Allerede i 2016 så Christoffer Andvig at banknæringen sto foran betydelige endringer med tøffere krav om å åpne opp for økt konkurranse på betalingstjenester.

Målet er å lage en markedsplass à la Apples Appstore for banker

Christoffer Andvig, Fintech Innovation-gründer

PSD2, som skal øke konkurransen mellom bankene, var på tegnebrettet, men gründeren med bakgrunn fra blant annet Klarna var villige til å satse alt på å utvikle en plattform med universelle tjenester (API-er) egnet for det ferske bankdirektivet og open banking.

Bankenes Appstore

– Målet er å lage en markedsplass à la Apples Appstore for banker, med tjenester som kobler sammen systemer og produkter på et nettverk av banker, sier Andvig.

Nenomics, som tidligere het BankBridge, er i dag eneste selskapet i Norge med lisens både som betalingsfullmektig og opplysningsfullmektig, gjerne forkortet til PISP og AISP.

Det betyr at selskapet kan tilby banker, fintech-selskaper eller andre aktører muligheten til å tilby betalingstjenester og andre tjenester innen betalings- og kontoopplysninger.

– Det kan for eksempel være et fintech-selskap som vil lage en nettbank, men med et helt annet grensesnitt enn det bankene gjør i dag. Vi legger også til rette for direktebetaling via faktura eller ERP-systemer gjennom et enkelt oppkoblingssystem til flere tusen banker, sier Andvig.

Selskapet regner med å ha full drift fra 1. kvartal 2020 med tjenester som betalingsdata til tredjepartsselskaper, for eksempel kredittopplysningsselskaper, samt konto til konto betalingstjenester for fakturaformidlere. 

Tjenestene fra Neonomics er allerede på plass og under testing hos flere kunder, og selskapet er i dialog med multinasjonale selskaper fra flere europeiske land. Utover Europa vil også tjenestene rulles ut i Sør-Korea, Japan, Australia og Singapore i løpet av 2020.

Har hentet 75 mill.

Hittil har selskapet hentet 75 millioner kroner fra investorer, i tillegg har de fått noe offentlig støtte fra blant annet Skattefunn.

Mesteparten av finansieringen kommer fra Sør-Korea fra investeringsselskapet Crescen ltd. Cresens representant var i Norge for å kjøpe laks, og var tilfeldigvis på et møte i selskapets kontor.

– Kort tid i forveien hadde vi gjennomført en due dilligence-prosess med en bank, men det føltes ikke riktig, så vi valgte å droppe den transaksjonen, sier Andvig, og fortsetter:

– Vi endte heldigvis opp med det koreanske selskapet på eiersiden, og uten dem hadde nok ikke selskapet eksistert i dag.

Konkurrent verdt 5 mrd.

Nå er selskapet på jakt etter investorer som vil være med på kommersialiseringen. Andvig sier, basert på allerede inngåtte kontrakter, at det er realistisk med en omsetning på 50–100 millioner kroner i 2020 og 200–300 millioner året etter. 

Selskapet ventes å kunne gå med overskudd fra 2021 med de planene som er lagt.

– Vår koreanske eier har sagt de vil støtte oss frem til vi er i mål med en større emisjon. Akkurat nå jobber vi med å hente inn rundt 200 millioner, hovedsakelig fra britiske og amerikanske investorer, sier Andvig.

– Til hvilken pris kommer dere til å sette emisjonen?

– Andre emisjoner vi har sett, gjort av selskaper vi mener ligger bak oss teknologisk, har ligget på 400–800 millioner kroner.

Sist Neonomics hentet penger ble selskapet verdsatt til 100 millioner kroner pre money.

Går tregt med Norge

I dag er 1.350 banker av cirka 7.000 europeiske banker koblet til Neonomics plattformen. Til tross for at betalingsdirektivet trådte i kraft den 14. September i år, er det fortsatt mange banker som ikke er klare.

Ifølge Andvig ligger noe overraskende britiske banker lengst fremme i PSD2-arbeidet.

GÅR TREGT: Med unntak av Nordea går open banking-arbeidet tregt i Norge, ifølge Christoffer Andvig i Fintech Innovation. Foto: Iván Kverme

– Norske banker er langt fremme på noen områder, som for eksempel bruk av betalingskort og nettbank, men når det gjelder å tilrettelegge for nye tjenester henger de langt etter, sier Andvig.

– Bankene har vært trege med å komme med API-ene, og overgangen fra testmiljø til produksjon går tregt, fortsetter han.

At det spesielt i Norge har vært en utfordring å få direktivet i gang, hevder han skyldes at Finanstilsynet har et vagt lovverk å forholde seg til, ifølge Andvig.

– Et ufullstendig lovverk og finanstilsynets mandat er en utfordring. Der tilsynet i Storbritannia har et bredere mandat som en tilrettelegger for innovative tjenester for banker og tredjeparter, har det norske tilsynet en rolle som en kontrollør, sier han.