Så langt har ikke bankene vist vilje til å ta de grepene som er nødvendige i offshore service, men skjøvet problemene foran seg. I 18 restruktureringer begrenser bankenes gjeldsreduksjon seg til 2 prosent, ifølge en masteroppgave på NHH.
I midten av desember skrev Finansavisen at offshoremeglerveteranen Pål F. Nordgreen i Arctic Offshore ikke så noen vei utenom at bankene må ta megatap i kriserammede offshore serviceskipsrederier.
– De norske rederiene sliter med en enorm gjeld som ikke lar seg betale og lever på bankenes og kreditorenes nåde, sa Nordgreen. Hans vurdering var at store tap og avskrivninger i bankenes bøker må til for at rederiene skal overleve.
Norges Handelshøyskole-studentene Simon Skåland Brun og Kristian Breivik har nylig ferdigstilt en masteroppgave om krisen i offshore serviceskipsrederiene. De er helt enig med Nordgreen og sier at bankene, ikke eierne, sitter med nøkkelen.
Ikke forberedt
Som et ledd i arbeidet med masteroppgaven har de gjennomgått 18 restruktureringer i bransjen etter at oljeprisfallet rammet i 2014.
– I vårt utvalg har bankene foretatt en gjeldsreduksjon på fattige 2 prosent av total gjeld utestående til rederiene før restruktureringene startet i 2015, sier Skåland Brun.
Hans inntrykk er at bankene heller ikke synes å være forberedt på eller villige til å foreta gjeldskutt av betydning i neste restruktureringsrunde:
– De har bare sparket boksen noen år lenger ned i veien i påvente av at markedsforholdene skal bedres.
Skåland Brun og Breivik mener nedgangstidene for rederiene vel så mye er en strukturell krise som en syklisk nedgang og sier bankene «er nødt til å adressere markedsbalansen i nye runder med restruktureringer».
Men de er ikke veldig optimistiske og opplever at indikasjonene fra de restruktureringene som foregår nå tilsier at bankene vil fortsette med utsettelser på avdrag og forfall.
– Man kan dessverre ende opp med en ny omgang midlertidige løsninger på permanente problemer, sier Breivik.
FLÅTEN MÅ REDUSERES: Ifølge masteroppgaven må en tredjedel av skipene i Nordsjøen-flåten skrapes for at det skal bli balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet for offshore serviceskipstjenester. I dag har norske rederier rundt 600 slike fartøyer. Deler av flåten arbeider imidlertid i andre deler av verden. Foto: Ivan Kverme
På bankenes nåde
De to NHH-studentene har gjennomgått hver restrukturering i detalj og snakket med banker, obligasjonseiere og investorer som har jobbet med tilsvarende prosesser.
De har også vært i kontakt med Finanstilsynet om rederienes og bankenes nedskrivninger knyttet til den overflødige tonnasjen i markedet. Professor Thore Johnsen har vært deres rådgiver i prosessen.
– Istedenfor å kutte gjeld har bankene valgt å utsette avdrag og forfall. Det man oppnår da, er at selskapene overlever noen år til, men på bankenes nåde og ikke for egen maskin, sier Breivik.
DOF håper på løsning tidlig i 2020– Så lenge bankene hverken tar ut skip av markedet eller letter gjeldsbyrden for disse rederiene vil ikke markedsforholdene kunne bedres, sier Skåland Brun.
Han og Breivik venter ikke at markedet kan absorbere det antallet skip som offshoreflåten består av i dag.
– Restruktureringsspiralen brytes ikke før skip skrapes og gjeld slettes. Kapitalstrukturen i selskapene er dominert av bankgjeld. Av den totale gjeldsbelastningen til rederiene vi analyserte, sto bankgjeld for 86 prosent, sier Skåland Brun.
Obligasjonseierne er blitt tvunget til å redusere gjelden sin betraktelig, hovedsakelig ved konvertering til egenkapital, samt noe cash gjennom tilbakekjøp av obligasjonene til sterkt rabatterte priser.
En tredjedel må bort
I den nye runden av restruktureringer som nå er innledet, er det ikke lenger noe særlig obligasjonsgjeld igjen i selskapene.
– I dag er bankene de eneste som kan lette på gjeldsbyrden. Samtidig er det blitt enda klarere at offshoremarkedet ikke vil kunne bedres før det er ryddet opp i balansen mellom tilbudet av og etterspørselen etter skip. En tredjedel av skipene i Nordsjøen-flåten må skrapes, sier Skåland Brun.
– Det er begrenset hvor mange skip som kan gjøres om til brønnbåter eller redningsskip i Middelhavet, så ombygging vil gi minimal effekt. Siden det er bankene som sitter med pant i disse skipene, er det dem som må ta tapene skrapingen medfører, sier han.
Han og Kristian Breivik mener problemet er at bankenes nedskrivninger i sektoren ikke er i nærheten av å reflektere det verdifallet som egentlig har funnet sted.
– Bankene blir ikke tvunget til å skrive ned slik de burde, og da er heller ikke verdiene på porteføljene nedskrevet nok til at man kan akseptere å skrape skipene pr. nå. En gjennomføring forutsetter dessuten en selskapskonsolidering og et system for kompensasjon mellom kreditorene, sier Breivik.
– Men vi har ikke sett noen vilje eller ønske blant banker å koordinere et system for skraping eller et system for kompensasjon for skipene som skrapes seg imellom.
– Det tabloide svaret er vel egentlig at bankene ikke har gjort noe som helst, så dette vil ta tid, sier Breivik.
Komplisert struktur
En kompliserende faktor er at bankgjelden er delt inn i ulike fasiliteter som er tatt opp ettersom nye skip er blitt bestilt. Ulik løpetid på lånene og pant i forskjellige skip gjør at bankene bruker fryktelig lang tid på å enes seg imellom.
– Det ender som regel med at man ikke adresserer overkapasiteten i markedet i det hele tatt, men heller utsetter avdrag og forfall, sier Skåland Brun.
Han viser til at ingen banker vil «skrape» eget pant, og at det er viktig for bankene ikke å komme dårligere ut enn konkurrentene.
– Det har heller ikke vært aktuelt for bankene å realisere pantet sitt, da «brannsalg» ville innebære enorme tap, sier Breivik.
Et eksempel på det voldsomme verdifallet er Øystein Stray Spetalens Standard Drillings kjøp av en norskbygd, fem år gammel plattformforsyningsbåt til 80 prosent rabatt av nypris i sommer.
ARBEIDSHESTER: Plattformforsyningsskipene og ankerhåndteringsbåtene er Nordsjøens arbeidshester. På bildet et fartøy tilhørende Havila Shipping. Foto: Havila Shipping
