrefter er først og fremst ment for russere og amerikanere. Men om du virkelig vil skille deg ut, passer den i Norge også.

multimediesystem.

Tidligere slektet det på Volvo, men føltes av en eller annen grunn litt mer fiklete. Nå er det meste av elektronikk levert av Mercedes-Benz, og det er utelukkende positivt. 

Selv om symbolene på klimaknappene er lempet rett over fra en hvilken som helst Benz, er instrumentpanelet unikt for Aston Martin. Det er digitalt, lekkert og selvforklarende.

MYE SOM FOREGÅR: Interiøret i Aston Martin Vantage ser kanskje litt rotete ut, men når du sitter bak rattet er det riktig så trivelig. Foto: Håkon Sæbø

Det kan låte som om Astons nye bil trekker ifra tyskernes bidrag i denne duellen, og det stemmer faktisk litt når interiøret betraktes. Porsche 911 – ryddig og logisk som den jo er – begynner å føles litt gammel nå. 

Skjermen i midten er enkel å betjene, men samtidig ikke stor og imponerende. Den fremstår mer som en teknisk nødvendighet, snarere enn noe som skal forsterke det ellers så forlokkende ved bilen. Samtidig er det vanskelig å ikke la seg besnære av Porschens øvrige følelse av gjennomgående kvalitet.

Det er en ekstremt solid bil tyskerne tilbyr, og det er en velprøvd konstruksjon. Slik sett er det snodig at Aston Martin for eksempel ikke har fått orden på sine krøllete dørpakninger, som det kan late til at hver eneste bil har problemer med uansett hvor dagsfersk den måtte være.

Et annet illevarslende element å bemerke, er at de fargerike ledningene til den ene parkeringssensoren foran ligger eksponert, noe det er naturlig å anta at en grundig kvalitetskontroll hadde fanget opp.

Siste rest

De fleste er klar over at den såkalte 992, arvtageren til dagens 991, er like om hjørnet. På tross av dette fremstår Carrera 4 GTS som et svært attraktivt kjøp. Dessverre for Aston Martin er den også ekstremt tilfredsstillende å kjøre, selv om den ikke er ny. 

Testbilen fra Porsche er utstyrt med firehjulsstyring, og på svingete vei er den minst like presis og rask som nye Vantage. Veigrepet med firehjulstrekk er enormt og pulsen høy. Det kan virkelig som at det ikke finne noen grenser i Porsches GTS-modell, men det er det.

 Presser du hardt, dukker de opp, og selv da er 911 GTS snill og forutsigbar så lenge stabilitetskontrollen er på. Etterhvert som milene tilbakelegges blir det åpenbart at Porsche 911 Carrera 4 GTS er en bil omtrent hvem som helst kan kjøre veldig fort med. Bilen får det til å virke lett.

Les også

Håver inn på elektriske luksusbiler

Det blir tidenes rekordår for Jaguar Land Rover-forhandleren Insignia i Oslo. Resultatet øker med 250 prosent, men neste år blir tøffere, spår adm. direktør Thomas Øvreseth.

Over i Vantagen er det mer krevende å kjøre hurtig på våt asfalt. Det er tydelig at bakhjulstrekk ikke gir nok grep til å plante 510 hestekrefter i bakken. Likevel er bilens balanse på grensen til magisk, og styringen svært presis.

 Når veien først er tørr, danser du gjennom kurvene med spenst og lyst. Natten sniker seg på og turen blir lang, men du kjører og kjører. Vantage frister til å ta de riktig lange omveiene.

ALCANTARA! Testbilen har alcantara på omtrent alle tenkelige overflater. Det gjør støvtørkingen litt vanskelig, men gir samtidig en meget påkostet og spesiell atmosfære. Multimediasystemet er hentet fra Mercedes-Benz, og er velfungerende. Nappene på rattet som styrer kjørefunksjonene kunne imidlertid vært litt raskere til å reagere. Noen ganger må du trykke to gangen for å få ønsket kjøreprogram. Foto: Håkon Sæbø

Det føles aldri farlig å presse en Vantage, men passasjeren kan muligens oppfatte det slik. Bilen inviterer til uvanlig inspirerende kjøring, og det er den fantastiske lyden som gjør det til noe uforglemmelig. Gir etter gir tømmes. 

Hardt og brutalt tordner det som i et gammelt jagerfly. Sikkert er det at Vantages kjøreegenskaper ikke skuffer.

Parkert

Skuffe er forøvrig et ladet ord. Det skal mye til at dette ordet kan beskrive en Aston Martin, men på dragracebanen Gardermoen Raceway, på flanken av hovedflyplassens ene rullebane, kan det kanskje anvendes likevel.

Det er et ypperlig sted å uforstyrret ta bilder, men det faller seg også naturlig å foreta en uformell test av bilenes akselerasjon. Porschen har 450 hestekrefter ved 6.500 omdreininger. Dreiemomentet er på 550 Nm og toppfarten 308 kilometer i timen.

