Battista «Pinin» Farina hadde grunnlagt karosseriselskapet i 1930, og i 1961 overlot han selskapet i hendene til sønnen Sergio og svigersønnen Renzo Carli. Samtidig ble familienavnet offisielt endret fra Farina til Pininfarina, og selskapet endret også navnet til det vi kjenner i dag.
Andre generasjon forvaltet arven etter «Pinin» godt gjennom hele 1960-tallet, og han holdt et skarpt øye med virksomheten helt til sin død i 1966.
FIRESETERS SPORTSBIL: Ferrari 365 debuterte i 1966, noe som signaliserer at den har en 4,4-liters V12 fordi hver sylinder er 365 kubikkcentimeter. Modellen kom i en rekke varianter, og i 1972 kom 365 GT4 2+2, en fireseters familiebil med et helt nytt karosseri på et lengre 2.7-meters chassis. Ble laget i 521 eksemplarer frem til 1976 da den fikk større motor (4.4 liter) og ble kalt Ferrari 400. Karosseriet var karakteristisk for Pininfarinas stramme linjeføring på produksjonsmodeller utover 1970-tallet, både på sportsbiler, luksusbiler og mer vanlige produksjonsbiler. Foto: Ivar Engerud
Karosserimaker ble industrigruppe
Begge de to nye hadde formell ingeniørutdannelse og større fremtidsambisjoner enn den selvlærte karosserikunstneren Battista. De ønsket å gjøre mye mer ut av Pininfarina enn å designe spesielle utgaver i noen titall og småskalaproduksjon.
De ønsket å gjøre Pininfarina til et virkelig kraftsenter for både design, forskning og produksjon. Blant investeringene for fremtiden var en meget avansert vindtunnel som ingen av de andre selskapene kunne matche. Den åpnet i 1972, og det skulle fortsatt gå åtte år før verdenslederen GM fikk sin egen.
Pininfarina hadde utviklet seg fra en håndverksbedrift til et industrikonsern under Sergio Pininfarinas ledelse. Ønsket var å kunne designe og produsere større serier av spesielle modeller for flere produsenter, blant dem Fiat. En av disse var Fiat 130 Coupé fra begynnelsen av 1970-tallet. Det var en usedvanlig vakker bil. Coupéen deler svært lite med firedørsbilen med samme tallbetegnelse. Og med produksjonstall på knappe 4.300 i perioden 1972 - 1977 snakker vi om en sjeldenhet, samtidig som volumet var stort i Pininfarina-sammenheng. Karosseriet betegnes ofte som et av høydepunktene fra Pininfarina, med glatte flater og skarpe kanter.
FIAT-LUKSUS: Pininfarina hadde utviklet seg fra en håndverksbedrift til et industrikonsern under Sergio Pininfarinas ledelse. Ønsket var å kunne designe og produsere større serier av spesielle modeller for flere produsenter, blant dem Fiat. Foto: Karsten B. Melings
Designere, ingeniører og teknikere jobbet i et tett miljø som ved inngangen til 1970-tallet var i stand til å produsere rundt 25 prototyper i året! Ikke rart det dukket opp både bestillingsverk og egne Pininfarina-prosjekter på alle de kjente utstillingene i Genève, Frankfurt, Detroit, Paris, London, Brussel og hjemme i Torino.
Ekspansjon
Virksomheten vokste i omfang både innen bilindustrien og i andrevirksomhetsområder. Fabrikken i Grugliasco ble supplert med et eget forskningssenter i Cambiano, og Pininfarina hadde tett kontakt med flere produsenter både i Europa og USA.
Kontrakten med Ferrari fra 1952 forble selve juvelen i kronen for å vise hva Pininfarina kunne, og den ene lekkerbisken etter den andre rullet ut med deres berømte «f»-logo på forskjermene. Sergio haddet hele tiden en nær kontakt med Enzo Ferrari, og deres status som hoffleverandør besto urokket.
Samtidig bygget de produksjonsmodeller, gjeren Coupéer for Fiat, Lancia, Peugeot og sågar Rolls-Royce rundt designeren Paolo Martins stramme linjer utover 1970-tallet og inn på 1980-tallet.
Sergio og hans medarbeidere, med designeren Leonardo Fioravanti i spissen, kom opp med modernisering på Ferrari med 365 i mange utgaver og avledninger utover 1980-tallet. De kledde inn både frontmotor V12, midtmotor flat-12, midtmotor V6/V8 i ulike setekonfigurasjoner. Modeller som 512 BB, Testarossa, 308 GTB, 328, 348, Mondial, 456, F355 og superbiler som 288 GTO, F40 og F50 gjorde perioden frem til slutten av 1990-tallet til en ny gullalder i samarbeidet med Ferrari.
Men med bilprodusenter som satset stadig mer på å bygge opp egne ressurser på design og utvikling, skulle starten på det nye årtusen bli vanskelig for en etter hvert vaklende kjempe, men denne gang kan vi i hvert fall glede oss over noen av de mange høydepunktene av Pininfarina-design fra 1970 til slutten av 1990-tallet.
VERDENS DYRESTE: Pininfarina greide det kunststykket å selge inn hovedlinjene fra Fiat 130 Coupé også til Rolls-Royce. Camargue var et todørs karosseri bygd på samme base som Silver Shadow, men håndbygd hos Pininfarina og mye dyrere. Foto: Ivar Engerud
