Tidligere leder av Ewos-konsernet i Cermaq, Kjell Bjordal, nå styreleder i Nordlaks, er svært kritisk til Havbruksskatteutvalgets forslag om en ekstra grunnrenteskatt på 40 prosent for oppdrettsnæringen.

– Jeg har vært i sjømatnæringen i over 20 år, og jeg ser godt svakhetene i utredningen og argumentasjonen. En grunnrenteskatt på 40 prosent vil mer enn halvere potensialet i havnæringene på sikt, hevder Bjordal til Finansavisen.

Forslaget er så dramatisk at inntektene knapt kan doble seg på 30 år, mens regjeringen har mål om en femdobling

Kjell Bjordal, Nordlaks

Kritikken har haglet fra sjømatnæringen etter at utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe 4. november overrakte Havbruksskatteutvalgets forslag om en overraskende høy grunnrenteskatt på havbruksnæringen til finansdepartementet for vurdering.

Les også

Vil ha 40 % lakseskatt, men kanskje ikke på land

– Jeg nekter å tro at alle de klokeste hodene i Norge jobber innen havbruk, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe, som vil ha en kontroversiell grunnrenteskatt på 40 prosent på lakseoppdrett.

Skyts mot Ulltveit-Moe

I et debattinnlegg i Finansavisen (se side 24 og 25) påstår Bjordal at «Lakseskatteutvalget forsøker å villede Stortinget med en rekke feilaktige påstander om norsk havbruk».

Han referer til at utvalget på side 89 i utredningen skriver at skattereglene bør være forutsigbare, objektive og prinsipielt forankret.

– Jeg mener at forslaget gir en helt uforutsigbar situasjon for kystnæringene og at forslaget er subjektivt. De lykkes heller ikke med å finne et nødvendig prinsipielt grunnlag. 

– Jeg tror det er derfor utvalgsleder, Karen Helene Ulltveit-Moe, argumenterer med politiske utsagn, i stedet for å levere fakta og analyse, og overlate til politikerne å drive politikk, sier han.

Les også

Hegnar om lakseskatt: - Det blir ikke noe av

- Markedet  og selskapene i oppdrettsnæringen, de tror ikke på de tullete politikerne i Krf, sier Trygve Hegnar.

Villeder Stortinget

Bjordal undres i debattinnlegget over hvorfor flertallet i utvalget, fire professorer og to advokater, hevder at «det spesielle med havbruksnæringen er at den nyter godt av en begrenset naturressurs nesten gratis».

– Prinsippet utvalget slår fast er at havet er en begrenset ressurs og at næringen er regulert av det offentlige. Med det som prinsipp kvalifiserer alle som driver næring på havet til grunnrenteskatt. Det kan bli helt ødeleggende.

Les også

– Bjordal gir en misvisende fremstilling

Utvalgsleder i Havbruksskatteutvalget, Karen Helene Ulltveit-Moe, slår kraftig tilbake og mener Kjell Bjordal ikke forholder seg til utvalgets fremstilling.

– Det er feil at laksenæringen ikke betaler for seg. Det spesielle med lakseoppdrett er at det er den eneste kystnæringen utenom oljenæringen som betaler grunnrente allerede for å drive næring på havet gjennom dyre konsesjonskjøp fra Staten, slår Bjordal fast.

Bjordal mener også at utvalget villeder Stortinget når de hevder at havet er «en begrenset naturressurs».

– Havområder i Norge er fem ganger større enn landområdet. Derfor er ikke havet en knapp ressurs, og lakseoppdrett bruker kun 0,1 prosent av arealet. 

300 milliarder i årlig tap

I debattinnlegget hevder Bjordal at «Det mest alvorlige er at skattemodellen utvalget foreslår har et fatalt skadepotensial. Ikke bare for kysten, men for hele velferdsstaten.»

Han sikter til at det er de blå næringene som har det største potensialet til å drive velferdsstaten fremover. Han mener regjeringens mål om en femdobling av eksportverdiene fra sjømat, fra 100 milliarder kroner i år til 500 milliarder årlig innen 2050, vil grunnstøte.

– Med grunnrenteskatt er det ingen mulighet til å nå halvparten av 500 milliarder en gang. Forslaget er så dramatisk at inntektene knapt kan doble seg på 30 år, mens regjeringen har mål om en femdobling.

– Norge vil på sikt tape 300 milliarder årlig med Ulltveit-Moes lakseskatt, dersom utvalgets skatteprinsipper innføres for næringsdrift på havet.

