LANGHUS, AKERSHUS: – Vi er alene i verden om å sprøyte ugressmiddelet kun  der det skal: På ugresset. Asterix, roboten vår, er egentlig en blekkskriver på hjul. Nå skal vi splitte opp selskapet og skalere roboten vår for en global satsing, sier Øyvind Overskeid, styreleder og gründer i Adigo.

Adigo er et rådgivende ingeniørfirma som har industri og forskningsinstitusjoner som kunder. Bedriften har 23 ingeniører og betjener kunder som Photocure, Cisco og PGS.

For Adigo startet roboteventyret med en henvendelse fra foreningen for kålrotdyrkere.

Asterix, roboten vår, er egentlig en blekkskriver på hjul

Øyvind Overskeid, styreleder i Adigo

Foreningen ba forskningsinstituttet NIBIO om hjelp til å finne metoder for å fjerne ugress, og via forskerne havnet forespørselen hos Adigo.

Mer treffsikker enn flaskepost

Asterix skal løse et betydelig miljøproblem: En grønnsaksbonde kjemper mot ugress og bruker store mengder sprøytemidler. Med dagens teknologi sprøyter grønnsaksbonden både ugresset, jorden rundt og grønnsakene.

Den løsningen er omtrent like treffsikker som flaskepost, skrev Finansavisen i en større reportasje om Adigo og andre norske robotbedrifter i 2017.

– Ved hjelp av kunstig intelligens ser vår robot forskjell på nytteplante og ugress. Den skyter dråper med ugressmiddel bare på ugresset. Dermed kan en ordinær grønnsaksbonde bruke 95 prosent mindre ugressmidler med vår teknologi, hevder Overskeid. 

Grunnen er at kun ugresset blir sprøytet.

– I tillegg er metoden så skånsom mot nytteplanten at avlingen øker betraktelig. Forsøk i 2019 viser en avlingsøkning på over 40 prosent, legger han til.

Så langt har selskapet brukt 35 millioner kroner på teknologiutvikling. Av dette er 17 millioner kroner kommet fra EUs Horizon 2020-program.

De øvrige 18 millionene er en blanding av investorkapital samt tilskudd fra Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.

Finansavisen skrev i 2017 at Asterix etter planen skulle lanseres 12. juni i 2018. 

– Hvorfor er dere forsinket?

– Utvikling, testing og godkjenning av teknologien har tatt lenger tid enn planlagt. De første kommersielle robotene jobber på åkeren denne våren, svarer Overskeid.

Startet med rullestoler

Opprinnelsen til Adigo er at gründerne Øyvind Overskeid og Anders Erik Aker var kolleger hos rullestolfabrikanten Zenit, som ble kjøpt opp av Handicare i 1996. 

Da etablerte de Adigo for å utvikle teknologi for norske industribedrifter. 

– Vi ønsket å bruke kompetansen vår i industrien generelt, sier Overskeid.

Første store prosjekt ble utvikling av en elektrisk rullestol for HandiCare.

Josef Filtvedt kom inn på eiersiden i 2008. Han er gründer i Askim-baserte Dynatec, som leverer robotiserte produksjonslinjer til norsk næringsliv.

Fem år senere fikk gründerne Ole Kristian Kaurstad inn på eiersiden. Han er medgründer i fiskefarmasiselskapet Scan Aqua.

I mars 2019 solgte han bedriften til amerikanske Merck. Prisen var trolig mellom 200 og 400 millioner kroner.

Jakter norske investorer

Planen det kommende halvåret er å fisjonere ut Asterix i et eget aksjeselskap.

Det er trist hvis denne teknologien ender med å bli solgt til utlandet

Øyvind Overskeid, styreleder i Adigo

For å skalere Asterix-prosjektet internasjonalt vil Overskeid og kompanjongene hente rundt 50 millioner kroner fra norske investorer. 

En kombinasjon av dagens eiere og de offentlige investeringsfondene Investinor og Nysnø er én mulighet han ser for seg.

– Vi har et lite venturemiljø her i landet, og det er trist hvis denne teknologien ender med å bli solgt til utlandet og ender opp som en liten avkrok av et større konsern, sier han.

– Vi må bygge landbasert industri og skape våre egne, norske enhjørninger. Vi kan ikke bare kjøpe tomter i London, sier han, og viser til Oljefondets investeringer i utenlandsk næringseiendom.

Enhjørning, eller unicorn, er i sin tur en betegnelse på et privateiet selskap med en markedsverdi på én milliard dollar.

Etter emisjonen anslår Overskeid at Adigo Asterix, som det nye selskapet skal hete, vil ha en markedsverdi på 100 millioner kroner etter at kapitalen er kommet inn.

– Vi ønsker egentlig å få inn en engleinvestor. Asterix er klar for markedet nå, og vi er klare for å skalere og starte serieproduksjon, sier han. 

Innledningsvis blir produksjon av roboten hos Adigo på Langhus.

Gründerne tenker også å fisjonere ut et annet Adigo-prosjekt i eget prosjekt. Selskapet har gassturbinteknologi for å lage elektrisitet og varme av metan fra kloakkrensing.

Marked på 75 milliarder dollar

– Hvor stor kan Asterix bli?

– Teknologien har kjempepotensial. Det finnes prognoser på at roboter i landbruket vil omsette for 75 milliarder dollar i året i 2027. Alt handler ikke om sprøyting av grønnsaker, men det sier noe om skalaen.

TROR PÅ STORE TALL: – Teknologien har kjempepotensial. Det finnes prognoser på at roboter i landbruket vil omsette for 75 milliarder dollar i året i 2027, sier styreleder Øyvind Overskeid. Til venstre prosjektleder Anders Brevik. Foto: Anders Horntvedt

– Vi kan krysse av for mange megatrender og politiske honnørord: Automatisering, kortreist og bærekraftig landbruk samt økt etterspørsel etter grønnsaker på bekostning av kjøtt, legger han til.

– Hvorfor har ingen klart dette før?

– Vi har vært heldig med timing når det gjelder samfunnets økende fokus på naturen, grønnsaksdyrkernes desperasjon i ugresskampen og billig datakraft takket være mobiltelefonbransjen, svarer han. 

– Vi brukte over to år på å utvikle dråpeskyteteknologien, som er patentert, helt nødvendig, kostnadseffektiv og skalerbar, legger han til.

Selv regner Overskeid med å dele arbeidstiden i to fremover. Den ene halvparten vil han bruke på Asterix, mens resten går til øvrige teknologiprosjekter i Adigo.