 Fra 0 til 100 km/t skal ifølge fabrikken gå unna på 3,6 sekunder med den hysterisk raske dobbeltclutchkassen. Aston Martin Vantage har 510 hestekrefter ved 6.000 omdreininger.

AUTOMAT: Aston Martin Vantage har en ZF transaksel automatgirkasse. Girene kan du velge med hendlene på rattet, eller la bilen velge selv. Foto: Håkon Sæbø

Dreiemomentet er satt til voldsomme 685 Nm, og fra 0 til 100 km/t hevdes å gå på 3,7 sekunder. Det buldrer varmt og dypt fra Vantagen. 911-en murrer utålmodig. Banen er åpen og bilene klare.

Mens Porschen har en dedikert launch control og PDK-kasse, belager Vantage seg på en bakmontert versjon av ZFs åttetrinnsautomat, som nesten alle europeiske luksusbiler leveres med. 

Men der kjøreprogrammet «Sport Plus» og full brems kombinert med full gass aktiverer Porschens launch control, kreves det mer involvering å få en god start i Vantagen.

 Den har ikke noe kløktig hjelpemiddel for å sette av sted raskest mulig, og dette blir så altfor tydelig under akselerasjonstestene. Porschen skvetter frem med et voldsomt tempo og regelrett knuser Vantagen gang på gang. 

Les også

Denne kan du kjøre i kollektivfeltet, men prisen er høy

Den lille bilfabrikken Lunaz lemper ut oljedryppende bensinmotorer fra klassiske biler. Resultatet er slående.

Bare en rullende start lar Vantage få en sjanse, og da ligger bilene omtrent likt helt til det må bremses.

Det er litt skuffende, men kanskje ikke så overraskende. Porschens firehjulstrekk har mye å si for grepet denne dagen, og siden dette er en uformell øvelse hvor dekk ikke er forvarmet og resultatet kun belager seg på visuell observasjon, er det ikke alvorlig at Porschen stikker av. 

Samtidig er det ofte under slike, mindre ideelle forhold, at du kanskje blir utfordret av en spesielt sprek, firehjulsdreven Tesla. Da er det ingen tvil om at nye Vantage – på tross av sitt mektige dreiemoment og høye effekt – vil bli frakjørt i lyskryssene.

SPENNENDE: Aston Martin oppleves sikke som et produkt fra Tyskland. Det i seg selv er en spennende fordel. Foto: Håkon Sæbø

Både dette, og i hvilken grad automatgirkassen fra ZF egentlig er rask nok for en bil av Vantages kaliber, kan diskuteres. Når haglene knekkes og skuldrene senkes, finnes det argumenter for at Vantage hadde fortjent en villere girkasse.

 Mercedes-AMG GT, som har lånt ut V8-motoren til Aston Martin, har interessant nok en hissig dobbeltclutchkasse, men samtidig hviner det i et nesten rettskårent førstegir. Slik mangel på komfort er det ikke alle som liker.

Snill og slem

Generelt er det ikke alle som liker en 911 heller. «For kjedelig», mener en tilfeldig person på en bensinstasjon, som ser testens to konkurrenter stå side om side. 

Uoppfordret slår den forbipasserende til med bombastiske meninger, og diskusjonen kunne fort vært i gang, hadde det ikke vært for at andre plikter tilsynelatende kaller.

ENKELT: Knappene brukes for å velge gir. Enklere blir det ikke. Foto: Håkon Sæbø

Denne personen, og flere med ham, har i alle fall ingenting å utsette på Vantages design, mens andre igjen bemerker at utseendet ikke på langt nær er britenes mest vellykkede. 

Spesielt foran er Aston Martin Vantage lett angripelig, og en heller svak oppfølging av den gamle V8 Vantages verdenskjente eleganse.

Om Porschens utseende ikke tilfredsstiller, vil omtrent ingen 911 falle i smak, og da er kanskje den diskusjonen over. 

MER ALCANTARA: Astons interiør er kledd i Alcantara over alt. Foto: Håkon Sæbø

Tro mot konseptet ser bilen «snill» ut forfra og «slem» ut bakfra, slik 911 har gjort siden tidenes morgen. Den forutsigbarheten gjør også gamle Porscher høyst ettertraktet, men lar det oppstå tvil om hvor gammel bilen er.

Slikt bekymrer ikke om du befinner deg i nye Aston Martin Vantage. Den har profilen til en heftig sportsbil, kjører som en heftig sportsbil og låter nærmest som en superbil. Vil du synes, ha det moro bak rattet og ikke er opptatt av å fremstå pragmatisk, er Vantage ditt valg.

Men uansett hva som måtte menes om Porschens pragmatikk, kan det ikke frarøves tyskerne at 911 Carrera 4 GTS er både raskere, billigere og mer praktisk enn testens Aston Martin Vantage. Ja, den er gammel, men 911-en er gammel og god.

PÅ TOPP MED LYD: Selv ikke de mest kostbare og raskeste Porschene låter like dundrende rått som nye Aston Martin Vantage. Det er noe spesielt med å ha en V8-er under panseret, og det vet britene veldig godt. Foto: Håkon Sæbø