– Den foreslåtte grunnrenten vil skade velferdsstaten Norge. Forslaget vil slå rett inn i regjeringens egen politikk og mer enn halvere potensialet.

– Hvor får du 300 milliarder kroner fra?

– Hvis de politiske partiene godtar utvalgets kriterier for grunnrente på sjøen betyr det at alle de blå næringene, nye som gamle, kan ilegges grunnrente og nesten tredobling i skattenivået så snart de er lønnsomme.

– Den politiske risikoen blir uholdbar og både kapitalen og de klokeste hodene vil trekke mot andre næringer og land med normal bedriftsbeskatning. Målet om 500 milliarder i 2050 blir helt urealistisk, men kanskje kan vi nå 200.  

Bjordal trekker frem at regjeringens mål om en femdobling av eksportveksten vil kreve enormt med risikokapital. 

– Sektoren må investere flere ganger 500 milliarder på veien. Utvalget mener at investeringer som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt, slik at en overskuddsskatt på 64 prosent, som det ligger an til nå, ikke vil påvirke investeringsviljen.

– Dette er naturligvis teoretisk visvas. En nærmere tredobling av skattenivået for kystnæringene vil selvfølgelig redusere investeringsviljen og -evnen.

Les også

Professoralt skatteutvalg på ville veier

Skattemodellen som havbruksskatteutvalget foreslår har et fatalt skadepotensial. Ikke bare for kysten, men for hele velferdsstaten, skriver Kjell Bjordal.

Glemt å regne på det?

Bjordal mener også utvalget er helt ambisjonsløse i tankesettet for verdiskaping. 

– Utvalget har beregnet at enda en særskatt på havbruksnæringen vil øke de offentlige skatteinntektene med 7 milliarder kroner, eller 4–5 promille om du vil. 

GLEMT Å REGNE? Kjell Bjordal i Nordlaks stiller spørsmål ved om Ulltveit-Moes Havbruksskatteutvalg har glemt å regne på langtidskonsekvensene av å innføre 40 prosents grunnrenteskatt. Havbruksskatteutvalget, ved fem av dem. Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe i midten, flankert av Linda Nøstbakken (f.v.), Claire Winifred Armstrong, Vidar Christiansen og Grethe Fossli. Foto: Jone Frafjord

– Da må de ha glemt at nærmere 90 prosent av fellesskapets skatteinntekter er skatt som er avhengig av aktivitetsnivået; som inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, moms og normal selskapsskatt. 

– Hvis utvalget hadde regnet på den langsiktige negative effekten på aktivitetsnivået langs kysten, som følge av grunnrenteskatt på de blå næringene, hadde de selv måttet legge sin egen utredning rett i skuffen.

Han mener det ikke er mange prosents nedgang i aktiviteten før vinningen går opp i spinningen for fellesskapet.

– Norge vil gå glipp av store muligheter, og med en tredobling av skattenivået på kystnæringene blir det vesentlig mindre interessant for investorer.

Uenig om kloke hoder

Bjordal retter mer skyts mot utvalgsleder Ulltveit-Moe, som uttalte at hun nektet å tro at alle de klokeste hodene jobber innen havbruk.

– Kloke hoder må det ha vært siden man på kort tid, og mot alle odds, har klart å bygge en subsidiefri matproduserende distriktsnæring i Norge som er blitt landets viktigste eksportnæring basert på fornybare ressurser. Temmelig unikt i norsk industrisammenheng. 

– Oppdrettsnæringen står på egne ben i kontrast til landbruksnæringen som har store utslipp og er subsidiert av staten, legger han til.

Må ha svak krone

Flere som støtter utvalgets skatteforslag hevder at lønnsomheten er såpass solid at næringen tåler ekstra skatt.  

– Du er vel enig i at lønnsomheten har vært svært god for sjømatnæringen?

– Lønnsomheten er god og det er kjempebra. Jeg har vært med på gode tider og konkursras. Utfordringen er at kystnæringene er veldig volatile.

Bjordal sikter mot at lønnsomheten blant annet er avhengig av en svak kronekurs.

– Nå er alt som har med fisk å gjøre hjulpet av en veldig svak krone. Hadde eurokursen vært 8 kroner, som vi lenge har vært vant til, i stedet for 10 kroner som vi har nå, hadde mye av inntjeningen vært borte. Forslaget er historieløst og mangler fremtidsperspektiv, påstår Bjordal.