Utvalgsleder i Havbruksskatteutvalget, Karen Helene Ulltveit-Moe, ble forelagt artikkelen med Kjell Bjordals kritikk mot lakseutvalgets arbeid og forslag i sin helhet, og bedt om å svare på kritikken og fire konkrete spørsmål. Hun slår kraftig tilbake og mener Bjordal ikke forholder seg til utvalgets fremstilling.
– Bjordal gir en misvisende fremstilling av utvalgets forslag. Utvalget leverer fakta og analyse på et prinsipielt grunnlag, sier Karen Helene Ulltveit-Moe til Finansavisen.
– Bjordal påstår at næringen har betalt dyrt for konsesjonene. Næringen har fått 80 prosent av konsesjonsmassen gratis av staten. Næringen har kun betalt markedspris til det offentlige for 3 prosent av konsesjonsmassen, hevder hun.
Begrenset naturressurs
Utvalgslederen står fast ved at havbruksnæringen utnytter en begrenset naturressurs som tilhører fellesskapet.
– Det er to forhold som begrenser ressursen. Naturen selv og myndighetenes regulering. Næringen har fått tidsubegrensede tillatelser til en verdi av omlag 200 milliarder kroner. Havbruksaktørene har for disse tillatelsene betalt omlag 7 milliarder til fellesskapet.
– Vårt skatteforslag handler om en legitim betaling for en eksklusiv rett til bruk av en naturressurs som tilhører fellesskapet, svarer hun.
Ulltveit-Moe er helt uenig med Bjordal i at hennes utvalgs foreslåtte grunnrenteskatt på 40 prosent vil skape uforutsigbarhet for havbruksnæringen og skade inntektsgrunnlaget for kommunene og velferdsstaten.
– Vårt forslag til skatteregime er treffsikkert og legitimt, tar hensyn til svingninger i lønnsomhet, gir stabilitet og forutsigbarhet for næringen, og gir havbrukskommunene stabile og forutsigbare inntekter, fastslår Ulltveit-Moe.
Taus om påståtte tap
Ulltveit-Moe ble spurt om utvalget hadde regnet på langsiktige økonomiske konsekvenser av å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent for havbruksnæringen før utvalget la frem forslaget. Hun ble også spurt om hva hun mener om Bjordals påstander om et tap på 300 milliarder i eksportvekst innen 2050, og om hun mener næringen fremdeles med ekstra særskatt vil ha forutsetninger på sikt til å nå regjeringens mål om 500 milliarder kroner i eksportverdier innen 2050.
Ulltveit-Moe svarte ikke direkte på spørsmål om økonomiske beregninger, og gjentok at utvalgets forslag gir stabilitet og forutsigbarhet for næringen, samt stabile og forutsigbare inntekter for havbrukskommunene.
